Flisefat eller kolfat er en kurvtype som er kjent fra Vestfold, særlig fra området rundt Larvik. Flisefatet er vanligvis en ganske flat kurv, men formen kunne tilpasses tiltenkt bruksområde. Materialet er hassel.

Flisefat

Fritzøe verk var storforbruker av slike kurver til håndtering av trekull til masovnen. Kurvene ble brukt for å flytte kull fra kullmilen til sleden og fra slede til masovn. Etter at jernverket ble nedlagt har kurvproduksjonen fortsatt, og kurvene kunne brukes til mange formål, f.eks. til potetplukking og eplehøsting. Bakerne bruke flisefat til brød. I hjemmet er flisefatet en ypperlig kleskurv på vei fra vaskemaskin til klessnor. Som husflidsprodukt har kurvene en bred anvendelse.[1]

I Vestfold var det på 1800-tallet et bygdehåndverk å lage flisefat. En bygdehåndverker drev jord- og /eller skogbruk i kombindasjon med sitt håndverk.

Flisefat lages av rettvokst hassel. En «boge» er korgas ovale ramme, flettematerialet kalles «bast» og er tynne flak av hasselstakens ytterste årringer.

Flisefatet står på Norges Husflidslags «rødliste», ei liste over små håndverksteknikker som er i ferd med å forsvinne. Mange husflidslag har arrangert kurs i flisefatbinding.

Referanser rediger

  1. ^ Larvik husflidslag dokumentasjon [1]

Se også rediger

Eksterne lenker rediger

  • Handverksinstituttet [2]
  • Larvik husflidslags dokumentasjon [3]