Myrflatbelg

(Omdirigert fra «Snau myrflatbelg»)

Myrflatbelg (Lathyrus palustris) er en flerårig, klatrende urt i erteblomstfamilien.

Myrflatbelg
Nomenklatur
Lathyrus palustris
L.
Populærnavn
myrflatbelg[1]
(myrskolm)
Hører til
erteknappslekta,
erteblomstfamilien,
egentlige tofrøbladete planter
Miljøvern
Norsk rødliste:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

EN — Sterkt truet
Artsdatabanken (2021)[2]

Økologi
Habitat: fuktige steder
Utbredelse: tempererte strøk på den nordlige halvkule

Stilken kan bli opptil 120 cm lang og har vingekanter. Bladene har slyngtråder, og det er 2–5 par småblader. Blomstene er purpurblå og sitter i langstilkete klaser. Myrflatbelg vokser på fuktige og kalkrike steder sammen med andre høye stauder og busker. Typiske voksesteder er sump, rikmyr, fuktige enger og vegkanter.[3]

Det er to underarter: Snau myrflatbelg (L. p. subsp. palustris) er utbredt i Europa og Vest-Sibir. Håret myrflatbelg (L. p. subsp. pilosus) forekommer hovedsakelig i Asia og Nord-Amerika, men utbredelsen strekker seg gjennom Nord-Russland vestover til Nord-Norge.

I Norge finnes snau myrflatbelg på Østlandet og i Steinkjer i Nord-Trøndelag. Den er i tilbakegang på grunn av gjengroing og inngrep langs vassdrag og er vurdert som sterkt truet (EN) i Norsk rødliste for arter 2021.[4][5]

Håret myrflatbelg er funnet i Steigen og Hadsel i Nordland og i Harstad i Troms. Den er vanligere i Finnmark der den finnes fra Alta til Sør-Varanger og Båtsfjord. Også denne underarten er i en viss tilbakegang og er vurdert som nær truet (NT) i Norsk rødliste for arter 2021.[6]

Referanser rediger

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 1. mars 2022. Besøkt 1. mars 2022. 
  2. ^ Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24. november 2021). «Karplanter. Vurdering av myrflatbelg Lathyrus palustris som EN for Norge» . Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 28. mars 2023. 
  3. ^ C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. ISBN 82-512-0355-4. 
  4. ^ «Snau myrflatbelg». Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. 24. november 2021. Besøkt 1. mars 2022. 
  5. ^ H. Bratli, H. Holien og G. Rønning (2012). «Myrflatbelg Lathyrus palustris ssp. palustris gjenfunnet i Steinkjer». Blyttia. 70 (2): 126–128. ISSN 0006-5269. 
  6. ^ «Håret myrflatbelg». Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. 24. november 2021. Besøkt 1. mars 2022. 

Eksterne lenker rediger