Rødliste for husflidsteknikker
norsk landsomfattende dugnad
Rødliste for husflidsteknikker, oftest bare kalt Rødlista, er en landsomfattende dugnad for å gi liv og vern til gamle norske husflids- og håndverksteknikker, gjennom dokumentasjon og videreføring av kunnskap og ferdigheter. Rødlista har lånt navn fra naturvernfeltet, der Norsk rødliste for arter er oversikter over plante- og dyrearter som på en eller annen måte er truet av utryddelse.
Rødlista er et prosjekt i Norges Husflidslags regi. Målet er å bygge opp en kunnskapsbank for husflids- og håndverksteknikker som står i fare for å bli glemt,[1] enten fordi produksjonen er blitt industrialisert; fordi utviklingen har ført til andre fremgangsmåter og materialer – eller fordi endring i levekår og leveveier gjør at det ikke lenger er behov for gjenstandene og produktene.
Husflid og håndverk er del av immateriell kulturarv. Stortinget ratifiserte i 2006 UNESCO-konvensjonen om vern av den immaterielle kulturarven. Denne konvensjonen fokuserer ikke på de ferdige objektene, men på erfaringene, kunnskapen og prosessene som fører frem til resultatet.
Etter at Stortinget hadde ratifisert UNESCO-konvensjonen, ble Norsk håndverksinstitutt opprettet[2] for å støtte små og verneverdige håndverk. Dette gjelder yrkesrettede håndverk.
For tradisjonelle håndverk som ikke er et yrke, finnes det ikke tilsvarende støtteordninger.
Norges Husflidslag ble i 2014 akkreditert av UNESCO som en Ikke-statlig organisasjon (NGO, Non-Governmental Organisation), for å arbeide med konvensjonen.[3] Rødliste-dugnaden er del av dette arbeidet.
For å ta vare på kunnskapen innenfor tradisjonshåndverk som ikke omfattes av ordningen for «små og verneverdige fag», har Norges husflidslag henvendt seg til alle lokale husflidslag, og oppfordret dem til å finne en teknikk eller fremstillingsmåte, gjerne spesiell for lagets område, og delta i oppbyggingen av en kunnskapsbank gjennom rødliste-dugnaden. Første trinn i arbeidet, etter at laget har valgt én eller flere teknikker å arbeide med, er å dokumentere teknikken gjennom tekst, bilder, filmer eller modeller. Deretter må kunnskap og ferdigheter bringes videre til nye generasjoner, gjennom kurs og demonstrasjoner.[1]
I tillegg ønsker Norges Husflidslag gjennom dugnaden å få kjennskap til – og ta vare på – lokale ord og begreper for de ulike fremgangsmåtene og gjenstandene.
I og med at Rødlista ikke er en fullstendig, systematisk oppbygd liste husflidslagene kan velge fra, kan det finnes teknikker som ikke er dekket, mens andre teknikker er valgt av flere lag. Ikke alle husflidslagene har valgt rent lokale teknikker, enkelte husflidslag har valgt å konsentrere seg om flere teknikker, og noen få har valgt håndverk som også omfattes av ordningen for små og verneverdige håndverksfag (eksempel: tønnebøkring).
