24-timersløpet i Le Mans

årlig sportsbil-konkurranse i Frankrike
(Omdirigert fra «24-timersløpet på Le Mans»)

24-timersløpet i Le Mans (fransk: 24 heures du Mans) er et langdistanse billøp som årlig arrangeres på Circuit de la Sarthe i nærheten av Le Mans i Frankrike. Banen blir derfor gjerne omtalt som Le Mans. Målet med løpet er å kjøre så mange runder som mulig i løpet av 24 timer. 24-timersløpet i Le Mans er kanskje verdens største motorsportsarrangement, og under 24-timersløpet i 2024 var det cirka 329 000 besøkende tilstede.[1]

24-timersløpet i Le Mans
Circuit de la Sarthe
Generell informasjon
IdrettsgrenLangdistanseløp, sportsvognsracing, utholdenhetsracing
ArrangørAutomobile Club de l'Ouest
VertsbyLe Mans
VertslandFrankrike
Arena(er)Circuit de la Sarthe
Statistikk
Tilskuere329 000 (2024)[1]
Rekorder5 410,71 km (Audi, 2010)
Nettsted Offisielt nettsted (en)

24-timers Le Mans er et utholdenhetsløp (av eng. endurance race) for sportsbiler, der konkurransen mellom bilmerkene har større betydning enn konkurransen mellom teamene og sjåførene. Løpet inngår i en serie med lange sportsvognsløp, i regi av FIA World Endurance Championship. De andre løpene som inngår er alle 6-timers løp. Løpene utføres med sportsbiler i tre ulike kategoriklasser. Fra og med 2024 er disse klassene LM Hypercar (LMH), LM Prototype 2 (LMP2), og LM Grand Touring 3 (LMGT3). Bilene i alle tre klassene har felles rullende start, som følger av forutgående kvalifisering.

Det første 24-timersløpet ble arrangert der den 26. og 27. mai i 1923. Løpet har siden blitt holdt hvert år i juni, med unntak av i 1956 (juli), 1968 (september) og 2020 (september). Det har bare blitt avlyst i 1936 (av økonomiske årsaker) og i årene 1940–1948 (på grunn av andre verdenskrig og følgene av krigen).

Om banen

rediger
 
Fra tiden da sjåfør og bil sto på hver sin side av kjørebanen da starten gikk.

24-timersløpet i Le Mans foregår på banen Circuit de la Sarthe, der én runde utgjør 13 626 km. Mesteparten av banen benyttes til daglig som offentlig vei. Den mest kjente strekningen på banen kalles «Hunaudieres» og er ei lang rake på baksiden (nordsiden). Raken omtales også som «Mulsanne-raken» (Mulsanne-straight), fordi den utgjør en del av veien mellom byen Le Mans og landsbyen Mulsanne.

Toppfarten på raken har tidligere blitt målt til over 400 km/t, men den har siden blitt redusert og ligger nå rundt 340–345 km/t, som følge av to installerte sjikaner. Under 24-timersløpet 15.–16. juni 2024 ble høyeste toppfart notert til 344,5 km/t (Felipe Nasr i Porsche Penske Motorsport #4, Porsche 963) og raskeste runde tok 3:28,756 (Kamui Kobayashi i Toyota Gazoo Racing #7, Toyota GR010 Hybrid).[1]

Om løpet

rediger
 
Distanserekorden ble satt i 2010 av en Audi R15 TDI.

24-timers Le Mans starter alltid klokken 16:00 og ender klokken 16:00 påfølgende dag, med unntak av i 2010 og 2018. Da startet og endte løpet klokken 15:00. Fram til og med 1969 sto bilene oppstilt skrått langs den ene kanten av kjørebanen, mens sjåførene sto på motsatt side av kjørebanen. Da starten gikk måtte sjåførene løpe over kjørebanen, start opp bilene og kjøre i vei. Som følge av denne startprosedyren flyttet Porsche i sin tid tenningsnøkkelen over til venstre side av rattstammen, for at føreren raskere skulle kunne starte bilen. I 1969 skjedde det imidlertid ei dødsulykke på første runden, der det viste seg at sjåføren ikke hadde fått på seg sikkerhetsbeltet. Fra og med 1971 har derfor løpet hatt rullende start.

 
Danske Tom Kristensen er den mestvinnende sjåføren av 24-timersløpet i Le Mans.

Løpet ble første gang arrangert i 1923 for å vise at bilen som fremkomstmiddel tålte store påkjenninger. Derfor ble det arrangert et 24-timers løp. Til å begynne med hadde hver bil to sjåfører (til og med 1976), men antallet ble etter en overgangsperiode (med to og tre sjåfører) økt til tre (permanent fra 1985). Første året gjennomførte vinneren cirka 2 200 km i løpet av de 24 timene, med en snittfart på cirka 92 km/t.

Gjeldende distanserekord ble satt i en Audi R15 TDI (Audi Sport North America) i 2010, med 397 runder (5 410,71 km) og en snittfart på 225,446 km/t. Bilen ble ført av Mike Rockenfeller, Timo Bernhard og Romain Dumas.

Porsche er det mestvinnende bilmerket (19 seire), med seirer i henholdsvis 1970, 1971, 1976, 1977, 1979, 1981, 1982, 1983, 1984, 1985, 1986, 1987, 1994, 1996, 1997, 1998, 2015, 2016, og 2017. Deretter følger Audi (13 seire) og Ferrari (11 seire).

Danske Tom Kristensen er den mestvinnende sjåføren, med sine ni seirer i henholdsvis 1997, 2000, 2001, 2002, 2003, 2004, 2005, 2008, og 2013.

Vinnere

rediger
 
Første vinner sammen med de to andre 3-liter Chenard & Walcker Type U. Fabrikken fikk 1., 2. og 7. plass

I listen av vinnere under inngår kun den raskeste kategorien med biler.

Le Mans på film

rediger

24-timersløpet på Le Mans har tre ganger vært hovedattraksjonen i filmer:

I 1971 kom filmen Le Mans, som ble laget av Steve McQueen. Filmen har lite handling utenom bilkjøringen, men den er til gjengjeld spektakulær. Filmet delvis under løpet i 1970, og delvis etter.

I 2003 kom filmen Michel Valliant, en filmatisering av tegneserien ved samme navn. Filmen gikk rett på DVD i Norge. Filmingen er gjort under løpet i 2002, der produsentene fikk lov til å filme hvis de utvidet pitlane. Derfor er det fra 2002 50 plasser i løpet, ikke bare 48 som tidligere. I tillegg måtte sjåførene som skulle være med å filme under løpet, kvalifisere seg på vanlig måte. Bilene som kjøres av hovedpersonene er Courage C60 (Valliant), og Panoz LM (Leader).

I 2019 kom filmen Ford v Ferrari,[2] med Matt Damon og Christian Bale i hovedrollene. Filmen handler om Fords kamp mot Ferrari i 1966-utgaven av Le Mans, hvor Ford entret Le Mans med GT40 utviklet i hovedsak av Carroll Shelby (spilt av Damon) og Ken Miles (spilt av Bale).

Referanser

rediger
  1. ^ a b c «24 HOURS OF LE MANS – THIS YEAR’S FACTS AND FIGURES (2024)». 24H Le Mans. L’Automobile Club de l’Ouest (ACO). 17. juni 2024. Besøkt 17. juni 2024. 
  2. ^ Damon, Matt; Bale, Christian; Bernthal, Jon; Balfe, Caitriona (13. november 2019). «Ford v Ferrari». Chernin Entertainment, TSG Entertainment, Turnpike Films. Besøkt 14. september 2020. 

Eksterne lenker

rediger