Åpne hovedmenyen
Erlendur Patursson
Erlendur Patursson.jpg
Erlendur Patursson i 1950-årene.
Født20. august 1913
Kirkjubøur
Død16. juni 1986 (72 år)
Kirkjubøur
Beskjeftigelse Redaktør, nasjonaløkonom
Parti Tjóðveldisflokkurin
Nasjonalitet Danmark
Færøyenes finans-, fiskeri- og justisminister
1963–1967
ForgjengerKristian Djurhuus
EtterfølgerKristian Djurhuus
Tjóðveldisflokkurins formann
1948–1971

Lagtinget reiser seg og roper «lenge leve» for Frederik IX av Danmark i 1955. Republikaneren Patursson nekter å reise seg. I forgrunnen Hanus við Høgadalsá

Erlendur Patursson (født 20. august 1913 i Kirkjubøur, død 16. juni 1986) var en færøysk redaktør, nasjonaløkonom og politiker (TF). Han var med på å stifte partiet Tjóðveldisflokkurin i 1948, og tjente som dets formann frem til 1971. Han var medlem av Lagtinget 1956–1966 og 1970–1986, og av Folketinget 19731977. Patursson var finans-, fiskeri- og justisminister i Hákun Djurhuus' regjering 1963–1967. Han var en kompromissløs tilhenger av færøysk selvstyre og uavhengighet fra Danmark, og var imot medlemskap i både NATO og EF.[1][2] Han var regnet som en fargerik, opprørsk og omstridt politiker, men var samtidig dypt respektert.[3]

Bakgrunn og yrkeskarrièreRediger

Han var yngste sønn av Jóannes Patursson fra Kirkjubøur og Guðny Eiriksdóttir fra Karlsskála på Island. Erlendur videreførte sin fars selvstyrepolitikk, men med en sosialistisk innfallsvinkel, i motsetning til farens liberale, borgerlige grunnsyn.

Han tok examen artium på Island i 1933, og var cand.polit. i nasjonaløkonomi fra Københavns Universitet fra 1942. Han var økonomisk rådgiver for Lagtinget 1946–1947, og i en periode fisker. Patursson var redaktør i Tjóðveldisflokkurins partiavis 14. september 1949–1962 og 1973–1976.[4]

Politisk arbeidRediger

I 1945 stilte han seg i spissen for en bevegelse på Færøyene som krevde full løsrivelse fra Danmark og radikale sosiale og økonomiske indre reformer. I 1946 laget han utkast til en færøysk grunnlov og et nasjonalbudsjett i forkant av folkeavstemningen samme år.[5]

I 1948 gikk Patursson sammen med Hanus við Høgadalsá, Sigurð Joensen og Jákup í Jákupsstovu om å stifte det sosialistiske, pro-separatistiske partiet Tjóðveldisflokkurin. Stiftelsen skjedde i protest mot Danmarks ignoranse overfor det knappe selvstyreflertallet ved den færøyske folkeavstemningen to år tidligere. Ved neste lagtingsvalg, i 1950, fikk partiet inn to representanter, men Patursson var ikke en av dem.

Patursson var formann i fiskernes fagorganisasjon, Føroya Fiskimannafelag, 1953–1965 og 1969–1971, og ledet de store fiskerstreikene under den økonomiske krisen i 1954.[6][7] Samme år ledet han også Tjóðveldisflokkurins vellykkede valgkamp (som gav partiet seks mandater) fra en fengselscelle, hvor han sonet en dom på 40 dager for oppvigleri.[6][3] I 1962 ble Patursson og Knút Wang idømt 20 dagbøter på 30 kroner for å ha injuriert statsminister Peter Mohr Dam.[8]

Under Klaksvíkstriden i 1955 var Patursson aktiv i protestene mot danske myndigheters inngrepen i færøyske forhold. I denne forbindelse ønsket han også nyvalg til Lagtinget, for å se hvor det færøyske folket stilte seg i selvstyrespørsmålet, men dette ble blankt avvist av statsminister Kristian Djurhuus.[9] Patursson ble stemplet som kommunist av danske og amerikanske myndigheter, særlig etter at han mottok en hilsen fra EIK(m-l) med oppfordring om å fortsette kampen for Færøyenes selvstendighet.[10]