Oversikt over teknikker og husflidslag rediger
| Rødlistet teknikk | Bilde[4] | Kort beskrivelse | Husflidslag (fylke) |
|---|---|---|---|
| Bakstekoster |  |
Kost der selve busta er av hestetagl. Husflidslaget har, som del av sitt rødlisteprosjekt, utarbeidet et hefte der prosessen demonstreres.[5] | Nordre Ringsaker husflidslag (Hedmark) |
| Billedvev |  |
Hof Husflidslag (Hedmark) | |
| Bjørkerismatter |  |
Romedal og Vallset Husflidslag (Hedmark) | |
| Blåhuva fra Seimsdalen |  |
Årdal Husflidslag (Sogn og Fjordane) | |
| Bolstervev |  |
Husflidslagenes prosjekt var å veve stoffer med utgangspunkt i de tradisjonelle, stripete bolsterstoffene | Beitstad Husflidslag (Trøndelag)
Fredrikstad Husflidslag (Viken)[6] |
| Bondeturkle fra Heidal |  |
Prosjektet går ut på å ta vare på kunnskap om det tradisjonelle bondeturkle eller bondeturkla, et stort, strikket sjal som har vært brukt til hverdag og fest i Heidal. Oppskriften er gjengitt på husflid.no[7] | Heidal Husflidslag (Oppland) |
| Brikkevev |  |
Brikkevev brukes blant annet til å veve ulike bånd til bunader | Frogner Husflidslag (Oslo) Gamle Oslo Husflidslag (Oslo) Lillehammer Husflidslag (Oppland) Moss Husflidslag (Østfold) Stjørdal Husflidslag (Trøndelag) Telemark Husflidslag (Telemark) |
| Bringeduk i perlenett |  |
Perlenett er en broderiteknikk som blant annet er brukt på bunadsbelter, og på bringeduker til Hardangerbunaden | Osterøy Husflidslag (Hordaland) |
| Budalstolen |  |
Husflidslaget har holdt utstillinger av stoler, de registrerer gamle stoler i bygda og holder kurs.[8] | Budal Husflidslag (Trøndelag) |
| Bunad | Rauma Husflidslag (Møre og Romsdal) | ||
| Bunad: bunaden for Bardu og Målselv | Målselv Husflidslag (Troms) | ||
| Bunad: bunadslue, herrebunad | Strikking og flossing, til Nordhordlandsbunad | Nordhordland (Hordaland) | |
| Bunad: Bunadskjorte | Veøy Husflidslag (Møre og Romsdal) | ||
| Bunad: Bunadsøm | Bekkelaget/Nordstrand Husflidslag (Oslo) | ||
| Båtrye |  |
Bodø Husflidslag (Nordland) Florø Husflidslag(Sogn og Fjordane) Voss Husflidslag (Hordaland) | |
| Bøting av fiskegarn |  |
Lærdal Husflidslag (SFJ) Rennesøy Husflidslag (Rogaland) | |
| Damaskveving |  |
Fron Husflidslag (Oppland) | |
| Dobbeltstrikk | Teknikken går ut på å strikke annenhver omgang rett–vrang–rett–vrang, og annen hver omgang vrang–rett–vrang–rett.[9] Det strikkes med to garnnøster.[9][10] Teknikken er kjent blant annet fra Trøndelag og fra Finnskogen, der Aasta Holth ga votter i dobbeltstrikk tilnavnet «Skaslivotter».[9][10] | Fitjar Husflidslag (Hordaland) | |
| Dunrens |  |
Vega Husflidslag (Nordland) | |
| Emneved | Sør-Tranøy Husflidslag (Troms) | ||
| Engelsk broderi |  |
Møre og Romsdal fylkeslag (Møre og Romsdal) | |
| Faner | Grefsen/Kjelsås Husflidslag | ||
| Bunad: Felling av skaut |  |
Husflidslaget valgte denne teknikken for å bevare kunnskapen om felling («plissering») av det karakteristiske hardangerskautet.[11] | Folgefonn Husflidslag (Hordaland) |
