Greneveving er en samisk husflidsspesialitet innen myk duodji. Veven er en oppstadvev Oppstadveven var også i bruk innen norsk kultur, og var særlig populær i vikingtiden. Vevtypen har - i alle fall siden 600-tallet - også vært en del av samisk kultur- Den var lett å ta med seg under flytting og lett å sette opp. Men sjøsamene var de viktigste produsentene av grener, og produksjonen var stort sett for salg til flyttsamene, men også til nordmenn.

En gren eller ratno på samisk er et stort ullteppe med et karakteristisk mønster. Slike tepper ble brukt som vinterteltduker, som sengetøy og til flere andre formål. De var også salgsvarer, og nevnes i regnskapsbøker fra bergenshandelen.

Etter andre verdenskrig ble greneveving en viktig samisk husflidsprodukt, særlig i Kåfjord kommune.

Litteratur rediger

  • Anna Grostøl: Intervjuer og foto fra reiser i Kåfjord 1947-50. Upublisert. I Anna Grostøls samlinger på Norsk Folkemuseum.
  • Marta Hoffman: The Warp-weighted Loom. Studies in the history and technology of an ancient implement. Robin and russ handweavers. 1974
  • Marta Hoffman: Greneveving i Manndalen. En levende tradisjon med røtter i forhistorisk tid. Norsk Folkemuseums årbok nr. 26, s. 123-138.
  • Samisk språksenter i Kåfjord: Rátno gođđin/Grene veving- 2009(?)

Eksterne lenker rediger