Saiph (κ Ori / κ Orionis / Kappa Orionis / 53 Orionis) er den sjette klareste stjernen i stjernebildet Orion. Blant de fire klare stjernene som danner «hovedfirkanten» i Orion, er den stjernen i det sørøstre hjørnet. En observatør på den nordlige halvkule vil se den som stjernen nederst til venstre i Orion, og en observatør på den sørlige halvkule vil se den øverst til høyre. Navnet kommer fra arabisk saif al jabbar, direkte oversatt kjempens sverd.

Saiph

Saiphs beliggenhet i Orion
Observasjonsdata
Epoke J2000
StjernebildeOrion
Rektascensjon05t 47m 45.38884s[1]
Deklinasjon09° 40′ 10.5777″[1]
Tilsynelatende
størrelsesklasse
(V)
2.09[2]
Karakteristikk
SpektralklasseB0.5 Iab:[3]
Fargeindeks U–B–1.02[2]
Fargeindeks B–V–0.18[2]
Astrometri
Radialhastighet (Rv)+20.5[5] km/s
Egenbevegelse (μ)RA: +1.46[1] mas/år
DEK: –1.28[1] mas/år
Parallakse (π)5.04 ± 0.22 mas[1]
Avstand650 ± 30 ly
(198 ± 9 pc)
Absolutt størrelsesklasse (MV)–6.1[6]
Detaljer
Masse15.50 ± 1.25[7] M
Radius22.2[6] R
Overflategravitasjon
(log g)
2.9[6]
Luminositet56 881[7] L
Temperatur26 500[6] K
Rotasjonshastighet (v sin i)53 kilometer per sekund
Andre betegnelser
κ Orionis, 53 Orionis, 141 G. Orionis, BD–09 1235, FK5 220, HD 38771, HIP 27366, HR 2004, SAO 132542.[3]

På en avstand av 720 lysår og med 15–17 solmasser er Saiph omtrent av samme vekt og på samme avstand fra solen som Rigel. Saiphs størrelsesklasse har en høyere verdi (2,06) enn Rigels fordi, som en mye varmere stjerne med overflatetemperatur på 26 000 °C, stråler den ut det meste av lysenergien sin i den ultrafiolette delen av spektret, som er usynlig for menneskeøyet; dette får den til å synes svakere. Store stjerner, slik som Saiph (og mange andre stjerner i Orion) kommer til å kollapse og eksplodere som supernovaer.

Referanser rediger

  1. ^ a b c d e van Leeuwen, F. (November 2007), «Validation of the new Hipparcos reduction», Astronomy and Astrophysics 474 (2): 653–664, Bibcode 2007A&A...474..653V, DOI:10.1051/0004-6361:20078357 
  2. ^ a b c Crawford, D. L.; Barnes, J. V.; Golson, J. C. (1971), «Four-color, H-beta, and UBV photometry for bright B-type stars in the northern hemisphere», The Astronomical Journal 76: 1058, Bibcode 1971AJ.....76.1058C, DOI:10.1086/111220 
  3. ^ a b «SAIPH -- Variable Star», SIMBAD (Centre de Données astronomiques de Strasbourg), http://simbad.u-strasbg.fr/simbad/sim-id?Ident=Kappa+Orionis, besøkt 2012-01-12 
  4. ^ Lefèvre, L. m. fl.. (November 2009), «A systematic study of variability among OB-stars based on HIPPARCOS photometry», Astronomy and Astrophysics 507 (2): 11411201, Bibcode 2009A&A...507.1141L, DOI:10.1051/0004-6361/200912304 
  5. ^ Wielen, R. m. fl.. (1999), Sixth Catalogue of Fundamental Stars (FK6). Part I. Basic fundamental stars with direct solutions, Astronomisches Rechen-Institut Heidelberg, Bibcode 1999VeARI..35....1W 
  6. ^ a b c d Crowther, P. A.; Lennon, D. J.; Walborn, N. R. (January 2006), «Physical parameters and wind properties of galactic early B supergiants», Astronomy and Astrophysics 446 (1): 279–293, arXiv:astro-ph/0509436, Bibcode 2006A&A...446..279C, DOI:10.1051/0004-6361:20053685 
  7. ^ a b Hohle, M. M.; Neuhäuser, R.; Schutz, B. F. (April 2010), «Masses and luminosities of O- and B-type stars and red supergiants», Astronomische Nachrichten 331 (4): 349, Bibcode 2010AN....331..349H, DOI:10.1002/asna.200911355 

Eksterne lenker rediger