| Felltrykk | Tjongsfjord Husflidslag (Nordland) | ||
| Filering |  |
Midtbyen Husflidslag (Trøndelag) Nes Husflidslag (Akershus) Ski Husflidslag (Akershus) Stange Husflidslag (Vestfold) Vang Husflidslag (Oppland) – «på Valdresmåten» Østre Toten Husflidslag | |
| Fingra band | Heidal Husflidslag (Oppland) | ||
| Firfletting |  |
Soknedal Husflidslag (Trøndelag) | |
| Flesbergvanter | Kongsberg Husflidslag (Buskerud) | ||
| Flisefat | .jpg) |
Flat kurv av hasselgrener og -bast. Husflidslaget har laget en instruksjonsvideo.[12] | Larvik Husflidslag (Vestfold) |
| Floss | Tønsberg Husflidslag (Vestfold) | ||
| Flossvev | Måndalen Husflidslag (Møre og Romsdal) | ||
| Fusspute |  |
Tråder trekkes mellom spiker i en ramme og knyttes fast i et mønster. På oversiden knyttes dusker eller pomponger[13] | Levanger Husflidsforening (Trøndelag) Skauen Husflidslag (Akershus) |
| Gamle strikketeknikker | Rauma Husflidslag (Møre og Romsdal) | ||
| Garnkuleknytting/-seising | Se: Kavlbinding | ||
| Gimping |  |
Aukra Husflidslag (Møre og Romsdal) Fitjar Husflidslag (Hordaland) Halden Husflidslag (Østfold) Rennebu Husflidslag Rossfjord Husflidslag (Troms) Skjåk Husflidslag (Oppland) Straumsnes Husflidslag (Møre og Romsdal) Sula Husflidslag (Møre og Romsdal) | |
| Grenevev | ._Anne_Hansen_tar_opp_fitjetr%C3%A5den_p%C3%A5_greneteppeveven._Manndalen_1955_-_Norsk_folkemuseum_-_NF.05424-040.jpg) |
Greneveving har vært en del av samisk kultur i flere hundre år. En gren eller ratno på samisk er et stort ullteppe med et karakteristisk mønster. Slike tepper ble brukt som vinterteltduker, som sengetøy og til flere andre formål. De var også salgsvarer, og nevnes i regnskapsbøker fra bergenshandelen. | Manndalen Husflidslag (Troms) |
| Grepvott | Rekonstruksjon av votter forsterket med et grep av vadmel. Husflidslaget videreformidler kunnskapen gjennom salg av garn- og mønsterpakker med brosjyre.[14] | Grue Husflidslag (Hedmark) | |
| Grindvev | .jpg) |
Ima Husflidslag (Troms) | |
| Bunad: Grunnsøm | Veøy Husflidslag (Møre og Romsdal) | ||
| Gyldenlær |  |
Frogn Husflidslag (Akershus) | |
| Hadelandsbusserullen | Hadeland Husflidslag (Oppland) | ||
| Hakking |  |
Hakking, også kjent som tunisisk hekling, er en gammel håndarbeidsteknikk, som flere husflidslag har valgt som sin rødlisteteknikk | Aukra Husflidslag (Møre og Romsdal) Fitjar Husflidslag (Hordaland) Moss Husflidslag (Østfold) Sandnes Husflidslag (Rogaland) Straumsnes Husflidslag (Møre og Romsdal) Sula Husflidslag (Møre og Romsdal) Søndre Land (Oppland) |
| Hedebosøm |  |
Aukra Husflidslag (Møre og Romsdal) Fana Husflidslag (Hordaland) Stjørdal Husflidslag (Trøndelag) Sula Husflidslag (Møre og Romsdal) Volda Husflidslag (Møre og Romsdal) | |
| Bunad: Hodelin til trønderbunad |  |
Stjørdal Husflidslag (Trøndelag) | |
| Holbeinsøm |  |
Melhus Husflidslag (Trøndelag) | |
| Hvitsøm | Hamar Husflidslag (Hedmark) Kvaløysletta Husflidslag (Troms) Voss Husflidslag (Hordaland) | ||
