Portal:Færøyene/biografi/arkiv
2009
redigerOktober
rediger
Kristian Djurhuus (født 12. februar 1895 i Tórshavn, død 20. november 1984 i Trongisvágur) var en færøysk embetsmann og politiker (SB). Han var lagtingsmedlem i 34 år, tre ganger minister, og to ganger statsminister. Djurhuus var aldri partileder, og hadde Johan M.F. Poulsen som en viktig medspiller gjennom hele sin karrière. Djurhuus la ned en betydelig innsats for å fremme gjensidig forståelse mellom Danmark og Færøyene, og denne betydde mye for at Hjemmestyreloven av 1948 skulle fungere.
November
rediger
Niels Ryberg Finsen (født 15. september 1860 i Tórshavn, død 24. september 1904 i København) var en færøysk-dansk lege med islandske aner. Finsen var allerede som ung hemmet av en alvorlig hjertelidelse, og det førte til at han måtte avstå fra alt praktisk legearbeid fra 1890. Han ble ansatt som undervisningsassistent i anatomi ved Københavns Universitet. Allerede i 1893 ble han kjent i Danmark for en avhandling om rødt lys' virkning på kopper, og to år etter fikk Finsen sitt internasjonale gjennombrudd med sin kullbuelysbehandling (Finsenterapi) av hudtuberkulose (lupus vulgaris). I 1896 ble et lysinstitutt opprettet i København. Han mottok Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1903.
Desember
rediger
Jóannes Patursson (født 6. mai 1866 i Kirkjubøur, død 2. august 1946), egentlig Johannes Pedersen, var en færøysk kongsbonde, forfatter, dikter og selvstyrepolitiker. Han var lagtingsmedlem i hele 45 år, fra 1901 til sin død i 1946. Han var også sentral i stiftelsen av både Sjálvstýrisflokkurin (1906) og Fólkaflokkurin (1940). Personlig tilhørte han den liberale, reformvennlige høyrefløyen. Han deltok på Julemøtet i 1888, som markerte begynnelsen på Færøyenes nasjonalistbevegelse. For møtet skrev han diktet «Nú er tann stundin komin til handa» («Nå er tiden kommet til å handle»). Den 22 år gamle studenten var imidlertid for blyg til å framføre diktet selv, og overlot framføringen til den eldre vennen Rasmus Christoffer Effersøe. «Nú er tann stundin...» har siden blitt et symbolsk uttrykk for hele perioden. Møtet førte til stiftelsen av Føringafelag i 1889. Patursson omtales som en av de mest innflytelsesrike menn i Færøyenes historie.
2010
redigerJanuar
rediger
Sámal Joensen-Mikines (født Sámal Elias Joensen, 23. februar 1906 på Mykines, død 21. september 1979 i København), ofte bare kalt Mikines, var en kunstmaler fra Færøyene. Han var kjent for sine skildringer av færøysk natur og folkeliv i ekspresjonistisk stil, inspirert av malere som Edvard Munch, Eugène Delacroix og El Greco.
Les mer om Sámal Joensen-Mikines
Februar
rediger
Edward Mitens (født Edward Mortensen, 30. november 1889 i Tvøroyri, død 3. juni 1973 i Tórshavn) var en færøysk politiker (SF). Han skiftet navn fra Mortensen i 1923. Fra 1916 til 1939 representerte han Sjálvstýriflokkurin på det færøyske Lagtinget. Mitens var lagtingsformann i periodene 1928–1931 og 1936–1939, og skrev seg inn i historien som tidenes yngste lagtingsformann da han ble valgt i 1928. Denne rekorden står ennå. Han var dessuten medlem av det danske Folketinget fra 1915 til 1918.
Les mer om Edward Mitens
Mars
rediger
Erlendur Patursson (født 20. august 1913 i Kirkjubøur, død 16. juni 1986) var en færøysk redaktør, forfatter og politiker (TF). Han var en av partiet Tjóðveldisflokkurins stiftere i 1948, og tjente som dets formann frem til 1971. Han var lagtingsmedlem fra 1956 til 1966, og på nytt fra 1970 til sin død i 1986. Minister i Færøyenes regjering fra 1963 til 1967, og folketingsmedlem fra 1973 til 1977.
Les mer om Erlendur Patursson
April
redigerMagnus Heinason, eller Mogens Heinesøn, (født 1545 i Oyndarfjørður, død 18. januar 1589 i København) var en færøysk sjøhelt, handelsmann og kaper. Heinason tjente Vilhelm I av Oranien og hans sønn Maurits av Nassau i ti år som kaper, og kjempet mot Spania i Åttiårskrigen. Heinason ble gitt handelsmonopol på Færøyene fra 1559 til 1588 av Frederik II. Han mistet imidlertid dette etter beskyldninger om svindel og dårlige varer. Senere fikk han kaperbrev for å senke eller borde sjørøverskip eller engelske handelsfartøy. Magnus bygde den første festningen i Tórshavn, Skansin, som vern mot sjørøvere. Bare ett år senere ble han fanget og sendt til København, etter ordre fra stattholderen Christoffer Valkendorf. Magnus ble stilt for retten og dømt til døden for sjørøveri i nederlandsk tjeneste. To dager senere, den 18. januar 1589, ble han henrettet ved halshugging på Slottsplassen. Den raske domfellelsen og henrettelsen førte til at dommen til sist ble kjent utgyldig, og Valkendorf mistet sin ministerpost. Magnus' etterlevninger finnes i Ørslev kloster.
