Dimmalætting

Dimmalætting (IPA: [ˈdɪmːaˌlatːɪɳg], «daggry», «demring»), ofte kalt Dimma, er en avis som utgis i TórshavnFærøyene. Den utkommer både som nettavis og som ukeavis på papir.

Dimmalætting
TypeUkeavis
Grunnlagt5. januar 1878
Nedlagt13. sep. 2013
Pris35 danske kroner i løssalg
UtgiverP/f Dimmalætting
Ansvarlig redaktørSveinur Tróndarson
SpråkFærøysk
PolitiskPartipolitisk uavhengig, tidligere Sambandsflokkurin
Opplag3 000 (2020)[1]
HovedkvarterTórshavn
Nettstedhttps://www.dimma.fo

Avisen utkom første gang i 1878 som Amtstidene for Færøerne med Dimmalætting som undertittel. Den var et organ for Sambandsflokkurin fra partidannelsen i 1906 og frem til avisen erklærte seg selv partipolitisk uavhengig i 1995. Redaktøren satt i Sambandsflokkurins sentralstyre frem til 2005. Avisen har lenge vært regnet som Færøyenes journalistisk mest profesjonelle. Avisen brukte lenge mer spalteplass på utenrikspolitisk stoff, herunder dansk politikk, enn noen annen færøysk avis.[2][3] Den formidlet også offentlige kunngjøringer.[4]

Avisen har vært sterkt knyttet til Samuelsen-familien i Tórshavn, som var hovedeiere fra 1919 til 2010. Utgiverselskapet gikk konkurs i 2013.[2] I 2014 gikk tidligere medarbeidere sammen om å utgi avisen på nytt.

HistorieRediger

 
Innkallelsen til julemøtet i 1888 ble trykt i Dimmalætting. Her gjengitt på frimerke fra 1988.

Avisen ble først utgitt med et prøvenummer den 8. desember 1877. Den 5. januar 1878 utkom det første ordinære nummeret, og avisen het i begynnelsen Amtstidene for Færøerne. Inntil 1910 var avisen utelukkende skrevet på dansk. Mellom 1910 og 1947 var avisen tospråklig, og siden var i økende grad skrevet på færøysk. I 1978 forsvant undertittelen Amtstidene for Færøerne. I den færøyske språkstriden erklærte ikke avisen seg som prinsipielle motstandere, men oppfordret gjerne til moderasjon i utbredelse av færøysk språk på bekostning av dansk.[5] Det færøyske navnet Dimmalætting ble opprinnelig foreslått av filologen V.U. Hammershaimb. Dimmalætting kommer fra dimmi, «mørke», og lætting, utledet fra verbet at lætta, «å lette». Uttrykket dimmið lættir, bokstavelig «mørket letter», betyr «daggry» eller «demring».

Først utkom avisen kun på lørdager, men fra 1911 også på onsdager. Fra 1920-årene ble avisen utvidet fra fire til seks sider, fra 1970 utkom avisen tre dager i uken med minst åtte sider, og fra 1996 til 2013 utkom Dimmalætting fem dager i uken. Fra 2005 var tirsdagsutgaven gratis. Toppnoteringen i netto opplagstall var 13 300 i 1991.

I 1919 ble eierskapet overført til utgiverselskapet p/f Dimmalætting, som ved konkursen var Færøyenes eldste aksjeselskap. Aksjemajoriteten i selskapet var i 90 år eid av Samuelsen-familien i Tórshavn, i 50 år med redaktør Georg L. Samuelsen i spissen.

P/f Dimmalætting eide trykkeriet Prentmiðstøðin, hvor den konkurrerende avisen Sosialurin også trykkes. Dette er det eneste større avistrykkeriet på øyene, bortsett fra det lille trykkeriet som eies og kun brukes av lokalavisen Norðlýsið i Klaksvík. Etter konkursen eies Prentmiðstøðin av konsernet NEMA sammen med Sosialurin. P/f Dimmalætting eide også majoriteten av aksjene i boktrykkeriet Føroya Prent, som er Færøyenes største, de nettbaserte firma- og skipsregistrene Vinnuvitan.biz og Skipalistin samt reisebyrået Vikutúr.

I 2008 kjøpte p/f Dimmalætting alle aksjene i de to avisene Vinnuvitan og Vikublaðið.[6] Senere samme år ble begge avisene nedlagt som følge av den internasjonale finanskrisen, som også rammet selve Dimmalætting hardt.[7] I 2010 ble p/f Dimmalætting i sin helhet solgt til investeringsselskapet p/f Løkir, som i sin tur var eid av BankNordik, p/f Krúnborg, p/f Tjaldur og islandske Lækir Capital.[8][9] Senere samme år ble alle aksjene solgt til investeringsselskapet sp/f Reyðberg, eid av bankmannen Eyðfinn Reyðberg.[10][11] Etter sin siste utgave den 13. september 2013 ble p/f Dimmalætting begjært konkurs i oktober. Den var da Færøyenes største dagsavis.[2]

I august 2014 ble det kjent at flere tidligere ansatte i Dimmalætting arbeidet for å utgi en ukeavis med samme navn og redaksjonelle profil.[12] Fra 10. oktober 2014 har avisen utkommet som ukeavis på fredager med Sveinur Tróndarson som redaktør.