| Bunad: Håndsøm av bunader fra Gudbrandsdalen | Ringebu/Fåvang Husflidslag | ||
| Bunad: Håndsøm av bunader fra Sør-Østerdal | Elverum Husflidslag (Hedmark) | ||
| Håndverk fra Finnskogen | Åsnes Husflidslag (Hedmark) | ||
| Julekrune |  |
Julekruna er en uro laget av siv som er tredd på tråd og bundet opp så de danner oktaedre[15] | Nord-Karmøy Husflidslag |
| Karveskurd |  |
Eidsvoll Husflidslag (Akershus) | |
| Kavlbinding |  |
Tidligere var flyterne/kavlene på fiskegarn oftest glasskuler, med et knyttet nett rundt. Nettet endte i en løkke, som ble festet i fiskegarnet. Knytting/seising av slike nett, er disse husflidslagenes rødlisteteknikker | Davik og omegn Husflidslag (Sogn og Fjordane) Nærøy Husflidslag (Trøndelag) Suldal Husflidslag (Rogaland) |
| Kipebinding |  |
Askøy Husflidslag (Hordaland) Svithun Husflidslag (Rogaland) Vik Husflidslag (Sogn og Fjordane) | |
| Knipling | _2006-11-04.jpg) |
Bergen Husflidslag (Hordaland) Bømlo Husflidslag (Hordaland) Elverum Husflidslag (Hedmark Lunner Husflidslag (Oppland) Molde Husflidslag (Møre og Romsdal) Moss Husflidslag (Østfold) Nittedal Husflidslag (Akershus) Ski Husflidslag (Akershus) Sola Husflidslag (Rogaland) | |
| Kolvfat | Fat laget av kvister fra selje eller vier. Bunnen er hvelvet. Hvelv=kolv.[16] | Alvdal Husflidslag (Hedmark) | |
| Kontstrikking |  |
Austevoll Husflidslag Eidsvoll Husflidslag (Akershus) Norddal Husflidslag Trysil Husflidslag (Hedmark) | |
| «Kronprinsesseblonde» |  |
«Kronprinsessens Trondhjemsskjørt: 336 Masker lægges op paa 3 eller 4 Pinder …» Oppskriften til dette mønsteret ble publisert i Marie Bloms Husholdningsbog for By og Land i 1890.[17] | Midtbyen Husflidslag (Trøndelag) |
| Krympebokser | Man lager et rør i ferskt tre, med et spor til bunnen. Bunnen lages i tørt tre og settes inn i sporet. Når røret tørker, krymper det, og bunnen krymper fast i boksen.[18] | Heimdal Husflidslag (Trøndelag) Melhus Husflidslag (Trøndelag) | |
| Krøllhår – kurompe | Kristiansund Husflidslag (Møre og Romsdal) | ||
| Krøllhårsåler |  |
[19] | Nordre Ringsaker husflidslag (Hedmark) |
| Labber | Vikna Husflidslag (Trøndelag) | ||
| Lagging |  |
Stryn Husflidslag (Sogn og Fjordane) | |
| Levikåkle | Ålvundeid & Ålvundfjord Husflidslag (Møre og Romsdal) | ||
| Lin |  |
Illustrasjonsfoto: Demonstrasjon av bearbeiding av lin, Hadeland museum | Haugesund Husflidslag (Rogaland) Vestre Aker Husflidslag (Oslo) |
| Lin – dyrke og berede, spinne og veve |  |
Illustrasjonsfoto: Tilberedning av lin på en gård i Dalarna rundt 1920 | Orkdal Husflidslag (Trøndelag) |
| Lugger/svart lugger | Ranen Husflidslag (Nordland) | ||
| Løkkestrikking, bunadslue | Til kanten av lua til herrebunad, Røros | Røros Husflidslag (Trøndelag) | |
| Mamma Astrup-strikking |  |
Strikketeknikk der mønsteret fremkommer ved at man løfter enkelte masker fra forrige omgang løst av. Oppkalt etter Ebba Astrup, bestyrerinne ved Rostad barnehjem i mange år.[20] | Inderøy Husflidslag (Trøndelag) Sandnes Husflidslag (Rogaland) Stjørdal Husflidslag (Trøndelag) |
