Johannes Petersen
| Johannes Petersen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. september 1812 Klaksvík | ||
| Død | 11. oktober 1901 (89 år) Saltnes | ||
| Barn | Fríðrikur Petersen | ||
| Utdannet ved | Jonstrup Seminarium | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, lærer, kjøpmann | ||
| Nasjonalitet | Færøyene | ||
| Folketingsmedlem | |||
| 1864–1866 | |||
| Valgkrets | Færøyene | ||
Johannes Petersen (født 26. september 1812 i Klaksvík, død 11. oktober 1901 på Saltnes) var en færøysk lærer, handelsmann og politiker. Han var medlem av det færøyske Lagtinget 1854–1859 og 1863–1891 og det danske Folketinget 1864–1866.
Han vokste opp på gården Útistova i Klaksvík som sønn av Petur Eliassen og Susanne Joensdatter. Han fullførte lærerseminaret i Jonstrup ved København i 1840. Han giftet seg med Susanne Frederikke Olesdatter på Nes, hvor Petersen var huslærer hos sognepresten. Blant Johannes og Susanne Frederikke Petersens barn var prost, salmedikter, lagtings- og landstingsmann Fríðrikur Petersen, mens lagtingsmann Simon Thorkildshøj var deres svigersønn, og lagtingsmann Johannes Petersen d.y. deres sønnesønn.[1]
Petersen var omgangsskolelærer på Nes og i nabobygdene langs Skálafjørður fra omkring 1840 og frem til Færøyenes provisoriske skolelovgivning ble opphevet i 1854, deretter fra 1871 til han avgikk med pensjon i 1894, 82 år gammel. I mellomtiden drev han handel.[1][2]
Petersen var innvalgt på Lagtinget fra Eysturoy 1854–1859 og 1863–1891 og på Folketinget fra Færøyene 1864–1866.[1] Han vant folketingsvalget mot høyremannen H.C. Müller med stemmetallene 140–105. Derfor har Petersen helst vært regnet som venstremann. Han var også redaktør i amtsavisen Dimmalætting 1885–1886, men skal ha blitt avsatt etter påtrykk fra kirke- og undervisningsminister Jacob Scavenius, som mente at Petersen var altfor venstreorientert.[2][3] Historiker Hans Jacob Debes stilte seg dog tvilende til å betegne Petersen som venstremann, fordi han stemte for grunnloven av 1866, som begrenset stemmeretten, og hans etterlatte brev antyder et mer konservativt ståsted. Hans etterslekt fostret også utpreget konservative politikere.[2]
ReferanserRediger
- ^ a b c Dahl, Árni (2002). «Ævisøgur». Løgtingið 150 – Hátíðarrit (PDF) (færøysk). 2. Tórshavn: Løgtingið. s. 335–337. ISBN 978-99918-966-5-6. Arkivert (PDF) fra originalen 4. januar 2014.
- ^ a b c Debes, Hans Jacob (1993). Politiska søga Føroya 1814–1906 (færøysk). Tórshavn: Føroya Skúlabókagrunnur. s. 77. OCLC 33210102.
- ^ Debes, Hans Jacob (1982). Nú er tann stundin… Tjóðskaparrørsla og sjálvstýrispolitikkur til 1906 – við søguligum baksýni (færøysk). Tórshavn: Føroya Skúlabókagrunnur. s. 123. ISBN 99918-0-627-X.