Phil Hill

amerikansk racerkjører

Philip Toll Hill, Jr. (født 20. april 1927, død 28. august 2008) var en amerikansk racerfører. Han vant Formel 1-verdensmesterskapet for førere i 1961. Han vant også 24-timersløpet på Le Mans i 1958, 1961 og 1962.

Phil Hill
Phil Hill + Jackie Stewart 1991 USA (cropped).jpg
Født20. april 1927[1][2][3]Rediger på Wikidata
MiamiRediger på Wikidata
Død28. august 2008[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (81 år)
SalinasRediger på Wikidata
Gravlagt Woodlawn Memorial CemeteryRediger på Wikidata
Utdannet ved University of Southern California, USC Marshall School of BusinessRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Formel 1-fører, racerbilførerRediger på Wikidata
Nasjonalitet USA USA
Utmerkelser Motorsports Hall of Fame of AmericaRediger på Wikidata
Formel 1-karriere
Sesonger19581964, 1966
KonstruktørerMaserati, Ferrari, Cooper, Porsche, Automobili Turismo e Sport, Lotus, Eagle
Verdensmester1 (1961)
Løp51 (48 starter)
Seiere3
Pallplasseringer16
Pole positions6
Raskeste runder6
Poeng94 (98)[5]
DebutFrankrikes Grand Prix 1958
Første seierItalias Grand Prix 1960
Siste seierItalias Grand Prix 1961
Siste løpItalias Grand Prix 1966
Plassering 1966

KarriereRediger

Hill ble født i Miami, Florida, men vokste opp i Santa Monica, California, hvor han bodde til sin død. Han studerte ved University of Southern California fra 1945-47, men forlot studiene for å satse på racing. Til å begynne med arbeidet han som mekaniker på bilene til andre førere,[6] men Hill begynte snart å kjøre selv. I 1949 dro han til England som en trainee for Jaguar, og signerte for Scuderia Ferrari i 1956. Han debuterte i Frankrikes Grand PrixReims i 1958, hvor han kjørte en Maserati. Samme år ble Hill den første amerikansk-fødte vinneren av 24-timersløpet på Le Mans,[7] sammen med sin belgiske teamkamerat Olivier Gendebien, hvor Hill kjørte mesteparten av natta i et voldsomt regnvær. Hill og Gendebien vant senere det berømte utholdenhetsløpet igjen i 1961 og 1962.

Fra 1959 var Hill fulltids Formel 1-fører for Scuderia Ferrari, og oppnådde tre pallplasseringer og en fjerdeplass i førermesterskapet. I 1960 vant han Italias Grand PrixMonza. Dette var første gang en amerikansk fører vant et Grand Prix-løp på nesten førti år, siden Jimmy Murphy vant Frankrikes Grand Prix i 1921. Dette var også siste gang en bil med frontmontert motor vant et Formel 1-løp. I 1961 vant Hill Belgias Grand Prix og med to løp igjen lå han på andreplass i verdensmesterskapet bak sin teamkamerat Wolfgang von Trips. Men i Italias Grand Prix omkom von Trips og femten tilskuere i en voldsom ulykke. Hill vant løpet og sikret seg mesterskapet, som den eneste amerikansk-fødte føreren noensinne (Mario Andretti, som ble mester i 1978 var amerikansk statsborger, men var ikke født i USA), men triumfen var bittersøt. Ferraris avgjørelse om å ikke dra til USA for sesongens siste runde gjorde også at Hill ikke fikk muligheten til å delta på hjemmebane i Watkins Glen som nykronet verdensmester. Da han kom tilbake til starten på Formel 1-sesongen 1962, som ble hans siste med Ferrari, uttalte Hill: «Jeg har ikke lenger så mye behov for å kjøre og å vinne. Jeg er ikke like sulten lenger. Jeg er ikke lenger villig til å risikere mitt eget liv».[8]

Etter at han forlot Ferrari på slutten av 1962 begynte han og teamkameraten Giancarlo Baghetti å kjøre for det nye teamet ATS, som ble etablert av tidligere Ferrari-ansatte som forlot selskapet etter interne stridigheter i 1961. I 1964 fortsatte Hill i Formel 1 for det engelske Cooper-teamet. Etter sesongen la han opp som formelbilfører, og begrenset seg til å kjøre sportsvognsracing for Ford og Chaparral Cars, før han la opp som racerfører helt og holdent i 1967.

Personlig livRediger

Etter at han la opp som fører startet Hill, sammen med sin forretningspartner Ken Vaughn, et firma for restaurering av veteranbiler kalt Hill & Vaughn. De vant flere priser for sitt arbeid og i 1984 solgte de selskapet til jordaneren Raja Gargour. Vaughn startet deretter opp et eget selskap mens Hill ble værende med Gargour i Hill & Vaughn til forretningen igjen ble solgt i 1995. Hill arbeidet også som TV-kommentator for ABCs Wide World of Sports, og var en hyppig bidragsyter til magasinet Road & Track.[9] I sine siste år viet Hill sin tid til sin veteranbilsamling og var i over 40 år dommer ved Pebble Beach Concours d'Elegance.[10]

Hill var gift med Alma og hadde tre barn: Derek, Vanessa og Jennifer.[11] Derek var også racerfører og kjørte i Formel 3000 fra 2001 til 2003.