| Metallbroderi | Hadeland Husflidslag (Oppland) | ||
| Namdalslabber | Nauma Husflidslag (Trøndelag) Nærøy Husflidslag (Trøndelag) | ||
| Napperye | Se: Båtrye | ||
| Neverfletting |  |
Luster Husflidslag (Sogn og Fjordane) | |
| Nordmørsåkle | Ålvundeid & Ålvundfjord Husflidslag (Møre og Romsdal) | ||
| Nupereller |  |
Aurland Husflidslag (Sogn og Fjordane) Frogner Husflidslag (Oslo) Snåsa Husflidslag (Trøndelag) Stord Husflidslag (Hordaland) Sømna Husflidslag (Nordland) | |
| Nøstepinner/Nøstepinneteknikk |  |
Nøstepinner ble brukt til å tvinne garn rundt, så det var enkelt å trekke garnenden ut fra midten av nøstet. Strinda Husflidslag har, som del av sitt rødlisteprosjekt laget en instruksjonsvideo, der de både viser hvordan man kan lage og bruke en nøstepinne.[21] | Strinda Husflidslag (Trøndelag) |
| Nålbinding |  |
Bømlo Husflidslag (Hordaland) Kjerringa Husflidslag (Sogn og Fjordane) Lillehammer Husflidslag (Oppland) Sandnessjøen Husflidslag (Nordland) Sigerfjord Husflidslag (Nordland) Straumsnes Husflidslag (Møre og Romsdal) Strinda Husflidslag (Trøndelag) | |
| Nåleblonder | Høland Husflidslag (Akershus) | ||
| Pjoning |  |
En gammel hekleteknikk, som kun består av kjedemasker. Det ferdige arbeidets struktur og mønster avgjøres av om man hekler/pjoner i fremre eller bakre maskeledd | Sandnes Husflidslag (Rogaland) Sandnessjøen Husflidslag (Nordland) Svelgen og omegn Husflidslag (Sogn og Fjordane) Verdal Husflidslag (Trøndelag) Vestvågøy Husflidslag (Nordland) |
| Plantefarging | .jpg) |
Plante- og soppfarget garn. Stord Husflidslag har konsentrert seg om farging med steinlav | Dovre Husflidslag (Oppland) Skedsmo Husflidslag (Akershus) Åmot Husflidslag (Hedmark) Stord Husflidslag (Hordaland) |
| Roggebånd, sokkebånd | Flamming av sokkeband | Fana Husflidslag (Hordaland) Granvin Husflidslag (Hordaland) Nordhordland | |
| Sarpsborgrya | Sarpsborg Husflidslag (Østfold) | ||
| Saumaåkle | Oppdal Husflidslag (Trøndelag) | ||
| Seljefløyte |  |
Grenland Husflidslag (Telemark) Rauland Husflidslag (Telemark) | |
| Sengeforleggere | Heimdal Husflidslag (Trøndelag) Melhus Husflidslag (Trøndelag) | ||
| Sengeforlegger med broderte tunger | Husflidslaget i Lesja (Oppland) | ||
| Sivarbeid | Svithun Husflidslag (Rogaland) | ||
| Sivsko |  |
Jæren Husflidslag (Rogaland) | |
| Sjonbragd | Soknedal Husflidslag (Trøndelag) | ||
| Sjøvotter |  |
Averøy Husflidslag har utarbeidet et eget hefte med historikk og oppskrift på «sjyvotten», som gjerne var glattstrikket, og ofte tovet.[22] | Averøy Husflidslag (Møre og Romsdal) Nærøy Husflidslag (Trøndelag) |
| Skjørtevarmer |  |
Hemnes Husflidslag valgte å lage en skjørtevarmer, med utgangspunkt i et gammelt eksemplar fra Aurskog-Høland bygdetun.[23] | Hemnes Husflidslag (Viken) |
| Skolesløyd |  |
