Ewald Kjølbro
Oluf Ewald Kjølbro (født 18. mai 1913 i Klaksvík, død 16. juni 1979) var en færøysk skipsreder.
| Ewald Kjølbro | |||
|---|---|---|---|
| Født | 18. mai 1913 Klaksvík | ||
| Død | 16. juni 1979 (66 år) | ||
| Beskjeftigelse | Skipsreder, forretningsdrivende |
||
| Far | Joen Frederik Kjølbro |
||
| Parti | Fólkaflokkurin |
||
| Nasjonalitet | Færøyene |
||
| Utmerkelser | Haakon VIIs Frihetskors, Order of the British Empire |
||
Han vokste opp i Klaksvík som sønn av kjøpmann og skipsreder J.F. Kjølbro og hustru Karen Sofie Biskopstø. Han giftet seg i 1937 med Gerda Niclasen, datter av kjøpmann, fiskebåtreder og lagtingsmann Niclas Niclasen.[1] Ewald Kjølbro var også farbror til et av Færøyenes første kvinnelige lagtingsmedlemmer, Karin Kjølbro.[2]
Han gikk middel- og realskolen i Tórshavn, deretter handelsskole i Glasgow. Foruten dansk og morsmålet færøysk lærte han å tale engelsk og tysk flytende. Han arbeidet i et par år i shippingfirmaet J.C. Peacock & Co. i Glasgow før han vendte tilbake til Færøyene, hvor farens rederi- og handelsvirksomheter, J.F. Kjølbro, etter hvert ble øyenes største arbeidsgiver. Far og sønn Kjølbro sørget for å gi arbeid til nordmenn som søkte tilflukt i Klaksvík under Tysklands okkupasjon av Norge. For dette ble de begge tildelt Haakon VIIs Frihetskors etter krigen.[3] Fra virksomheten ble omdannet til et aksjeselskap i 1946, ledet far og sønn selskapet i kompaniskap. Ewald ble direktør ved skipsverftet som de eide i Skála.[1][3] Verftet ble utvidet med en stor verkstedhall for bygging av stålskip. Dårlig lønnsomhet ved verftet bidrog til at firmaet J.F. Kjølbro måtte slås konkurs og gjenreises i 1969.[4]
Etter krigen ble Ewald Kjølbro dratt inn i Klaksvíkopprøret. Myndighetene ønsket å avskjedige byens danske lege som hadde en fortid i DNSAP før angrepet på Danmark i 1940. Myndighetene ønsket å erstatte ham med en færøysk lege, som var gift med Kjølbros svigerinne. Opprøret rettet seg i første rekke mot det som ble oppfattet som Danmarks utidige innblanding i lokale forhold, men Kjølbro-familien ble også mistenkeliggjort. Tidlig i 1950-årene var firmaet J.F. Kjølbro på sitt største med opptil 1 200 personer i arbeid.[4] Opprøret endte med at en annen dansk lege ble ansatt, som et forlik.[5][6]
Utenfor sine egne virksomheter var Kjølbro styreformann i Føroya Fiskasøla fra 1955 til 1969 og formann i representantskapet fra 1970 til 1973, styreformann i den færøyske rederiforeningen fra 1954 til 1961, styremedlem i Færøyenes monopoliserende forsikringssammenslutning Tryggingarsambandið Føroyar fra 1954 til 1961, styremedlem i rederiet Skipafelagið Føroyar (nå en del av Eimskip) fra 1964, og formann i forstanderskapet for Norðoya Sparikassi fra 1967. Fra 1951 til 1953 var han oppnevnt av som formann i utvalget for fornyelse av den færøyske fiskeflåten.[1] Politisk var han, i likhet med sin far, en trofast støtte for Fólkaflokkurin.[3]
Ewald Kjølbro var Storbritannias honorære konsul i Klaksvík.[1][3] Han ble tildelt Order of the British Empire.[7]
ReferanserRediger
- ^ a b c d Kraks Blå Bog 1974. 7545 nulevende danske mænd og kvinders biografier (dansk). København: Kraks Forlag. 1974.
- ^ Jákupsstovu, Beinta í (2003). «Karin Kjølbro (1944–)». Dansk Kvindebiografisk Leksikon (dansk). Kvinfo. Besøkt 10. mars 2018.
- ^ a b c d «Ewald Kjølbro til áminningar». Dagblaðið (færøysk): 2. 20. juni 1979.
- ^ a b «Kendir føroyingar: Kjølbro» (TV-program) (færøysk). Produsert av Ivan Hentze Niclasen. Kringvarp Føroya. 12. oktober 2017. Besøkt 10. mars 2018.
- ^ Jacobsen, Óli (2016). «Jógvan F. Kjølbro (1887–1967): A Brethren Businessman in the Faeroes» (PDF). Brethren Historical Review (engelsk). Brethren Archivists & Historians Network. 12: 13. ISSN 1755-9383.
- ^ Kjølbro, Karin (29. november 2017). «Millum halgimenni, hetjur og óargadýr». Sosialurin (færøysk).
- ^ «Ewald Kjølbro in memoriam». Norðlýsið (færøysk): 1. 23. juni 1979.