OpplagRediger

Avisens bekreftede netto opplagstall ved årsslutt:[1][4][3]

  • 1885: 300
  • 1920: 1 500
  • 1939: 2 500
  • 1951: 5 300
  • 1970: 8 900
  • 1974: 9 900
  • 1978: 10 800
  • 1990: 13 000
  • 1991: 13 300
  • 1998: 10 500
  • 1999: 10 500
  • 2000: 10 000
 
  • 2001: 10 000
  • 2002: 9 500
  • 2003: 9 000
  • 2004: 8 500
  • 2005: 8 000
  • 2006: 8 500
  • 2007: 8 500
  • 2008: 8 500
  • 2009: 8 500
  • 2010: 8 500
  • 2011: 7 500
  • 2012: 7 500
 
  • 2014: 3 000
  • 2015: 3 000
  • 2016: 3 000
  • 2017: 3 000
  • 2018: 3 000
  • 2019: 3 000
  • 2020: 3 000

RedaktørerRediger

 
  • Oluf Skaalum 1905–1918
  • Poul Niclasen 1918–1936
  • Georg L. Samuelsen 1936–1981
  • Benny Samuelsen 1981–1995
  • Beate L. Samuelsen 1995–2001
  • Georg L. Petersen 1995–2002
  • Ingi Samuelsen 2002–2007
  • Árni Gregersen 2007–2013
  • Sveinur Tróndarson 2014–2015
  • Georg L. Petersen 2015–2019[13]
  • Emil Lisberg Jacobsen 2019–2020[14]
  • Sveinur Tróndarson 2020–d.d.[15]

ReferanserRediger

  1. ^ a b «MM01010 Upplagið hjá føroysku tíðindabløðunum (1998–2020)» (færøysk). Hagstova Føroya. Besøkt 4. oktober 2021. 
  2. ^ a b c Frandsen, Søren (21. oktober 2013). «Færøernes ældste avis konkurs» (dansk). Arkivert fra originalen 28. desember 2014. Besøkt 9. september 2014. 
  3. ^ a b Eskeland, Ivar (1978). «Den nordatlantiske pressa». I Østgaard, Einar. Pressen i Norden. En bok om pressen i de nordiske land, dens historie, dens oppagver, dens problemer (norsk). Oslo: Gyldendal. s. 183–186. ISBN 82-05108366. 
  4. ^ a b Søllinge, Jette D. «Dimmalætting». Den Store Danske Encyklopædi (dansk). Besøkt 9. september 2014. 
  5. ^ Brunstad, Endre (1995). Nasjonalisme som språkpolitisk ideologi. Om nynorsk, frisisk og færøysk målreising (norsk). Oslo: Norges forskingsråd. s. 178. ISBN 82-12005275. 
  6. ^ «Dimmalætting keypt Vinnuvitan og Vikublaðið». Dimmalætting (færøysk). 16. april 2008. Besøkt 21. september 2010. [død lenke]
  7. ^ «Vinnuvitan og Vikublaðið lata aftur». Dimmalætting (færøysk). 8. desember 2008. Besøkt 21. september 2010. [død lenke]
  8. ^ «Dimmalætting er seld». Vinna (færøysk). 2010. Arkivert fra originalen 11. september 2014. Besøkt 21. september 2010. 
  9. ^ «Dimman fingið nýggjan eigara» (færøysk). Kringvarp Føroya. 14. januar 2010. Besøkt 21. september 2010. [død lenke]
  10. ^ «Eyðfinn Reyðberg keypt Dimmalætting» (færøysk). Kringvarp Føroya. 17. september 2010. Besøkt 21. september 2010. [død lenke]
  11. ^ «Eyðfinn Reyðberg keypt Dimmu». Norðlýsið (færøysk). 17. september 2010. Arkivert fra originalen 10. september 2014. Besøkt 21. september 2010. 
  12. ^ Gardar, Jógvan Hugo (29. august 2014). «Sveinur, Georg, Emil og Leif geva Dimmalætting út aftur» (færøysk). aktuelt.fo. Arkivert fra originalen 11. september 2014. Besøkt 9. september 2014. 
  13. ^ Egholm, Sverri (17. desember 2018). «Georg L. Petersen fer frá sum blaðstjóri á Dimmalætting» (færøysk). dagur.fo. Besøkt 4. oktober 2021. 
  14. ^ Olsen, Dagfinn (13. februar 2020). «Dimma skal hava nýggjan ábyrgdarblaðstjóra» (færøysk). in.fo. Besøkt 4. oktober 2021. 
  15. ^ «Sveinur Tróndarson verður blaðstjóri á Dimmalætting». Dimmalætting (færøysk). 4. mars 2020. Besøkt 4. oktober 2021. 

LitteraturRediger

  • Dalsgarð, Arnbjørn Ó. (2002). Føroysk blaðsøga 1852–2002 (færøysk). Vestmanna: Sprotin. 
  • Søllinge, Jette D. og Thomsen, Niels (1989). De danske aviser 1634–1989 (dansk). 2. Odense Universitetsforlag. s. 690–691. 
  • Søllinge, Jette D. og Thomsen, Niels (1991). De danske aviser 1634–1989 (dansk). 3. Odense Universitetsforlag. s. 693–694.