Enebakk Husflidslag har trykket opp en gammel lærebok med oppskrifter på enkle sløydoppgaver. Bakgrunnen var at barn knapt lærer noe som helst som har å gjøre med snekring og sløydkunnskaper lenger.[24] | Enebakk Husflidslag (Akershus) |
| Slingring |  |
Midsund Husflidslag (Møre og Romsdal) | |
| Smettvev |  |
Sogndal Husflidslag (Sogn og Fjordane) | |
| Smiing | Stokke husflidslag (Vestfold) | ||
| Smøyg |  |
Broderi der tråd i avvikende farge fra bunnstoffet "veves" opp og ned og danner geometriske mønstre | Folgefonn Husflidslag (Hordaland) Rennebu Husflidslag (Trøndelag) |
| Snippeteppe |  |
Snippetepper er en vevtradisjon i Gjerstad og distriktene omkring. Teppene er vevd med filler i to-skaft med smett, som en krysning mellom åklær og filleryer.[25] | Gjerstad Husflidslag (Aust-Agder) |
| Ull, karding og spinning (slå sammen m den nedenfor) | .jpg) |
Lørenskog husfidslag (Akershus) Nærøy Husflidslag (Nord-Trøndelag) | |
| Ull, karding, spinning og veving på Opstadvev |  |
Rælingen Husflidslag (Akershus) | |
| Ull, spinning og grenevev | Manndalen Husflidslag (Troms) | ||
| Veving med snorgaffel |  |
Østensjø Husflidslag (Oslo) | |
| Snåsalabben | Snåsa Husflidslag (Trøndelag) | ||
| Sopelimer | Romedal og Vallset Husflidslag (Hedmark) | ||
| Spinning | Bømlo Husflidslag (Hordaland) Moss Husflidslag (Østfold) Telemark Husflidslag (Telemark) Åseral Husflidslag (Aust-Agder) | ||
| Spinning på håndtein |  |
Håndteinen er det eldste kjente redskapet for å spinne eller tvinne en tråd. | Vestre Aker Husflidslag (Oslo) Volda Husflidslag (Møre og Romsdal) |
| Sponkurver |  |
Asker Husflidslag (Akershus) | |
| Sprang |  |
Flette- og knytteteknikk, ofte utført i bomullsgarn. Eid Husflidslags rødlisteprosjekt er omtalt på husflid.no[26] Fet Husflidslag videreformidler kunnskapen gjennom en instruksjonsvideo der Herborg Wahl demonstrerer teknikken.[27] | Eid Husflidslag (Sogn og Fjordane) Fet Husflidslag (Akershus) Harstad Husflidslag (Troms) Horten Husflidslag (Vestfold) Lom Husflidslag (Oppland) Nordhordland (Hordaland) Odal Husflidslag (Hedmark) |
| Bunad: Stakkeband på voggevev | Teknikk som blir brukt til å lage bånd nederst på hallingstakken og kvinnebunaden fra Hallingdal[28] | Gol Husflidslag (Buskerud) | |
| Stassjal fra Hølonda | Hølonda Husflidslag (Trøndelag) | ||
| Stopping | Ramfjord Husflidslag (Troms) | ||
| Strameibandmønstre | Hemsedal Husflidslag (Buskerud) | ||
| Svartsøm | Folgefonn Husflidslag (Hordaland) | ||
| Sveiping |  |
Ytterøy Husflidslag (Trøndelag) | |
| Sying av skinnfell med selvvevd åkle | Nes og Helgøya Husflidslag (Hedmark) | ||
| Sølv, ringteknikk | Vestre Aker Husflidslag (Oslo) | ||
| Søm av medlegg | Vågå Husflidslag (Oppland) | ||
| Såpekoking (vurderes) | Kvæfjord Husflidslag (Troms) | ||
| Tamburering | .jpg) |
Hadeland Husflidslag (Oppland) Hamar Husflidslag (Hedmark) Sandefjord Husflidslag (Vestfold) Sarpsborg Husflidslag (Østfold) | |
| Telemarksbinding | Telemark Husflidslag (Telemark) | ||
| Teneriffebroderi |  |
Ørland/Bjugn Husflidslag (Trøndelag) | |