Les mer om Magnus Heinason
Mai
rediger
Nólsoyar Páll, egentlig Poul Poulsen Nolsøe (født 11. oktober 1766 på Nólsoy, savnet vinteren 1808/1809), er Færøyenes nasjonalhelt. Han var sjømann, båtbygger, oppfinner, bonde og nasjonalskald (Fuglakvæði). Blant sine landsmenn har Nólsoyar Páll høy anseelse, dels for sin uegennyttige innsats for øyenes materielle vel, dels som en av deres betydeligste diktere. I tillegg til det nevnte Fuglakvæði har han blant annet diktet den populære skjemtevisen Jákup á Møn (om en uheldig frierferd). Les mer…
Juni
rediger
Símun av Skarði (født 3. mai 1872 på Skarð, død 9. oktober 1942) var en færøysk folkehøyskolerektor og -lærer, forfatter og selvstyreaktivist. Han er mest kjent for diktet Tú alfagra land mítt fra 1906, som senere ble tonesatt av Petur Alberg og gjort til Færøyenes nasjonalsang. Símun av Skarði var også grunnleggeren av Føroya Fólkaháskúli (Færøyenes Folkehøyskole), og den første læreren som underviste på færøysk. Han satt på Lagtinget for Sjálvstýrisflokkurin fra 1906 til 1914, innvalgt fra Norðoyar. Les mer…
Juli
rediger
Tróndur Sverri Patursson (født 1. mars 1944 i Kirkjubøur) er en færøysk kunstner. Han betraktes som en av de største nålevende fra øygruppen. Patursson har også deltatt i en rekke ekspedisjoner med briten Tim Severin.
Tróndur Patursson ble født i Kirkjubøur på Færøyene i 1944, som sønn av Jóannes Patursson d.y. (sønn av Jóannes Patursson) og hans kone Malan. Etter et par vintres privat undervisning hos Ingálvur av Reyni videreutdannet han seg i København 1965–1966, hvor han fikk tegneundervisning hos Hans Christian Høyer på Glyptoteket. Senere gikk han på Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo 1966–1967, var en tid i lære hos billedhuggeren Ståle Kyllingstad, og ble deretter opptatt på ved Statens kunstakademi i Oslo, hvor han gikk i tre år. Han holdt sin første separatutstilling på Listasavn Føroya i Tórshavn i 1973. Les mer…
August
redigerLeivur Øssursson eller Leif Øssursson (født ca. 980 - død før 1047) var hersker over Færøyene, da han fikk de i len av Norge i 1035. Samtidig markerer begynnelsen av Leivurs regjeringstid slutten på vikingetiden på Færøyene, og dermed slutten på den færøyske republikken. Les mer…
September
rediger
Gunnar Nielsen (født 7. oktober 1986) er en fotballspiller fra Færøyene som spiller målvakt for Tranmere Rovers på utlån fra Manchester City. Hos City er han er tredjevalget bak Shay Given og Stuart Taylor. Han har spilt for aldersbestemte landslag for Færøyene og debuterte for Færøyene i en kamp mot Island den 22. mars 2010. Han er første spiller fra Færøyene som har spilt i Premier League.
Oktober
rediger
Venceslaus Ulricus Hammershaimb (født 25. mars 1819 i Sandavágur, død 8. april 1909 i København), også kalt Venzel Hammershaimb, var en færøysk prest, filolog og folklorist. V.U. Hammershaimb regnes som grunnleggeren av det nåværende færøyske skriftspråket. Han baserte sin rettskrivning på det norrøne utgangspunktet, og til slutt ble det et kompromiss som var akseptabelt for alle de færøyske dialektene. Les mer…
November
rediger Jóannes Patursson (IPA: [jɔuːannes pœatʊrsoːn]) (født 6. mai 1866 i Kirkjubøur, død 2. august 1946 i Kirkjubøur), døpt Johannes Pedersen, var en færøysk kongsbonde, forfatter, dikter og politiker. Han var lagtingsmedlem i hele 45 år, fra 1901 til sin død i 1946. Han var også sentral i stiftelsen av både Sjálvstýrisflokkurin i 1906 og Fólkaflokkurin i 1939.
Politisk tilhørte han den liberale, borgerlige og reformvennlige høyrefløyen og arbeidet for fullt færøysk selvstyre. Han var svært opptatt av færøysk nasjonal identitet, og arbeidet derfor for utbredelsen av færøysk språk og kultur, og lot seg utelukkende avbilde iført færøysk folkedrakt. Synet hans på færøysk selvstyre ble radikalisert med årene, men han døde en måned før folkeavstemningen i 1946 som gav flertall for selvstyre, og som førte til Hjemmestyreloven av 1948 som kompromiss. Patursson omtales som en av de mest innflytelsesrike menn i Færøyenes historie og som en av nasjonens fedre for sitt iherdige arbeid.
Desember
redigerÞrandr æ Gǫtu, færøysk Tróndur í Gøtu, også Tróndur Gøtuskegg, Gøtutróndur (født omkring 945, død 1035) var en vikingehøvding på Færøyene. Han er sammen med Sigmundur Brestisson den sentrale skikkelsen i Færøyingesagaen.
Tróndur var en av de mektigste menn på Færøyene. Han bodde i Gøta (derfor hans etternavn í Gøtu - gøtu er i dette tilfelle dativ av gøta, som også betyr gate på færøysk). Han er sønn av Torbjørn Gøtuskegg (døde før 970) og hans kone Guðrun, som var søster av Svínoyar-Bjarni (Svinøy-Bjarne).