Åpne hovedmenyen
Ewald Kjølbro
Født18. mai 1913
Klaksvík
Død16. juni 1979 (66 år)
Far Joen Frederik Kjølbro
Beskjeftigelse Skipsreder
Parti Fólkaflokkurin
Nasjonalitet Færøyene
Utmerkelser Haakon VIIs Frihetskors, Order of the British Empire

Ewald Kjølbro (født 18. mai 1913 i Klaksvík, død 16. juni 1979) var en færøysk skipsreder.

Han vokste opp i Klaksvík som sønn av kjøpmann og skipsreder J.F. Kjølbro og hustru Karen Sofie Biskopstø. Han giftet seg i 1937 med Gerda Niclasen, datter av kjøpmann, fiskebåtreder og lagtingsmann Niclas Niclasen.[1] Ewald Kjølbro var også farbror til en av Færøyenes første kvinnelige lagtingsmedlemmer, Karin Kjølbro.[2]

Han gikk middel- og realskolen i Tórshavn, deretter handelsskole i Glasgow. Foruten dansk og morsmålet færøysk lærte han å tale engelsk og tysk flytende. Han arbeidet i et par år i shippingfirmaet J.C. Peacock & Co. i Glasgow før han vendte tilbake til Færøyene, hvor farens rederi- og handelsvirksomheter etter hvert ble øyenes største arbeidsgiver. Far og sønn Kjølbro sørget for å gi arbeid til nordmenn som søkte tilflukt i Klaksvík under Tysklands okkupasjon av Norge. For dette ble de begge tildelt Haakon VIIs Frihetskors etter krigen.[3] Fra virksomheten ble omdannet til et aksjeselskap (J.F. Kjølbro) i 1946, ledet far og sønn selskapet i kompaniskap. Ewald ble direktør ved skipsverftet som de eide i Skála.[1][3] Verftet ble utvidet med en stor verkstedhall for bygging av stålskip. Dårlig lønnsomhet ved verftet bidrog til at firmaet J.F. Kjølbro måtte slås konkurs og gjenreises i 1969.[4]

Etter krigen ble Ewald Kjølbro en del av Klaksvíkopprøret. Myndighetene ønsket å avskjedige byens danske lege som hadde en fortid i DNSAP før angrepet på Danmark i 1940. Myndighetene ønsket å erstatte ham med en færøysk lege, som var gift med Kjølbros svigerinne. Opprøret rettet seg i første rekke mot det som ble oppfattet som Danmarks utidige innblanding i lokale forhold, men Kjølbro-familien ble også mistenkeliggjort. Tidlig i 1950-årene var firmaet J.F. Kjølbro på sitt største med opptil 1 200 personer i arbeid.[4] Opprøret endte med at en annen dansk lege ble ansatt, som et forlik.[5][6]

Utenfor sine egne virksomheter var Kjølbro styreformann i Føroya Fiskasøla fra 1955 til 1969 og formann i representantskapet fra 1970 til 1973, styreformann i den færøyske rederiforeningen fra 1954 til 1961, styremedlem i Færøyenes monopoliserende forsikringssammenslutning Tryggingarsambandið Føroyar fra 1954 til 1961, styremedlem i rederiet Skipafelagið Føroyar (nå en del av Eimskip) fra 1964, og formann i forstanderskapet for Norðoya Sparikassi fra 1967. Fra 1951 til 1953 var han oppnevnt av som formann i utvalget for fornyelse av den færøyske fiskeflåten.[1] Politisk var han, i likhet med sin far, en trofast støtte for Fólkaflokkurin.[3]

Ewald Kjølbro var Storbritannias honorære konsul i Klaksvík.[1][3] Han ble tildelt Order of the British Empire.[7]

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d Kraks Blå Bog 1974. 7545 nulevende danske mænd og kvinders biografier (dansk). København: Kraks Forlag. 1974. 
  2. ^ Jákupsstovu, Beinta í (2003). «Karin Kjølbro (1944–)». Dansk Kvindebiografisk Leksikon (dansk). Kvinfo. Besøkt 10. mars 2018. 
  3. ^ a b c d «Ewald Kjølbro til áminningar». Dagblaðið (færøysk): 2. 20. juni 1979. 
  4. ^ a b «Kendir føroyingar: Kjølbro» (TV-program) (færøysk). Produsert av Ivan Hentze Niclasen. Kringvarp Føroya. 12. oktober 2017. Besøkt 10. mars 2018. 
  5. ^ Jacobsen, Óli (2016). «Jógvan F. Kjølbro (1887–1967): A Brethren Businessman in the Faeroes» (PDF). Brethren Historical Review (engelsk). Brethren Archivists & Historians Network. 12: 13. ISSN 1755-9383. 
  6. ^ Kjølbro, Karin (29. november 2017). «Millum halgimenni, hetjur og óargadýr». Sosialurin (færøysk). 
  7. ^ «Ewald Kjølbro in memoriam». Norðlýsið (færøysk): 1. 23. juni 1979.