Sogn (distrikt)

områdene rundt Sognefjorden
(Omdirigert fra Sogn (region))

Sogn er et distrikt i Vestland fylke som dekker områdene rundt Sognefjorden. Det opprinnelige navnet på området var Sygnafylke, som var et eget fylke under Gulatinget. Det omfatter tolv kommuner med til sammen 37 552 innbyggere[1] og et areal på 10 672 km²[2] som utgjør 34 % av folkemengden og 57 % av arealet i fylket.

Sogn er vist i gult, Sunnfjord i rødt og Nordfjord i blått

Folk fra sogn kalles for sogninger og snakker sognemål, som tilhører gruppen sørvestlandsk a-mål. Sognebunaden kommer fra området. Sogndalsfjøra, Øvre Årdal og Høyanger er de største tettstedene. Fylkesadministrasjonen ligger på Hermansverk i Leikanger.

Distriktet rundt Sognefjorden har mange berømte reisemål: Norsk bremuseum og Jostedalsbreen, Flåmsbanen og den UNESCO-listede Nærøyfjorden i Aurland, og stavkirkene i Borgund, Undredal og Urnes. Området er også kjent for fruktdyrking, og lakseelver, med Lærdalselva som mest kjent. På Lærdalsøyri ligger strandsitterstedet Gamle Lærdalsøyri med 161 bygninger fra 17- og 1800-tallet.

Geografisk og administrativ inndelingRediger

«Sogn» var opprinnelig navn på selve fjorden og ble overført til landskapet. Amund Helland skrev i 1901:

«Sognefjordens egentlige navn er Sogn, medens Sogn nu alene bruges om det omgivende landskab, og brugtes saaledes allerede i middelalderen. Navnet er som landskapsnavn hankjønsord og har udentvil været det ogsaa som fjordnavn.»[3]

I noen sammenhenger skjelnes det mellom ytre, midtre og indre Sogn der grensen mellom ytre og midtre går vest for Balestrand og Vik. Aurland, Leikanger, Balestrand og Vik blir etter denne inndelingen regnet som midtre Sogn. Vest for Balestrand og Vik hører Sogn tradisjonelt til de nordvestlandske dialektene på samme måte som Nordfjord og Sunnfjord. Innenfor denne dialektgrensen kalles dialekten sognemål. Dialekten i Ytre Sogn, Sunnfjord og Nordfjord kalles også fjordamål. De Nordvestlandske dialektene går fra Ytre Sogn til Romsdalsfjorden.[4][5] Arnafjord i Vik kommune omtales i noen kilder som beliggende i Ytre Sogn.[6][7] En kilde oppgir at Ytre Sogn strekker seg omtrent 70 km innover fra de ytterste øyene, Midtre Sogn de neste 40 km innover.[8] Aurland regnes i noen kilder som Indre Sogn topografisk.[9] Noen kilder regner Aurland som midtre Sogn etter dialektgrenser.[10]

Noen kilder regner Vik og Balestrand samt Fjærland som beliggende i Ytre Sogn.[11]

Kommuner i SognRediger

Trenger oppdatering: Endringer etter kommunereformen 2020, tabellen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon.
Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den.

Sogn er inndelt i 12 kommuner:

 
Landskap i Aurland
Nr Kart Navn Adm.senter Folketall Flatemål
km²
Målform
1411   Gulen Eivindvik Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 597,21 Nynorsk
1412   Solund Hardbakke Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 228,24 Nynorsk
1413   Hyllestad Hyllestad Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 258,91 Nynorsk
1416   Høyanger Høyanger Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 905,41 Nynorsk
1417   Vik Vikøyri Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 833,33 Nynorsk
1418   Balestrand Balestrand Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 429,67 Nynorsk
1419   Leikanger Hermansverk Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 180,11 Nynorsk
1420   Sogndal Sogndalsfjøra Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 745,83 Nynorsk
1421   Aurland Aurlandsvangen Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 1 467,61 Nynorsk
1422   Lærdal Lærdalsøyri Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 1 342,47 Nynorsk
1424   Årdal Årdalstangen Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 976,54 Nynorsk
1426   Luster Gaupne Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 2 706,22 Nynorsk