| Torpevott | Nordre Land Husflidslag (Oppland) | ||
| Tresko | Husflidslaget har fått laget en DVD som dokumenterer håndverket. En treskomaker fra Hemne viser hvordan tradisjonelle Hemne-tresko lages, og skoens historie fortelles.[29] | Hemne Husflidslag (Trøndelag) | |
| Tvebandstrikk | Tvebandstrikk med floss | Austevoll Husflidslag (Hordaland) Fræna Husflidslag (Møre og Romsdal) Gjøvik Husflidslag (Oppland) Sandnessjøen Husflidslag (Nordland) | |
| Tvogu av kråkefot | Rauland Husflidslag (Telemark) | ||
| Tyllbroderi | Hadeland Husflidslag (Oppland) | ||
| Tægerarbeid |  |
Frogner Husflidslag (Oslo) Gausdal Husflidslag (Oppland) Lørenskog Husflidslag (Akershus) Nittedal Husflidslag (Akershus) Oppdal Husflidslag (Trøndelag) Sparbu Husflidslag (Trøndelag) Tynset Husflidslag (Hedmark) | |
| Tønnebøkring |  |
Midtre Sunnfjord Husflidslag (Sogn og Fjordane) | |
| Ullsko | Bleikvassli Husflidslag (Nordland) | ||
| Vevgruppe | Molde Husflidslag (Møre og Romsdal) | ||
| Veving | Moss Husflidslag (Østfold) Åseral Husflidslag (Aust-Agder) | ||
| Veving av band på støre | Rauland Husflidslag (Telemark) | ||
| Veving av lindebast |  |
Matter vevet med bomullsrenning og innslag av bast fra lindetrær har vært tradisjon på Sørlandet.[30] | Hægebostad Husflidslag (Aust-Agder) |
| Ølhøner |  |
Drikkekar av tre, utformet som en stilisert fugl, ikke nødvendigvis høne. Karene var ofte rikt dekorert og malt i flere farger. Husflidslaget videreførte kunnskapen gjennom kursgrupper, «ølhøneringer».[31] | Bærum Husflidsforening (Akershus) |
| Åfjordbåten |  |
Åfjord |
Referanser rediger
- ^ a b Jacobsen (2012)
- ^ under navnet Håndverksregisteret
- ^ «Norges Husflidslags informasjon om akkrediteringen». Arkivert fra originalen 22. august 2016. Besøkt 21. august 2016.
- ^ Bildene viser ikke nødvendigvis arbeid fra et av husflidslagene, men skal illustrere teknikkene/gjenstandstypene lagene arbeider med
- ^ «Gyda Sørby og Reidun Brandbo (2015) Fra hestehale til bakstekost. Nordre Ringsaker husflidslag». Arkivert fra originalen 23. juni 2016. Besøkt 5. juni 2016.
- ^ «Bolstervev». husflid.no. 16. mars 2022. Besøkt 16. mai 2022.
- ^ «Om rødlisteprosjektet «Bondeturkla fra Heidal» på husflid.no». Arkivert fra originalen 22. august 2016. Besøkt 21. august 2016.
- ^ Eid, Marthe (28. februar 2018). «Har blåst liv i Budalsstolen igjen». Trønderbladet.
- ^ a b c Anno Norsk skogmuseum. «Votter». digitaltmuseum.no. Besøkt 26. januar 2024. «Totrådvotter, strikket av grålig ullgarn. Vottene er av en type som på Finnskogen ble kalt "Skasli-votter", etter Marie Skaslien fra Grue Finnskog, som igjen hadde lært det av sin mor, Marte Skaslien. (---) Vottene har vrangbord med to vridde rettmasker og en vrangmaske, og er deretter strikket med to tråder av samme gråfarge. Strikketeknikken går ut på å strikke en rett og en vrang, for deretter i neste omgang å gjøre motsatt. Ved ujevnt maskeantall vil en få rett over vrangt og vrangt over rett, hvis ikke vil en få en tolags vott.»