Patursson kom ikke inn som fast møtende medlem av Lagtinget for Sandoy før i 1956. Fra 1970 var han innvalgt fra Suðurstreymoy, og møtte på Lagtinget frem til sin død i 1986. Patursson var finans-, fiskeri- og justisminister i Hákun Djurhuus' regjering fra 4. januar 1963 til 12. januar 1967. I 1964, like før Jens Otto Krags besøk på øyene, truet minister Patursson med å sende en klage til FN angående hva han anså som brudd på menneskerettighetene i Danmarks behandling av Færøyene.[11]

I Nordisk råd var han en pådriver for selvstyre på Åland, Færøyene og Grønland, og oppnådde egne delegasjoner i rådet for disse landene i 1980.[12] I 1982 var han forøvrig den første til å foreslå samisk representasjon i Nordisk råd, men dette ble avvist.[13] Han ivret også for byggingen av Norðurlandahúsið, som ble innviet i 1983, og tok opp saken i Nordisk råd første gang i 1971.[14] Det var også i Paturssons ånd at Vestnordisk Råd ble etablert som Vest-Nordens parlamentariske samarbeidsråd i 1985.[12]

Han uttrykte i en kronikk i 1985 hva han mente var nødvendig for å oppnå færøysk selvstyre: Full kontroll over landets sokkel og havområder, færøysk hjemstavnsrett utelukkende for færøyskfødte, eksklusiv rett for morsmålet, eget færøysk pass, overtagelse av utenrikspolitikken, stå utenfor alle forsvarsallianser, ingen militære anlegg, atomvåpenfri sone, samt selvstendig representasjon i Nordisk råd.[15]

ForfatterskapRediger

Patursson etterlot seg et utall skriverier, deriblant et par hundre artikler og politiske innlegg, ofte publisert i partiavisen 14. september, hvor han også var redaktør.[4] Han gav tilsammen ut elleve verk, hvorav fem om færøysk fiskeris historie. Tre bind store Fiskivinna og fiskivinnumál 1940–70 regnes i dag som et standardverk, og han ble tildelt litteraturprisen M.A. Jacobsens Heiðursløn for sakprosa for dette i 1981.

BibliografiRediger

  • 1942Fólkaflytingin úr Føroyum
  • 1945Føroysk búreising
  • 1945Føroysk stjórnarmál
  • 1961Fiskiveiði – fiskimenn: 1850–1939, bind I
  • 1962Fiskiveiði – fiskimenn: 1850–1939, bind II
  • 1976Fiskivinna og fiskivinnumál 1940–70, bind I
  • 1979Fiskivinna og fiskivinnumál 1940–70, bind II
  • 1981Fiskivinna og fiskivinnumál 1940–70, bind III
  • 1983Sjón og seiggj
  • 1985Í hjørtum okkara býr frælsi
  • 1986«Aldrig kan et folk forgå» – som ikke vil det selv

ReferanserRediger

  1. ^ «Færøyene kjemper for frihet». Verdens Gang (norsk). 30. september 1975. 
  2. ^ «Færøyane vil ha mer å si i utenrikspolitikken». Verdens Gang (norsk). 21. august 1976. 
  3. ^ a b «Færøyenes Erlendur Patursson er død». Aftenposten (norsk). 2. juli 1986. 
  4. ^ a b «Erlendur Patursson» (færøysk). snar.fo. [død lenke]
  5. ^ «Den historiske folkeavstemning på Færøyane». Verdens Gang (norsk). 16. september 1946. 
  6. ^ a b «Valgskred på Færøyane». Verdens Gang (norsk). 11. november 1954. 
  7. ^ «Erlendur Patursson». Store norske leksikon (norsk). 
  8. ^ «De ble dømt». Verdens Gang (norsk). 17. februar 1962. 
  9. ^ «Nyvalg i sikte på Færøyane». Verdens Gang (norsk). 22. november 1955. 
  10. ^ Bent Jensen (1999). «Færøerne mellem amerikansk og dansk sikkerhedspolitik». Færøerne under den kolde krig (dansk). 
  11. ^ «Erlendur Paturson skyter med skarpt framfor Jens Otto Krags Færøy-besøk». Verdens Gang (norsk). 3. juli 1964. 
  12. ^ a b Høgni Hoydal (2001). «Gongdin í norðurlendska samstarvinum». Frágreiðing um Norðurlandamál 2001 (færøysk). 
  13. ^ «Samer med i Nordisk råd?». Aftenposten (norsk). 11. april 1992. 
  14. ^ «Kulturell gartner på Færøyene». Aftenposten (norsk). 23. oktober 1989. 
  15. ^ «Bare en flokk dansker...». Aftenposten (norsk). 13. november 1985. 

Eksterne lenkerRediger