Klaksvíkstriden
Klaksvíkstriden (færøysk: Klaksvíksstríðið [ˈklakːsvʊiksːstɹʊiɛ]) var et folkeopprør i 1955 i Klaksvík på Færøyene mot de danske myndighetene. Den utløsende årsaken var at overlegen ved byens sykehus, den tidligere nazisten Olaf Halvorsen, ble avskjediget mot lokale ønsker. Dette var kort tid etter den opprivende folkeavstemningen om Færøyenes uavhengighet fra Danmark og innføringen av det indre selvstyret. Avskjedigelsen ble oppfattet som en utidig innblanding i Færøyenes indre anliggender. Konflikten fikk også sosiale og religiøse overtoner. Kjølbro-familien i Klaksvík, som var Færøyenes største arbeidsgiver, ble mistenkeliggjort. For å dempe uroen ble 100–200 danske politifolk sendt til byen, men før de nådde frem, sperret lokalbefolkningen innseilingen til havnen med tønner og en gammel båt, som skal ha vært lastet med sprengstoff. Før det kom til konfrontasjon, ble det inngått et politisk forlik.
Olaf Halvorsens fortid rediger
Olaf M.K. Halvorsen ble født i Danmark i 1913. Han mistet sin far da han var to år, og sin mor da han var fem. Etter dette vokste han opp hos sine besteforeldre i Nykøbing Falster. Bestefaren døde da Olaf var 14 år gammel. Olaf var skoleflink og fikk studere medisin ved Københavns Universitet. I 1938 meldte han seg inn i Danmarks Nationalsocialistiske Arbejderparti (DNSAP) under ledelse av Frits Clausen, som også var lege. Da Halvorsen fullførte medisinstudiene i 1939, sørget Clausen for at Halvorsen fikk vikariere for seg i Bovrup i Sønderjylland i noen måneder. Det tyske angrepet på Danmark i 1940 førte til tillitsbrudd og uvennskap mellom Clausen og Halvorsen, og Halvorsen meldte seg ut av DNSAP.
I 1948 ble han anklaget av hovedstyret i Den Almindelige Danske Lægeforening for å ha meldt seg til tjeneste som lege for SS på østfronten. Halvorsen benektet dette, og legeforeningens voldgiftsdomstol dømte ham kun til «en alvorlig misbilligelse» i 1949. Det var ingen krav om ekskludering, bot eller andre disiplinære foranstaltninger, men Halvorsen ble pålagt å betale saksomkostningene på 601,50 danske kroner. Halvorsen nektet å etterkomme dette kravet, og hadde heller ikke møtt under voldgiftsdomstolens forhandlinger, og han ble følgelig ekskludert av legeforeningen i 1950.[1][2][3]
Fordi han var ekskludert, kunne han ikke få ansettelse ved noen sykehus i Danmark. Han fikk også avslag på de stillingene han søkte på Grønland. På Færøyene fikk han ansettelse ved Dronning Alexandrines hospital, hvor han også underviste sykepleiestudentene, deretter i Klaksvík, hvor han ble konstituert som sykehus- og kommunelege den 1. juli 1951.[1][2][3] Olaf Halvorsen kom til Klaksvík med sin kone Andrea og deres to unge sønner.
Allerede ved konstitueringen gjorde både sykehusstyret og landslegen på Færøyene, Hans Debes Joensen, det klart at Halvorsen måtte ordne opp overfor legeforeningen for å bli vurdert ved den endelige ansettelsen. Legeforeningens representantskap vedtok et amnesti for leger som hadde blitt ekskludert for «unasjonal» opptreden. Imidlertid nektet Halvorsen fortsatt å gjøre opp sitt mellomværende med legeforeningen. Han sa også at dersom kravet ble frafalt, ville han ta det som et bevis på at han hadde blitt behandlet urettmessig. Kravet ble stående uoppgjort.[2]
Ryktene om Halvorsens fortid spredte seg raskt, men lokalbefolkningen ser ikke ut til å ha brydd seg særlig om det. Den stillfarende Halvorsen fikk et godt forhold til lokalbefolkningen, selv om han ble oppfattet som strengt disiplinert, underfundig og noe merkelig i sin fremtoning.
Hendelsesforløp rediger
-
Folkemøte om legesaken i Klaksvík, ukjent dato. -
21. april: Kommunelegen i Tórshavn forhindres i å gå i land i Klaksvík. -
21. april: Politimesteren stanses av folkemengden og tvinges tilbake i båten. -
28. april: Innseilingen til Klaksvík sperres med tønner og en båt med sprengstoff.