KommuneinndelingshistorikkRediger

I 1838 ble området inndelt i kommunene Askvoll, Eivindvik, Lavik, Vik, Leikanger, Sogndal, Aurland, Lærdal, Luster, Jostedal og Hafslo. Av Leikanger ble Balestrand skilt ut som egen kommune i 1858. Av Eivindvik (fra 1890 kalt Gulen) ble Brekke skilt ut som egen kommune i 1850 (forent med Lavik 1861–1904), og Solund skilt ut som egen kommune (Utvær) i 1858. Samme år ble Kyrkjebø skilt ut som egen kommune (Klævold) av Lavik. Av Askvoll ble Hyllestad skilt ut som egen kommune i 1862. Av Lærdal ble Årdal skilt ut som egen kommune i 1860, og Borgund i 1864. (Kilde: Brøgger, Waldemar: Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963). I 1963 ble Jostedal og Hafslo innlemmet i Luster. I 1964 ble Brekke innlemmet i Gulen. Samme år ble Kyrkjebø og Lavik kommuner gjenforent til Høyanger kommune, og Borgund gjeninnlemmet i Lærdal kommune. I forbindelse med kommunesammenslåingene u 1960-årene ble det også gjennomført en rekke grensejusteringer.

Andre administrative inndelingerRediger

TettstederRediger

Tettsteder i Sogn, rangert etter innbyggertall 1. januar 2021 (kommune i parentes):[12]

BefolkningsutviklingRediger

Tabellen viser befolkningsutviklingen i Sogn i årene 1769–2001 basert på kommunegrensene fra 2002.[13]

Kommuner 1769 1801 1855 1900 1950 2001
Aurland 1 364 1 988 2 672 2 746 2 364 1 812
Balestrand 1 250 1 613 2 287 2 381 2 176 1 502
Gulen 1 936 2 303 3 556 4 198 3 701 2 478
Hyllestad 1 218 1 367 2 288 2 475 2 151 1 531
Høyanger 1 352 1 522 2 445 2 883 5 667 4 631
Leikanger 1 076 1 377 1 886 2 030 2 080 2 204
Luster 3 966 5 157 8 494 6 819 6 553 4 962
Lærdal 1 488 1 981 3 858 2 948 2 488 2 175
Sogndal 2 302 2 742 3 990 3 484 3 755 6 581
Solund 855 1 022 1 589 1 936 1 847 927
Vik 1 866 2 487 3 533 3 827 3 416 2 918
Årdal 693 924 1 804 1 299 3 758 5 722
Sogn 19 366 24 483 38 402 37 026 39 956 37 443

PolitikkRediger

Stortingsvalg 2017Rediger

Valgresultat ved Stortingsvalget 2017 i Sogn:[14]

Parti Stemmetall % Endring
Senterpartiet 6 979 31,9  10,0
Arbeiderpartiet 6 829 31,2  5,3
Høyre 3 185 14,5  1,4
Fremskrittspartiet 1 783 8,1  1,0
Sosialistisk Venstreparti 973 4,4  1,0
Kristelig Folkeparti 722 3,3  2,5
Venstre 532 2,4  1,3
Miljøpartiet De Grønne 462 2,1  0,3
Rødt 298 1,4  0,7
Andre partier 135 0,6  0,5
Blanke stemmer 102 - -
Valgdeltagelse 22 000 80,4  1,5
Antall med stemmerett 27 373 - -

Stortingsvalg 2013Rediger

Valgresultat ved Stortingsvalget 2013 i Sogn:[15]

Parti Stemmetall %
Arbeiderpartiet 7 835 36,5
Senterpartiet 4 696 21,9
Høyre 3 414 15,9
Fremskrittspartiet 1 955 9,1
Kristelig Folkeparti 1 244 5,8
Venstre 801 3,7
Sosialistisk Venstreparti 724 3,4
Miljøpartiet De Grønne 388 1,8
Rødt 144 0,7
De Kristne 135 0,6
Piratpartiet 62 0,3
Kystpartiet 30 0,1
Demokratene i Norge 11 0,1
Blanke stemmer 89 -
Valgdeltagelse 21 528 78,9
Antall med stemmerett 27 297 -

Offentlig kommunikasjonRediger

I Sogn finner du en kortbaneflyplass og det er Sogndal lufthamn, Haukåsen. Her har Widerøe daglige avganger både til Oslo og Bergen blant annet.

