Mil
Mil (av latin milliarium, milepæl) er en enhet for måling av lengde. På norsk tilsvarer nå 10 kilometer én mil[1].
- 1 mil = 1 myriameter = 10 kilometer (km) = 10 000 meter.
- 100 mil = 1 megameter (Mm).
Opprinnelig uttrykte lengden en romersk mil, tilsvarende 1 000 pass (mille passus). Ett pass er lik to skritt, ett med hvert ben, og svarer til den distansen to skritt utgjorde når romerske legionærer marsjerte.
I Norge og Sverige er én mil blitt definert likt siden 1889. Tidligere var imidlertid disse ulike. I Skandinavia er én mil helst blitt kalt rast eller vei. Mil er ikke en SI-enhet og har derfor heller ikke et eget symbol. Det utvidete metriske systemet, SI, ble innført i Norge ved kongelig resolusjon av 19. juni 1977.
Mil er mye brukt i muntlig språk for å angi større avstander, gjerne mellom steder. Mil brukes sjelden skriftlig og da kun uformelt. Mil var mye brukt i tidligere tider, men betydningen var ikke entydig. Den eneste andre anvendelsen av mil i Norge er i nautisk mil (og eventuelt sjømil, en utdatert enhet som på slutten tilsvarte fire nautiske mil).
Andre mil rediger
- Amerikansk mil er 1 609,347 m (brukt til landmåling).
- Engelsk mil (statute mile) er lik 1 760 yards (= 5 280 fot), vedtatt i det engelske parlamentet i 1592, er lik 1 609,344 m (eksakt).
- Geografisk mil = ett lengdeminutt ved ekvator = 1 855,325 m (WGS 84).
- Irsk mil var 2 048,256 m eller lik 2 240 yards.
- Italiensk mil var 1 482 m eller lik tusen lengder à 5 romerske fot (det vil si 1000 pass).
- Nautisk mil var 1 855 m (1⁄60 lengdegrad ved ekvator), nå: internasjonal nautisk mil = 1 852 m (avrundet gjennomsnittlig breddeminutt) (vedtatt av IHC i Monaco i 1929).
- Nederlandsk mil var ca. 6 880 eller 6 370,7 m eller tilsvarende 20 000 amsterdamske eller rijnlandske fot.
- Polsk mil var 7 146 m eller lik 7 verster, fra 1819 lik 8 534,31 m.
- Romersk mil var ca. 1 482 m.
- Russisk mil var 7 467,6 m eller 7 verster.
- Sjømil var 7 421,43 m, nå: 7 408 m (tilsvarer fire internasjonale nautiske mil).
- Skandinaviske mil (fellesbetegnelse):
- Dansk mil var 7 532,4 m eller tilsvarende 4 lengdeminutter ved ekvator eller én gammel sjømil, nå: 7 421,3 m (WGS 84).
- Norsk mil var 11 295 m, nå (fra 1889): 10 000 m.
- Svensk mil var 10 688,54 m, nå (fra 1889): 10 000 m.
- Skotsk mil var 1 807,3116 m eller 1 976,5 yards.
- Sveitsisk mil var ca. 4 800 m eller tilsvarende 16 000 sveitsiske fot.
- Tysk mil (geographische Meile) var ca. 7 420,5 m eller 1⁄15 lengdegrad ved ekvator og landmilen (Gemeine deutsche Meile eller Reichsmeile) fra 1908: 7 500 m.
- Anhalt mil var ca. 7 532 m.
- Bayersk mil var ca. 7 415 m.
- Bøhmisk mil var ca. 7 498 m.
- Hessen-Kassel mil var ca. 9 206 m.
- Saksisk landmil var ca. 9 062 m, senere 7 500 m.
- Schleswig-Holstein mil var ca. 8 803 m.
- Württemberg mil var ca. 7 449 m.
- Østerriksk mil var ca. 7 586 m (Wien).
Mil brukt i andre sammenhenger rediger
I tillegg til de overnevnte «mil»-enhetene for store lengdemål (i størrelsesordenen 1000 m til 10 000 m) er andre eksempler på sammenhenger hvor mil er brukt:
- En dørstokkmil betegner bøygen man må over for å komme i gang med noe.
- Å ta på seg sjumilsstøvler betyr å haste av sted eller gå fort.
- Formulering og oppfølging av milepæler inngår vanligvis ved prosjektstyring.
- Forkortelse for militær
- Mil brukes iblant som uoffisiell forkortelse for enheter som:
- Milliradian (offisiell SI-forkortelse: mrad), definert som tusendel av en radian, en enhet som brukes til vinkelmål.
- Milliliter (offisiell SI-forkortelse: ml), definert som tusendel av en liter, en enhet som brukes til måling av volum.
- Millimeter (offisiell SI-forkortelse: mm), definert som tusendel av en meter, en enhet som brukes til måling av lengde.
- Samt alle andre enheter (inkludert ikke-metriske enheter) som har milli-prefikset foran seg
- MIL var varemerket for bensin og drivstoff solgt av Norsk Brændselolje, et tidligere norsk oljeselskap som ble etablert i 1920. Selskapet var delvis eid av British Petroleum, og BP overtok etterhvert som merke inntil det ble overtatt av og erstattet med Norol (Norsk Olje A/S) i 1976. MIL-navnet ble valgt etter en konkurranse og var i sin tid godt kjent som varemerke.[2]
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ Holtebekk, Trygve (4. oktober 2017). «mil». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 17. oktober 2017.
- ^ søkbar digitalkopi av Bensinstasjonen (1995, side 38)