Reinhold Ziegler (1677–1729)

Reinhold Ziegler var en tyskfødt norsk offiser, gods-, gårds- og jernverkseier i Oppland og på Hedemarken.

Reinhold Ziegler (født i 1677, trolig i Hannover i hertugdømmet Braunschweig-Lüneburg, død i september 1729Lesjaverk) var en tysk offiser, gods-, gårds- og jernverkseier i Oppland og på Hedemarken.

Reinhold Ziegler
Portrett av Reinhold Ziegler (Riksantikvaren)
Fødtca. 1677Rediger på Wikidata
Hannover
Dødseptember 1729Rediger på Wikidata
Lesja, Oppland
BeskjeftigelseOffiser (1706–1714), proprietær (Lesjaverk, Sakslund, 1708–1729) Rediger på Wikidata
EktefelleAnne Marie Flor
FarHeinrich Ziegler
BarnJens Ziegler
Theodor Georg Ziegler
NasjonalitetTysk
GravlagtLesjaskog kirke
TroskapDanmarks flagg Danmark
EnhetDen norske Fortifikations-Etat

Liv og virke rediger

 
Hovedbygningen på Lesja Jernverk i 1752.

Bakgrunn rediger

Reinhold Ziegler ble født i 1677, trolig i Hannover i hertugdømmet Braunschweig-Lüneburg.[1] Han var eldste sønn av Heinrich Ziegler (omkr. 1651–1690), som kom til Norge i 1680 og ble offiser og fyrverker[a] ved Akershus slott og festning, og senere geschworener (edsvoren fullmektig) ved Kongsberg Sølvverk i 1683.[2][3]

Ziegler kom til Norge som i 1685, i følge med overberghauptmann og direktør for Kongsberg Sølvverk Heinrich von Schlanbusch.[4][5][6] Han vokste opp på Kongsberg, hvor han fikk sin utdannelse som bergmann.[1]

Han giftet seg med Anne Marie Flor, og sammen fikk de seks barn.[1] Anne Marie Flor var datter av kommandant på Christiansfjeld festning ved Elverum, major Jens Olsen Flor av Flor (slekt).[1]

Han tilhørte slekten Ziegler.[1]

Militær løpebane rediger

Den 16. mars 1706 ble Reinhold Ziegler kartkonduktør i Den norske Fortifikations-Etat, en offisersgrad og stilling han hadde frem til 1714.[7][8] Kartkonduktørene i Den norske Fortifikations-Etat drev blant annet med utarbeidelse av landmålinger og kart til de norske fortifikasjonene.

Gods- og jernverkseier rediger

Jernverksbestyrer i Stange rediger

I 1698 fikk utnevnte Heinrich von Schlanbusch ham til bestyrer av Viks jernverk i Stange, et jernverk underlagt Eidsvoll Verk.[9][7] Ziegler var i denne perioden fullmektig for generalkrigskommissæren, med spesielt ansvar for innkreving av jernverkstiender i Norge.

Lesja jernverk og leverandør til Kongsberg Sølvverk rediger

I 1709 kjøpte Ziegler Lesja jernverk av generaltollforvalteren i Trondheim, Herman Treschow den eldre av Treschow (slekt).[9] I 1715 var han borger i Kongsberg, og virket som utstyrsleverandør til Kongsberg Sølvverk.[2]

Gods-, gård- og grunneier rediger

 
Sakslund gods i Stange.

I 1708 ervervet Ziegler mange gårder og eiendommer i Stange, de fleste ved skjøte. Året etter kjøpte Ziegler godset Sakslund i Stange på Hedmarken av enken etter fogd Fredrik Knudsen Hammer.[10] Sakslund hadde tidligere vært hjemmet til Zieglers hustru og eid av hennes far, major Jens Olsen Flor.[1]

I perioden 1726 til 1728 gjentok han prosessen med gårsanskaffelse ved skjøte i området rundt Lesja, og var mot slutten av sitt liv en betydelig grunneier i Oppland og på Hedemarken.[11]

Slutten av livet og etterslekt rediger

 
Minnestøtte fra 1950, Lesjaverk Kirke.