I august 2008 ble Hill lagt inn på sykehus i Salinas i California, hvor han 28. august døde etter et kort sykeleie som følge av komplikasjoner av Parkinsons sykdom.[12]

ResultaterRediger

Fullstendige Formel 1-resultaterRediger

(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, kursiv indikerer raskeste runde)

År Team Chassis Motor 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Plass Poeng
1958 Jo Bonnier Racing Team Maserati
250F
Maserati
250F1 2,5 L6
ARG
 
MON
 
NED
 
500
 
BEL
 
FRA
7
GBR
 
10. 9
Scuderia Ferrari Ferrari
Dino 156
Ferrari
D156 1,5 V6
GER
9
Ferrari
246
Ferrari
143 2,4 V6
POR
DNA
ITA
3
MOR
3
1959 Scuderia Ferrari Ferrari
246
Ferrari
155 2,4V6
MON
4
500
 
NED
6
FRA
2
GBR
 
GER
3
POR
Ret
ITA
2
USA
Ret
4. 20
1960 Scuderia Ferrari Ferrari
246
Ferrari
155 2,4V6
ARG
8
MON
3
500
 
NED
Ret
BEL
4
FRA
12
GBR
7
POR
Ret
ITA
1
5. 16
Yeoman Credit
Racing Team
Cooper
T51
Climax
FPF 2,5 L4
USA
6
1961 Scuderia Ferrari Ferrari
156
Ferrari
178 1,5 V6
MON
3
NED
2
BEL
1
FRA
9
GBR
2
GER
3
ITA
1
USA
DNA
1. 34 (38)
1962 Scuderia Ferrari Ferrari
156
Ferrari
178 1,5 V6
NED
3
MON
2
BEL
3
FRA
DNA
GBR
Ret
GER
Ret
ITA
11
6. 14
Porsche
System Engineering
Porsche
804
Porsche
753 1,5 F8
USA
DNS
RSA
 
1963 Automobili Turismo e Sport ATS ATS
100
ATS
100 1,5 V8
MON
 
BEL
Ret
NED
Ret
ITA
11
USA
Ret
MEX
Ret
RSA
 
NC 0
Ecurie Filipinetti Lotus
24
BRM
P56 1,5 V8
FRA
NC
GBR
 
GER
 
1964 Cooper
Car Company
Cooper
T73
Climax
FWMV 1,5 V8
MON
9
NED
8
BEL
Ret
FRA
7
GBR
6
GER
Ret
USA
Ret
MEX
9
19. 1
Cooper
T66
Climax
FWMV 1,5 V8
AUT
Ret
ITA
 
1966 Anglo American Racers Eagle
T1G
Climax
FPF 2,8 L4
MON
 
BEL
 
FRA
 
GBR
 
NED
 
GER
 
ITA
DNQ
USA
 
MEX
 
NC 0

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
  2. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Phil_Hill
  3. ^ a b Find a Grave, Find a Grave 29397427, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ www.autoweek.com
  5. ^ Fram til 1990 ble ikke alle poengene en fører fikk regnet med i verdensmesterskapet (se Liste over poengsystemer i Formel 1 for mer informasjon). Tall uten parentes er mesterskapspoeng, mens tall i parentes er total antall poeng i løp.
  6. ^ Jim Peltz (29. august 2008). «Phil Hill dies at 81; only American-born driver to win Formula One title». latimes.com. Los Angeles Times. Besøkt 27. september 2012. 
  7. ^ Bruce Weber (28. august 2008). «Phil Hill, a Racing Legend at Odds With the Sport at Times, Is Dead at 81». The New York Times. Besøkt 27. september 2012. 
  8. ^ Robert Daley (1963). The Cruel Sport.
  9. ^ Felix Muelas, Mattijs Diepraam (september 2000). «America's first World Drivers Champion». forix.com. Autosport. Besøkt 28. september 2012. 
  10. ^ Sam Posey: «A Man Like No Other», Road & Track, september 2011, side 92
  11. ^ «American racing legend Phil Hill has died». autosport.com. Haymarket Publications. 28. august 2008. Besøkt 28. september 2012. 
  12. ^ «Phil Hill, 81; first U.S.-born driver to win Formula One title». Los Angeles Times. 28. august 2008. Besøkt 28. september 2012. 

LitteraturRediger

  • Daley, Robert. The Cruel Sport. Prentice-Hall, Inc., 1963.

Eksterne lenkerRediger