- ^ a b Hellem-Hansen, Viktoria L. (25. desember 2023). «Ida (27) redder utrydningstruede votter: – Viktig at jeg er med på det». NRK. Besøkt 26. januar 2024. «Inger-Lise Korbøl er leder og har vært medlem av Grue og Finnskogs Husflidslag i mer enn 23 år. Hun brenner for å ta vare på de rødlistede teknikkene. | I år hadde hun et gratiskurs i Finnskogen, slik at flere skulle lære teknikken dobbeltstrikk, som man må kunne for å lage Skaslivottene.Vottene stammer fra Åsta Holth fra Grue Finnskog. | Holth kalte vottene for Skaslivotter, fordi hun lærte å strikke dem av kvinner fra Skaslien på Finnskogen, sier Korbøl. |»
- ^ «Om rødlisteprosjektet skautfelling på husflid.no». Arkivert fra originalen 23. juni 2016. Besøkt 8. juni 2016.
- ^ «Eikenes, Annie (23. mai 2016) «Larvik Husflidslag: Kolfat - flisefat». husflid.no». Arkivert fra originalen 17. juni 2016. Besøkt 6. juni 2016.
- ^ Skar, Sissel B.E. (2011). «Fusspute som har vandret». Norsk Husflid nr. 1: 30–33.
- ^ «Om grepvotten fra Grue». Arkivert fra originalen 23. juni 2016. Besøkt 8. juni 2016.
- ^ «om julekruna på Norges Husflidslags nettsted». Arkivert fra originalen 10. desember 2017. Besøkt 9. desember 2017.
- ^ (20. april 2014) «Kvist og kvast kan bli kolvfat». I: Arbeidets Rett[død lenke]
- ^ (e-bok fra bokhylla.no)
- ^ «Forklaring fra krokvokst.com». Arkivert fra originalen 27. august 2016. Besøkt 29. mai 2016.
- ^ «Om rødlisteprosjektet krøllhårsåler på husflid.no». Arkivert fra originalen 30. juli 2016. Besøkt 26. juni 2016.
- ^ «Rostads venner om Ebba Astrup». Arkivert fra originalen 9. mars 2014. Besøkt 27. juni 2016.
- ^ Laging og bruk av nøstepinne. En instruksjonsfilm av Strinda Husflidslag. I.S.P. Production
- ^ «Sjyvotten. Averøy Husflidslag, 2015». Arkivert fra originalen 23. juni 2016. Besøkt 9. juni 2016.
- ^ «Omtale av prosjektet på husflid.no». Arkivert fra originalen 13. desember 2017. Besøkt 12. desember 2017.
- ^ «Omtale av Enebakk Husflidslags rødlisteprosjekt på husflid.no». Arkivert fra originalen 24. juni 2016. Besøkt 13. juni 2016.
- ^ Artikkel om snippeteppe i lokalhistorie.no
- ^ «Eid Husflidslags rødlisteprosjekt «Sprang»». Arkivert fra originalen 4. juni 2016. Besøkt 13. juni 2016.
- ^ «Omtale av sprang-videoen fra Fet Husflidslag». Arkivert fra originalen 24. juni 2016. Besøkt 13. juni 2016.
- ^ «om prosjektet og teknikken på husflid.no». Arkivert fra originalen 1. oktober 2016. Besøkt 28. september 2016.
- ^ «Om rødlisteprosjektet tresko på husflid.no». Arkivert fra originalen 9. august 2016. Besøkt 31. juli 2016.
- ^ «om Hægebostad husflidslags rødlisteprosjekt». Arkivert fra originalen 23. juni 2016. Besøkt 9. juni 2016.
- ^ «om Bærum Husflidsforenings rødlisteprosjekt». Arkivert fra originalen 23. juni 2016. Besøkt 8. juni 2016.
Kilder rediger
- Jacobsen, Marit (2012). «Bank for truede håndverksteknikker». Norsk Husflid (5): 17.
- Vadøy, Synøve E. (2014). Raudlista : handverksteknikkar. Sogn og Fjordane husflidslag.