Johannes Petersen
Johannes Petersen (født 26. september 1812 i Klaksvík, død 11. oktober 1901 på Saltnes) var en færøysk lærer, handelsmann og politiker. Han var medlem av det færøyske Lagtinget 1854–1859 og 1863–1891 og det danske Folketinget 1864–1866.
| Johannes Petersen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. sep. 1812 Klaksvík | ||
| Død | 11. okt. 1901 (89 år) Saltnes | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, lærer, handelsmann |
||
| Utdannet ved | Jonstrup Seminarium |
||
| Barn | Fríðrikur Petersen |
||
| Nasjonalitet | Færøyene |
||
| Folketingsmedlem | |||
| 1864–1866 | |||
| Valgkrets | Færøyene | ||
Han vokste opp på gården Útistova i Klaksvík som sønn av Petur Eliassen og Susanne Joensdatter. Han fullførte lærerseminaret i Jonstrup ved København i 1840. Han giftet seg med Susanne Frederikke Olesdatter på Nes, hvor Petersen var huslærer hos sognepresten. Blant Johannes og Susanne Frederikke Petersens barn var prost, salmedikter, lagtings- og landstingsmann Fríðrikur Petersen, mens lagtingsmann Simon Thorkildshøj var deres svigersønn, og lagtingsmann Johannes Petersen d.y. deres sønnesønn.[1]
Petersen var omgangsskolelærer på Nes og i nabobygdene langs Skálafjørður fra omkring 1840 og frem til Færøyenes provisoriske skolelovgivning ble opphevet i 1854, deretter fra 1871 til han avgikk med pensjon i 1894, 82 år gammel. I mellomtiden drev han handel.[1][2]
Petersen var innvalgt på Lagtinget fra Eysturoy 1854–1859 og 1863–1891 og på Folketinget fra Færøyene 1864–1866.[1] Han vant folketingsvalget mot høyremannen H.C. Müller med stemmetallene 140–105. Derfor har Petersen helst vært regnet som venstremann. Han var også redaktør i amtsavisen Dimmalætting 1885–1886, men skal ha blitt avsatt etter påtrykk fra kirke- og undervisningsminister Jacob Scavenius, som mente at Petersen var altfor venstreorientert.[2][3] Historiker Hans Jacob Debes stilte seg dog tvilende til å betegne Petersen som venstremann, fordi han stemte for grunnloven av 1866, som begrenset stemmeretten, og hans etterlatte brev antyder et mer konservativt ståsted. Hans etterslekt fostret også utpreget konservative politikere.[2]
ReferanserRediger
- ^ a b c Dahl, Árni (2002). «Ævisøgur». Løgtingið 150 – Hátíðarrit (PDF) (færøysk). 2. Tórshavn: Løgtingið. s. 335–337. ISBN 978-99918-966-5-6. Arkivert (PDF) fra originalen 4. januar 2014.
- ^ a b c Debes, Hans Jacob (1993). Politiska søga Føroya 1814–1906 (færøysk). Tórshavn: Føroya Skúlabókagrunnur. s. 77. OCLC 33210102.
- ^ Debes, Hans Jacob (1982). Nú er tann stundin… Tjóðskaparrørsla og sjálvstýrispolitikkur til 1906 – við søguligum baksýni (færøysk). Tórshavn: Føroya Skúlabókagrunnur. s. 123. ISBN 99918-0-627-X.