Takrør

planteart i grasfamilien

Takrør er en planteart i grasfamilien, og eneste art i slekten Phragmites. Gresset kan bli opptil tre meter høyt. Bladene er brede, og toppen er stor og svart-fiolett.

Takrør
Nomenklatur
Phragmites australis
(Cav.) Trin. ex. Steud.
Synonymi
Arundo phragmites,
Phragmites altissimus,
Phragmites berlandieri,
Phragmites communis,
Phragmites dioicus,
Phragmites maximus,
Phragmites phragmites,
Phragmites vulgaris
Populærnavn
takrør,
rørgress,
vannrør,
piperør
Klassifikasjon
RikePlanter
DivisjonDekkfrøete planter
KlasseEnfrøbladete planter
OrdenGrasordenen
FamilieGrasfamilien
SlektTakrørslekta
Økologi
Habitat: myr, sjøer og på havstrand
Utbredelse: tempererte og tropiske områder

Navn rediger

Det norske navnet kommer av at planten har vært brukt som materiale til tak. Det har vært brukt som konstruksjonselement i arkitekturen i Sumer siden ca. 3000 f.Kr.

Takrørsumper rediger

Takrør vokser ved alle slags vann hvor de gjerne danner rørsumper, men de største bestandene finnes nok knyttet til næringsrike forhold. Takrørskogen er viktig for en del fugler, blant annet enkelte sangere, og pungmeis. Svaler som overnattet i takrørskogen kan ha gitt opphav til troen på at svalene overvintret på bunnen av sjøer.[trenger referanse] Svaler som døde på nattekvist kan ha styrket denne troen, for det lå da svaler i vannet.[trenger referanse] Utbredelsen av takrør synes å ha økt i de senere år (etter 1970-årene?).[trenger referanse] I Østfold er det store takrørskoger nord for Fredrikstad.

Bruk rediger

Takrør blir som navnet antyder brukt til taktekking. Slike tak kalles halmtak, selv om de ikke er laget av halm. På grunn av det høye silisiumdioksid-innholdet i stenglene, kan slike tak holde seg i mange år før det må skiftes. I Norge har det ikke vært vanlig med slike tak, men de har vært blant de vanligste takkonstruksjonene på landet i Danmark, Tyskland og England.

Rotstokkene til takrør inneholder rikelig med stivelse og sukker. Av den grunn er planten en potensiell matressurs i uår. De kan brukes for å framstille mel.[1]

Referanser rediger

  1. ^ Holmboe, Jens (1941). Gratis mat av ville planter. Oslo: Cappelen. s. 17. 

Eksterne lenker rediger