Kristian Djurhuus

regjeringssjef på Færøyene

Kristian Djurhuus (født 12. februar 1895 i Tórshavn, død 20. november 1984 i Trongisvágur) var en færøysk politiker for Sambandsflokkurin. Han var sysselmannTvøroyri i 45 år. Han var innvalgt i det færøyske Lagtinget fra Suðuroy i 34 år og Færøyenes regjeringssjef fra 1950 til 1959 og fra 1968 til 1970. Djurhuus ønsket å skape større forståelse mellom Færøyene og Danmark, og hans innsats betød mye for at Hjemmestyreordningen av 1948 skulle fungere.

Kristian Djurhuus
PM Kristian Djurhuus.jpg
Født12. februar 1895Rediger på Wikidata
TórshavnRediger på Wikidata
Død20. november 1984Rediger på Wikidata (89 år)
TrongisvágurRediger på Wikidata
Barn Johan Djurhuus, Hans Andreas DjurhuusRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, sysselmannRediger på Wikidata
Parti SambandsflokkurinRediger på Wikidata
Nasjonalitet Danmark, FærøyeneRediger på Wikidata
Utmerkelser Kommandør av 1. grad av Dannebrogordenen (1969), kommandør av Ordenen den italienske solidaritets stjerne, kommandør av Æreslegionen, King's Medal for Courage in the Cause of FreedomRediger på Wikidata
Færøyenes statsminister
19. november 1968–12. desember 1970
RegjeringDjurhuus III
ForgjengerPeter Mohr Dam
EtterfølgerAtli Dam
Færøyenes visestatsminister
12. januar 1967–19. november 1968
RegjeringMohr Dam II
ForgjengerNiels Winther Poulsen
EtterfølgerJacob Lindenskov
Færøyenes visestatsminister
9. januar 1959–4. januar 1963
RegjeringMohr Dam I
ForgjengerÓla Jákup Jensen
EtterfølgerNiels Winther Poulsen
Færøyenes statsminister
15. desember 1950–9. januar 1959
RegjeringDjurhuus I, II
ForgjengerAndrass Samuelsen
EtterfølgerPeter Mohr Dam

Familie og yrkeRediger

Han vokste opp i Tórshavn som sønn av Elin (født Larsen) fra Porkeri og byggmester Hans Andreas Djurhuus (kalt Dia í Ólastovu) fra Tórshavn.[1][2] Han var tippoldebarn av dikteren Jens Christian Djurhuus. Han var tremenning av Hákun Djurhuus, som også var regjeringssjef på Færøyene, og i slekt med dikterne Hans A. Djurhuus og Janus Djurhuus.

Kristian Djurhuus gikk middel- og realskolen i Tórshavn, og ble deretter ansatt ved byens postkontor. I 1914 ble han ansatt ved sorenskriverkontoret. Han gikk politikurs i København, og flyttet med familien til Tvøroyri for å tiltre som sysselmann der i 1920. Djurhuus satt i stillingen som sysselmann frem til 1965. Han var også kommisjonær for Færø Amts Sparekasse og flere forsikringsselskaper. Han var styreformann i Tryggingarsambandið Føroyar fra 1940 til 1949.[2][3]

Kristian Djurhuus giftet seg i 1917 med Margrethe Nielsen (1893–1978) fra Saltangará. De fikk fire sønner, deriblant Johan Djurhuus og Hans Andreas Djurhuus, som begge ble embedsmenn.[1][2]

Politisk arbeidRediger

Djurhuus var formann i sognestyret (kommunestyret) på Tvøroyri 1926–1930 og innvalgt på Lagtinget fra Suðuroy fra 1932 til 1962 og fra 1966 til 1970. Han var formann i Færøyenes landbruksråd fra 1938 til 1948, Lagtingets nestformann fra 1940 til 1945 og Lagtingets formann fra august til november 1945. Da Færøyene lot seg besette av Storbritannia i 1940, etter at Danmark hadde blitt okkupert av Tyskland, ble Djurhuus leder for Lagtingets forhandlingsdelegasjon overfor britiske myndigheter i London. Han kom til å spille en viktig politisk rolle for Færøyenes forhold til Storbritannia og for vareforsyningen til Færøyene under krigen.[1][2][3]

Da Færøyene fikk indre selvstyre med Hjemmestyreordningen av 1948, ble Djurhuus medlem av Færøyenes første regjering. I 1950 overtok han selv som regjeringssjef. Djurhuus samarbeidet med selvstyrekreftene i Fólkaflokkurin og Sjálvstýrisflokkurin i sine regjeringsdannelser. Forholdet til Danmark var fortsatt spent på Færøyene. Den 15. november 1955 falt de første dommene for oppvigleri i Klaksvíkstriden. Dette kan ha vært foranledningen til at en ukjent gjerningsmann skjøt med maskinpistol mot Djurhuus' hjem på Tvøroyri den 18. november. Ingen ble skadet i attentatet.

Djurhuus-regjeringen mistet flertallet ved lagtingsvalget i 1958. Han ble viseregjeringssjef med saksansvar for finans-, fiskeri- og justispolitikken i Peter Mohr Dams første regjering, hvor Sambandsflokkurin samarbeidet med Sjálvstýrisflokkurin og sosialdemokratiske Javnaðarflokkurin. Regjeringen gikk av etter lagtingsvalget i 1962. Regjeringssamarbeidet ble gjenopptatt etter lagtingsvalget i 1966. Kristian Djurhuus overtok som regjeringssjef da Peter Mohr Dam døde i 1968. Djurhuus trakk seg fra politikken ved lagtingsvalget i 1970, og Atli Dam, sønn av Peter Mohr Dam, etterfulgte ham som regjeringssjef.

UtmerkelserRediger

Han ble utnevnt til kommandør av 1. grad av Dannebrogordenen i 1969.[1][2] Han var også kommandør av Ordenen den italienske solidaritets stjerne, kommandør av den franske Æreslegionen og innehaver av King's Medal for Courage in the Cause of Freedom.[2]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d Johannesen, Marius. «Christian Djurhuus». Dansk Biografisk Leksikon (dansk) (digital utg.). lex.dk. Besøkt 8. november 2020. 
  2. ^ a b c d e f «Djurhuus, Christian». Kraks Blå Bog 1974. 7545 nulevende danske mænd og kvinders biografier (PDF) (dansk). København: Kraks Forlag. 1974. 
  3. ^ a b Dahl, Árni (2002). «Ævisøgur». Løgtingið 150 – Hátíðarrit (PDF) (færøysk). 2. Tórshavn: Løgtingið. s. 273. ISBN 978-99918-966-5-6. Arkivert (PDF) fra originalen 4. januar 2014. 

Eksterne lenkerRediger