Sogn har også jernbaneforbindelse. Det er Flåmsbanen som går fra Flåm til MyrdalBergensbanen. Den ligger i sin helhet i Aurland kommune.

Ellers har NOR-WAY Bussekspress en rekke ruter, blant annet fra Lærdal via Filefjell og Valdres til Oslo, samt en rute fra Årdal via Tyin og Tyinkrysset til Oslo. De har også ruter til blant annet Bergen, Ålesund og Trondheim.

En rekke ferjeruter krysser Sognefjorden og de viktigste er FodnesManheller, HellaVangsnes, Hella – Dragsvik og OpedalLavik

Daglig båtrute mellom Sogn, Nordfjord og Bergen

HistorieRediger

Sogn var i likhet med de fleste fylkene i sagatiden opprinnelig et småkongedømme. Harald Hårfagre skal ha arvet kongeriket etter sin far før han gikk i gang med samlingen av Norge.

Sygnafylke (Sogn) var ett av fylkene under Gulatingsloven i middelalderen. Senere ble området et fogderi underlagt Bergenhus stiftamt, som ble delt i to (indre og ytre Sogn) i 1630. Sygnafylke ble sammen med Firdafylke (Fjordane) skilt ut som Nordre Bergenhus amt i 1763, og navnet ble endret til Sogn og Fjordane fylke i 1919.

SeverdigheterRediger

Noen kjente sogningerRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Statistisk sentralbyrå: Beregnet folkemengde 31. desember 2016
  2. ^ «Statens kartverk: Arealstatistikk for Norge 2014» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 9. april 2014. Besøkt 8. april 2014. 
  3. ^ Helland, Amund: Nordre Bergenhus Amt. Almindelig del. I serien Norges land og folk topografisk-statistisk beskrevet. Kristiania, Aschehoug, 1901.
  4. ^ Ølmheim, Per Arvid (1983). ".. sa sogningen til fjordingen": målføre i Sogn og Fjordane. [S.l.]: Sogn mållag. Firda mållag. ISBN 8299100518. 
  5. ^ Hægstad, Marius (1907). Vestnorske maalføre fyre 1350. Kristiania: I kommisjon hos Dybwad. 
  6. ^ Norske bygder. Bergen: Grieg. 1937. 
  7. ^ Sunde, Rasmus (1989). Ein stad skal ein vera: utvandringa frå Vik i Sogn. Naustdal: Sogn og Fjordane forlag. ISBN 8290576110. 
  8. ^ Holmsen, Andreas (1966). Gard, bygd, rike: festskrift i anledning Andreas Holmsens 60 årsdag 5. juni 1966. Oslo: Universitetsforlaget. 
  9. ^ Ohnstad, Anders (1991). Djup fjord og høg himmel: festskrift til Anders Ohnstad på 80-årsdagen 27. juni 1991. Bergen: Norsk bokreidingslag. ISBN 8290186797. 
  10. ^ Aurland. Aurland: Sogelaget. 1991. ISBN 8290451318. 
  11. ^ Norge. Geografisk leksikon. Oslo: Cappelen. 1963. 
  12. ^ «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Statistisk sentralbyrå. 26. oktober 2021. Besøkt 27. oktober 2021. 
  13. ^ SSB: Folke- og boligtellingen 2001. Kommune-, bydels- og fylkeshefter.
  14. ^ Valgdirektoratet: Stortingsvalget 2017 - resultater for kommuner i Sogn i Sogn og Fjordane
  15. ^ valgresultat.no: Stortingsvalget 2013: Resultater for Sogn og Fjordane Arkivert 12. september 2013 hos Wayback Machine.

Eksterne lenkerRediger