_by_Per_Tholander.jpg)
Halvorsen blir avskjediget rediger
I mellomtiden hadde legetjenesten på Færøyene blitt omorganisert. I desember 1952 ansatte sykehusstyret den færøyske legen Eivind Rubek Nielsen som ny sykehuslege med virkning fra 1. april 1953.[1][2] Motivene bak ansettelsen ble trukket i tvil. Nielsens kone og Ewald Kjølbros kone var søstre. Kjølbros rederi-, industri- og handelsvirksomhet var øyrikets største arbeidsgiver. På dette tidspunktet streiket de mange fiskerne i Klaksvík, etter at Føroya Fiskimannafelag hadde brutt forhandlingene med rederne.[1][3]
Fólkaflokkurin og Javnaðarflokkurins representanter i sykehusstyret støttet Olaf Halvorsen. De uteble fra styremøtet der Nielsen ble ansatt.[4]
De første par ukene i 1953 samlet Halvorsens støttespillere inn 2 335 underskrifter. De hevdet at dette tallet svarte til 95 prosent av legedistriktets befolkning over 15 år. I virkeligheten var det nærmere 70 prosent. Underskriftene ble sendt til sykehusstyret sammen med en anmodning om å ansette Halvorsen. Underskriftskampanjen ble opphavet til kallenavnet «nittifemmere» om Halvorsens støttespillere i Klaksvík og «femmere» om de andre.[1]
Eivind Rubek Nielsen ble utsatt for flere ubehageligheter og ble hindret i å gå i land i Klaksvík. Mange «femmere» rømte byen og gikk i dekning. Også landslege Debes og riksombudsmann Cai A. Vagn-Hansen ble hindret i å gå i land da de kom for å forhandle med Halvorsen. I stedet fortsatte Halvorsen, som heretter fikk lønn fra en uformell sykekasse som hans støttespillere hadde organisert.[1][2][4]
Politi blir sendt til byen rediger
For å få gjennomført sine vedtak reiste riksombudsmann Niels Elkær-Hansen og andre representanter for myndighetene til Klaksvík den 21. april 1955. Delegasjonen ble møtt av et hundretall sinte fastboende, som hindret delegasjonen i å gjennomføre formalitetene som skulle løse Halvorsen fra sin stilling. Delegasjonen ble i stedet jaget gjennom byen og ombord på ruteskipet «Tjaldur», som deretter fikk fortøyningene kappet av og måtte søke havn i Fuglafjørður.
De lokale autoritetene så seg deretter tvunget til å be om assistanse fra Danmark, og 22. april seilte M/S «Parkeston» ut fra havnen i Esbjerg. Ombord var den færøyske regjeringssjefen (lagmannen) Kristian Djurhuus, seks journalister, ca. 50 kasser våpen og ammunisjon, en utrykningsvogn og 120 politibetjenter med seks politihunder.
I Klaksvík reagerte opprørerne med å opprette et væpnet vaktvern. Angivelig ble det utplassert flere sprengladninger og maskingevær på fjellknauser. Innseilingen til havnen ble blokkert med en gammel tråler, som skal ha vært fylt med sprengstoff.[5]
Forsøk på forlik rediger
.jpg)
Den danske regjeringen bestemte seg for å sende daværende finansminister Viggo Kampmann til Færøyene for å megle i striden. Mens Kampmann var på vei, uttalte Halvorsen at han kunne reise «på to minutters varsel», hvis det kom en ny lege til byen.[6] De kom til et forlik der Halvorsen skulle reise midlertidig til Danmark, og to danske leger ble konstituert ved Klaksvík sykehus. Da de to danske legenes funksjonstid på seks måneder nærmet seg slutten, innkalte riksombudsmannen sykehusstyret til et møte i Klaksvík den 23. september. Da delegasjonen var på vei til sykehuset klokken halv åtte, ble den møtt av ca. 150 personer som nærmest overfalt dem med slag og spark og forlangte at Kampmanns løfte skulle holdes. Dette fikk Danmarks regjering til å reagere, og Søværnets fregatt «Rolf Krake» ble beordret til Klaksvík. I mellomtiden hadde Kampmann fløyet til Færøyene og kunne der konstatere forlikets totale forlis.
Slutten rediger
.jpg)
1. oktober nådde «Rolf Krake» byen. Et hundretalls unge mennesker forsøkte å trenge seg innenfor sperringene, men med hunder og batonger klarte politiet å opprettholde ro og orden. Lokalbefolkningen gjennomførte flere aksjoner, som å kutte strømmen, mens politiet oppholdt seg i byen, men det kom aldri til direkte konfrontasjoner.
