Føringafelag var en politisk-kulturell forening på Færøyene. Foreningen ble stiftet i Tórshavntrettendedagen 6. januar 1889, som en følge av «julemøtet» andre juledag. De førende kreftene var Rasmus Effersøe og Jóannes Patursson.[1][2][3][4]

Føringafelag hadde som formål å fremme det færøyske språket og færøyingenes nasjonalfølelse.[1][2][3]

Føringafelag stod for noen av de første folkemøtene på Færøyene. I 1890 etablerte foreningen sin egen avis, Føringatíðindi, som ble den første avisen skrevet på færøysk.[1][2][3] Foreningen organiserte også opplæring i V.U. Hammershaimbs rettskrivningslære.[1]

I midten av 1890-årene hadde Føringafelag 400–500 medlemmer. Det hadde også blitt dannet ungdomslag med lignende formål. Meningene var delte innen den nasjonale bevegelsen om hvordan den skulle opptre politisk. Rundt 1900 var motsetningene så tydelig avtegnet at Føringafelag hadde mistet sin betydning som samlingssted.[1]

Referanser

rediger
  1. ^ a b c d e Debes, Hans Jacob (1982). Nú er tann stundin… Tjóðskaparrørsla og sjálvstýrispolitikkur til 1906 – við søguligum baksýni (på færøysk). Tórshavn: Føroya Skúlabókagrunnur. s. 156–158 og 163–165. ISBN 99918-0-627-X. 
  2. ^ a b c Wylie, Jonathan (1987). The Faroe Islands: Interpretations of History (på engelsk). Lexington: University Press of Kentucky. s. 144–146. ISBN 978-0-8131-6170-9. 
  3. ^ a b c Debes, Hans Jacob (1993). Politiska søga Føroya 1814–1906 (på færøysk). Tórshavn: Føroya Skúlabókagrunnur. s. 113. OCLC 33210102. 
  4. ^ Thór, Jón Th., Joensen, Jóan Pauli og Thorleifsen, Daniel (2012). «Nationalisme og nationsdannelse i 1800- og 1900-tallet». I Thór, Jón Th., Thorleifsen, Daniel, Mortensen, Andras og Marquardt, Ole. Naboer i Nordatlanten. Færøerne, Island og Grønland: Hovedlinjer i Vestnordens historie gennem 1000 år. Tórshavn: Fróðskapur. s. 419–420. ISBN 978-99918-65-38-6. 
Autoritetsdata