Tasmania

delstat i Australia

Tasmania (forkortet TAS, på engelsk ofte kalt Tassie) er en øy og en delstat i Australia. Den ligger 240 kilometer sør for den østre delen av kontinentet, adskilt av Bass-stredet. Delstaten Tasmania omfatter øya Tasmania, som er verdens 26. største øy, samt 334 omkringliggende øyer.[3] Delstaten har 507 626 innbyggere (per juni 2010), hvorav nesten halvparten er bosatt i Hobart og nærliggende områder. Den har et areal på 68 401 km², hvorav hovedøya dekker 62 409 km².[4]

Tasmania

Flagg

Våpen

LandAustralias flagg Australia
StatusDelstat
Grunnlagt3. desember 1825
Oppkalt etterAbel Janszoon Tasman
HovedstadHobart
TidssoneUTC +10/+11
Retningsnummer03
Areal68 401 kvadratkilometer[1]
Befolkning539 590[2] (2020)
Bef.tetthet7,89 innb./kvadratkilometer
Høyde o.h.1 009 meter
GuvernørKate Warner
FørsteministerPeter Gutwein
Kart
Tasmania
42°S 147°Ø

Tasmania blir markedsført som nature state, som oversatt blir «naturlig delstat», eller også «naturlig tilstand», som «øya for inspirasjon»,[5] og A World Apart, Not A World Away (En annen verden, ikke all verden unna), med henvisning til delstatens store og relativt urørte naturomgivelser. Nesten 37 % av Tasmania består av reservater, nasjonalparker og verdensarvsteder.[6] Øya er 364 km lang fra det nordligste til sørligste punktet, og 306 km fra øst til vest. 36 % av Tasmania er i dag naturreservat. Den største byen i Tasmania er Hobart, som også er hovedstaden.

Historie

rediger
 
Møtet mellom europeiske kolonister og den australske urbefolkningen førte i mange tilfeller til konflikter og drap. Her sees de antatt fire siste aboriginer på øya Tasmania, deriblant den aller siste, Truganini, kledt i vestlige klær på 1870-tallet. Det var mellom 4 000 og 6 000 tasmanske aboriginer i 1803.
 
Tasmania er ei australsk øy skilt fra kontinentet av det 240 km breie Bass-stredet i nord. Hovedstad er Hobart i sør.
 
Sørøstkysten av Tasmania
 
Den danske kronprinsesse Mary (født 1972) kommer opprinnelig fra Tasmania.

De første menneskene kom til Tasmania mellom 29 000 og 14 000 år siden. Lenge var de tasmanske aboriginene de som levde lengst sør i verden. Det er funnet hulemaleri i huler i det sørvestlige Tasmania som er datert til å være 14 000 år gamle.

Den første europeer som så Tasmania var den nederlandske utforskeren Abel Tasman, som så øya for første gang 24. november 1642. Han ga øya navnet Anthoonij van Diemenslandt etter sin sponsor, guvernøren av Nederlandsk Østindia. Øya ble senere omdøpt til Van Diemens land av britene.

Den første britiske bosetningen ble grunnlagt i 1803, på samme plass som dagens hovedstad Hobart ligger. De første bosetterne var britiske fanger og militære vakter, som hadde i oppgave å utvikle samfunnet på Van Diemens land. Flere andre byer oppstod i løpet av årene med utspring i fengsler, blant annet Port Arthur og Macquarie Harbour.

Tidlig på 1800-tallet ble nesten alle tasmanske aboriginer drept av europeiske bosettere i en konflikt som varte i tiår og har blitt døpt The Black War, eller den svarte krigen.

I 1825 ble Van Diemens land skilt fra kolonien New South Wales og ble en separat britisk koloni. I 1856 skiftet staten navn fra Van Diemens land til Tasmania etter Abel Tasman, i et forsøk på å kvitte seg med Van Diemens lands rykte. Tasmania fikk også sin første grunnlov dette året.

Det siste kolonifengselet ble stengt i 1877, i Port Arthur, og i 1901 ble Tasmania en delstat i den nylig opprettede staten Australia.

 
36 % av Tasmania er i dag naturreservat, Bildet viser Huon-elva i Tahune State Park.

Den høyeste målte temperaturen på Tasmania er 40,8 °C. Denne temperaturen ble målt i Hobart 4. januar 1976. Den laveste temperaturen noensinne målt på Tasmania er −13 °C. Denne temperaturen ble målt i Shannon 30. juni 1983.

Kjente personer fra Tasmania

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ http://www.ga.gov.au/scientific-topics/national-location-information/dimensions/area-of-australia-states-and-territories.
  2. ^ https://www.abs.gov.au/statistics/people/population/national-state-and-territory-population/mar-2020; besøksdato: 30. september 2020.
  3. ^ «Our Islands». www.discovertasmania.com. Arkivert fra originalen 7. januar 2014. 
  4. ^ 'Facts About Tasmania' Arkivert 11. september 2011 hos Wayback Machine. Brand Tasmania.com. Besøkt 15. juni 2009.
  5. ^ «Tasmania – Island of Inspiration». Arkivert fra originalen 25. januar 2008. Besøkt 31. desember 2007.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. januar 2008. Besøkt 8. desember 2011. 
  6. ^ «Complete National Parks and Reserves Listings». Parks and Wildlife Service. 10. november 2006. Arkivert fra originalen 10. desember 2006. Besøkt 30. november 2006. 

Eksterne lenker

rediger