Tróndur í Gøtu
Tróndur í Gøtu (født omkring 945, død 1035 i Gøta) (IPA: [ˈtɹœndʊɹ ʊi ˈgøːtʊ], norrønt: Þrandr æ Gǫtu), også Tróndur Gøtuskegg og Gøtutróndur, var en stormann på Færøyene i vikingtiden. Han holdt hus i Gøta. Han er sammen med Sigmundur Brestisson den sentrale skikkelsen i Færøyingesaga.
| Tróndur í Gøtu | |||
|---|---|---|---|
 Tróndur løfter Mjølner i motstand mot kristningen | |||
| Født | 945 Færøyene | ||
| Død | 1035 Færøyene | ||
| Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende | ||
| Far | Torbjørn Gøtuskegg | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Han var sønn av Torbjørn Gøtuskegg (død før 970) og hans kone Guðrun, som var søster av Svínoyar-Bjarni. Farbroren var Sigmundur den eldre, som var far til Brestir og Beinir Sigmundsson.
Færingesagaen beskriver Tróndur í Gøtu slik:
- Trond var en høj mand med rødt hår og rødt skæg, fregnet og barsk af udseende, med en skummel tankegang, durkdreven og lumsk i alle sine planer, uselskabelig og ond over for almindelige mennesker, men honningsød over alle, der stod over ham, men altid svigefuld i sit hjerte.
Hedningen Tróndur spiller i sagaen rollen som den onde, mens Sigmundur Brestisson, som forkynte kristendommen på Færøyene, er den gode. Tróndur blir Sigmundurs drapsmann. Sagaen er nedskrevet på Island i tidlig kristen tid. I nyere tid har det også blitt tegnet et annet bilde av Tróndur í Gøtu; han blir hedret av færøyske separatister som en færøying som forsøkte å holde øyene utenfor utenlandsk innflytelse.[1]
-
Etter Janus Djurhuus' dikt Tronds gann-kvad