Klaksvíkstriden førte til at en rekke innbyggere i området ble trukket for retten. Rettsforhandlingene begynte den 24. oktober. Den 15. november ble dommene avsagt: Det var 31 anklagede, som alle unntatt én ble dømt. 18 av dommene ble anket, og herav ble 14 dommer stadfestet og 4 omgjort. Havnefogd Fischer Heinesen ble dømt som opprørernes leder, og fikk 18 måneders fengsel. Han skulle sone sin straff på Tinganes. Folket i Klaksvík syntes imidlertid dette var for galt og ville sende en flåte av fiskebåter til hovedstaden for å befri Heinesen. Det ble dårlig vær underveis, og bare 200 mennesker ankom Tórshavn. De holdt et møte på kaien og ble enige om at de heller ville gå i demonstrasjonstog til riksombudsmannen og Færøyenes regjering. Dommen ble anket og senere nedsatt til 12 måneder.
Den 7. november ble et tomt hus, som skulle ha vært brukt av politiet, sprengt i luften. 20. november ble regjeringssjef Kristian Djurhuus' bolig på Tvøroyri beskutt med maskinpistol, dog uten at det førte til personskader. 22. november gikk en bombe av utenfor politistasjonen i Klaksvík, men ingen kom alvorlig til skade. Dessuten ble en hjemmelaget bombe funnet i kjelleren hjemme hos minister Hákun Djurhuus i Klaksvík. En feilkobling gjorde at den ikke gikk av. Ingen av disse hendelsene ble oppklart.
Klaksvíkstriden opphørte den 9. mai 1956, etter at sykehusstyret ansatte Knud Seedorf til sykehuslege som et forlik.
Olaf Halvorsen flyttet til Klampenborg ved København og praktiserte som sykehuslege frem til han gikk av med alderspensjon. Han vendte aldri tilbake til Færøyene. Han døde i 1993, 80 år gammel.
Referanser rediger
- ^ a b c d e f Sølvará, Hans Andrias (2020). Færøerne efter freden. 100 danmarkshistorier (dansk). Aarhus: Aarhus Universitetsforlag. s. 67–75. ISBN 978-87-7219-135-5.
- ^ a b c d e «Redegørelse af stats- og udenrigsministeren for forholdene i forbindelse med besættelsen af stillingen som sygehuslæge i Klaksvig». Folketingstidende (digital utg.). Folketinget. 1954–55. s. 4300–4310. Besøkt 17. september 2021.
- ^ a b c «Bakgrunnen for Klakksvik-affæren». Haugaland Arbeiderblad: 6. 3. mai 1955.
- ^ a b «En bitter legestrid på Færøyene». Østlands-Posten. PT–VPD: 1 og 4. 30. juli 1953.
- ^ «Klaksvik gjør seg klar til åpen kamp». Porsgrunns Dagblad. NTB: 1. 25. april 1955.
- ^ «Dr. Halvorsen klar til å reise fra Klaksvik». Buskeruds Blad. UP: 2. 5. mai 1955.
Litteratur rediger
- Asgaard, Frede (1990). Klaksvig-striden (dansk). 1. Hobro: Forlaget INsight. ISBN 87-89651-00-6.
- Asgaard, Frede (1991). Klaksvig-striden (dansk). 2. Hobro: Forlaget INsight. ISBN 87-89651-02-2.
- Bø, Líggjas í (2015). Klakksvíksstríðið 1952–1955 (færøysk). Klaksvík: Status. ISBN 978-99918-3-468-9.
- Feilberg-Jørgensen, Johannes (1984). «Klaksvig-sagen». Politihistorisk Selskabs årsskrift (dansk): 71–92. ISBN 87-88061-07-8.
- Niclasen, Arnstein (2017). Herskin herðindi: Læknastríðið í Klaksvík 1952–1956 (færøysk). ISBN 978-99918-3-516-7.
- Sølvará, Hans Andrias (2013). «Uppreistur í Klaksvík – læknasetanin sum elvdi til uppreistur». Fróðskaparrít (færøysk). 60: 10–52. ISSN 2445-6144.
- Klaksvíksstríðið. TV-dokumentar i to deler. Produsert av Bergljót D. Hentze og Ólavur Rasmussen. Sendt på Sjónvarp Føroya i desember 2008. Episode 1, episode 2.
- Klaksvikstriden. TV-dokumentar i fire deler. Produsert av Lars Løkke Rasmussen. Sendt på DR i august 2021.