Ziegler døde i september 1729 på Lesjaverk, og ble begravet i Lesjaskog kirkes[b][1] Kor (arkitektur) den 16. september samme år.[7]

I 1950 reiste etterkommere av Reinhold Ziegler en minnestøtte på kirkegården til Lesjaverk kirke.[13]

Etterslekt rediger

Slekten Ziegler i Norge regner i dag sine slektsgrener ut i fra tre av Reinhold Zieglers sønner:

Fotnoter rediger

Type nummerering
  1. ^ Fyrverker, fra tyske Feuerwerker, en befalingsmann i artilleriet, dansk underoffisersgrad inntil slutten av 1800-tallet.
  2. ^ Lesjaskog kirke var opprinnelig bygget som verkskirke i 1695, tilknyttet gruvesamfunnet ved Lesja jernverk. I 1885 ble kirken flyttet til Øverlismoen på Lesjaskogen.[12]

Litteratur rediger

  • Beiträge zur Geschichte des Deutschtums in Norwegen. Deutsche Zeitung in Norwegen. 1944. s. 117–118. 
  • Ovenstad, Olai (1948). Militærbiografier: den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814 (Bind II: I–Ø samt Tillegg A–Ø). Norsk Slektshistorisk Forening. s. 596. 
  • Ziegler, Ulrik H. G (1958). Slekten Ziegler i Norge : Reinhold Ziegler og hans etterkommere i Lesja : Sorenskriver Jens Zieglers etterkommere. Hønefoss. 

Referanser rediger

  1. ^ a b c d e f g Ziegler, Ulrik H. G (1958). Slekten Ziegler i Norge : Reinhold Ziegler og hans etterkommere i Lesja : Sorenskriver Jens Zieglers etterkommere. Hønefoss. s. 1. 
  2. ^ a b Beiträge zur Geschichte des Deutschtums in Norwegen. Deutsche Zeitung in Norwegen. 1944. s. 117–118. 
  3. ^ Ziegler, Ulrik H. G (1958). Slekten Ziegler i Norge : Reinhold Ziegler og hans etterkommere i Lesja : Sorenskriver Jens Zieglers etterkommere. Hønefoss. s. 12. 
  4. ^ Ziegler, Ulrik H. G (1958). Slekten Ziegler i Norge : Reinhold Ziegler og hans etterkommere i Lesja : Sorenskriver Jens Zieglers etterkommere. Hønefoss. s. 13. 
  5. ^ Brünnich, Morten Thrane (1980). Kongsberg Sölvbergverk i Norge. Sølvverksmuseets venner. s. 200. 
  6. ^ Salicath, Frederik Theokar (1892). Familien von Schlanbusch med indgiftede familier. Bergen. s. 5. 
  7. ^ a b c Ovenstad, Olai (1948). Militærbiografier: den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814 (Bind II: I–Ø samt Tillegg A–Ø). Norsk Slektshistorisk Forening. s. 596. 
  8. ^ Tychsen, V. E. (1884). Fortifikations-Etaterne og Ingenieurkorpset 1684-1884. København: Hoffensberg & Traps Etabh Kbhvn. s. 15. 
  9. ^ a b Øverland, O.A. Illustreret Norges Historie. Kristiania: Folkebladet. s. 860. 
  10. ^ Veflingstad, M. (1952). Stange bygdebok. [Stange]: Historielaget. s. 793. 
  11. ^ Ziegler, Ulrik H. G (1958). Slekten Ziegler i Norge : Reinhold Ziegler og hans etterkommere i Lesja : Sorenskriver Jens Zieglers etterkommere. Hønefoss. s. 2. 
  12. ^ Lesjaskog kyrkje 300 år. Lesjaskog menighetsråd. 1997. s. 28. ISBN 8299430607. 
  13. ^ Parelius, Nils (1954). Oberstløytnant Reinhold Ziegler. Molde: Romsdal sogelag. s. 9.