Deklinasjon (astronomi)

(Omdirigert fra Deklinasjon)

Deklinasjon (forkortet DEC eller δ) benyttes i astronomi for å angi vinkelavstanden et objekt på himmelhvelvingen har fra himmelekvator. Sammen med rektascensjon (forkortet RA eller α) utgjør deklinasjonen de to ekvatorialkoordinatene til objektet og tilsvarer geografisk breddegrad og lengdegrad på Jorden.[1]

Deklinasjon og rektascensjon for en stjerne på himmelhvelvingen.

Det er vanlig å angi deklinasjon i grader (°), bueminutt (′) og buesekund (″). Fra definisjonen følger at stjerner langs himmelekvator har deklinasjon δ = 0°. Den blir regnet positiv mot den nordlige himmelpolen som har δ = 90°. Stjernen Polaris som ligger i nærheten av denne, har deklinasjonen δ = 89° 15′ 51″. På samme måte blir deklinasjonen negativ i sydlig retning.

Grunnet presesjon av jevndøgnspunktene, vil himmelekvator langsomt forflytte seg i forhold til ekliptikken definert ved Solens bane. Deklinasjonen varierer derfor litt over lang tid og må oppgis relativt til en referansedato eller epoke. Den som benyttes i dag, er J2000.0. Faktisk verdi kan da finnes basert på beregnet avvik.[2]

Når en observatør på breddegrad φ ser en stjerne rett over seg i senit, er stjernens deklinasjon δ = φ. En stjerne med deklinasjon δ > 90° - φ, vil være sirkumpolar og ikke gå under horisonten. Den samme observatør vil da aldri kunne se stjerner med deklinasjon - δ da de ikke vil komme opp over horisonten.[3]

ReferanserRediger

  1. ^ J.M. Green, Spherical Astronomy, Cambridge University Press, England (1993). ISBN 0-521-31779-7.
  2. ^ J. Meeus, Astronomical Algorithms, William-Bell Inc, Richmond VA (1991). ISBN 0-943396-35-2.
  3. ^ L. Motz and A. Duveen, Essentials of Astronomy, Columbia University Press, New York (1971).