Formel 1-sesongen 1960

FIA Formel 1-sesongen 1960
Forrige: 1959 Neste: 1961

Formel 1-sesongen 1960 var den ellevte sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 7. februar 1960 og ble avsluttet 20. november etter ti løp. Jack Brabham vant førermesterskapet, mens konstruktørmesterskapet gikk til Cooper-Climax. Begge mesterskapene ble dermed vunnet av de regjerende mestrene.

Oppsummering av sesongen rediger

1960 var det siste året med 2,5-liters motorer, og Lotus, Porsche og BRM stilte alle med bakmonterte motorer. Konstruktørene med frontmotorer, som Lance Reventlows Scarab og Aston Martin, ble utklasset, og også Ferrari slet med sin utdaterte Dino 246. Jack Brabham og Cooper vant fem løp på rad, mens Stirling Moss i Rob Walker Lotus vant i Monaco og også i årets siste løp i USA. Cooper vant også i åpningsløpet i Argentina, mens Ferraris Phil Hill vant Italias Grand Prix, som ble boikottet av de britiske konstruktørene ettersom italienerne brukte den doserte delen av Monza-banen, som britene anså å være for farlig. Dette var siste gang et Formel 1-løp ble vunnet av en bil med frontmontert motor.

Poengsystemet ble også endret, og poenget for raskeste runde ble fjernet og det ble gitt ett poeng for sjetteplass. De seks beste resultatene ble regnet med i mesterskapene, en økning fra fem året før.

Dette var også siste gang Indianapolis 500 ble regnet med i førermesterskapet.

Løpskalender og resultatsammendrag rediger

Runde Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Dekk Pole position Raskeste runde Rapport
1   Argentinas Grand Prix Buenos Aires 7. februar   Bruce McLaren   Cooper-Climax D   Stirling Moss   Stirling Moss Rapport
2   Monacos Grand Prix Monaco 29. mai   Stirling Moss   Lotus-Climax D   Stirling Moss   Bruce McLaren Rapport
3   Indianapolis 500 Indianapolis 30. mai   Jim Rathmann   Watson-Offenhauser F   Eddie Sachs   Jim Rathmann Rapport
4   Nederlands Grand Prix Zandvoort 6. juni   Jack Brabham   Cooper-Climax D   Stirling Moss   Stirling Moss Rapport
5   Belgias Grand Prix Spa-Francorchamps 19. juni   Jack Brabham   Cooper-Climax D   Jack Brabham   Jack Brabham
  Innes Ireland
  Phil Hill
Rapport
6   Frankrikes Grand Prix Reims 3. juli   Jack Brabham   Cooper-Climax D   Jack Brabham   Jack Brabham Rapport
7   Storbritannias Grand Prix Silverstone 16. juli   Jack Brabham   Cooper-Climax D   Jack Brabham   Graham Hill Rapport
8   Portugals Grand Prix Boavista 14. august   Jack Brabham   Cooper-Climax D   John Surtees   John Surtees Rapport
9   Italias Grand Prix Monza 4. september   Phil Hill   Ferrari D   Phil Hill   Phil Hill Rapport
10   USAs Grand Prix Riverside 20. november   Stirling Moss   Lotus-Climax D   Stirling Moss   Jack Brabham Rapport

Konstruktører og førere rediger

Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1960. Lista omfatter ikke de som bare deltok i Indianapolis 500.

Team Konstruktør Chassis Motor Dekk Førere Runder
  Camoradi International Behra-Porsche-Porsche RSK Porsche 547/6 1,5 F4 D   Masten Gregory 1
  Fred Gamble 9
  Scuderia Centro Sud Cooper-Maserati T51 Maserati 250S 2,5 L4 D   Roberto Bonomi 1
  Carlos Menditeguy 1
  Masten Gregory 2, 4, 6–8
  Ian Burgess 2, 6–7, 10
  Maurice Trintignant 2, 4, 6, 10
  Mário de Araújo Cabral 8
  Alfonso Thiele 9
  Wolfgang von Trips 10
  Giorgio Scarlatti Maserati 250F Maserati 250F1 2,5 L6 D   Giorgio Scarlatti 1
  Nasif Estéfano Maserati 250F Maserati 250F1 2,5 L6 D   Nasif Estéfano 1
  Antonio Creus Maserati 250F Maserati 250F1 2,5 L6 D   Antonio Creus 1
  Gino Munaron Maserati 250F Maserati 250F1 2,5 L6 D   Gino Munaron 1
  Cooper Car Company Cooper-Climax T51
T53
Climax FPF 2,5 L4 D   Bruce McLaren 1–2, 4–8, 10
  Jack Brabham 1–2, 4–8, 10
  Chuck Daigh 7
  Lance Reventlow 7
  Ron Flockhart 10
  Team Lotus Lotus-Climax 18
16
Climax FPF 2,5 L4 D   Innes Ireland 1–2, 4–8, 10
  Alan Stacey 1–2, 4–5
  Alberto Rodriguez Larreta 1
  John Surtees 2, 7–8, 10
  Jim Clark 4–8, 10
  Ron Flockhart 6
  Scuderia Ferrari Ferrari 246 Ferrari 155 2,4 V6 D   Cliff Allison 1–2
  Phil Hill 1–2, 4–9
  Wolfgang von Trips 1–2, 4–9
  José Froilán González 1
  Richie Ginther 2, 4, 9
  Willy Mairesse 5–6, 9
  Ecurie Bleue Cooper-Climax T51 Climax FPF 2,2 L4 D   Harry Schell 1
  R.R.C. Walker Racing Team Cooper-Climax T51 Climax FPF 2,5 L4 D   Stirling Moss 1
  Maurice Trintignant 1
Lotus-Climax 18   Stirling Moss 2, 4–5, 8, 10
  Owen Racing Organisation BRM P25
P48
BRM P25 2,5 L4 D   Jo Bonnier 1–2, 4–8, 10
  Graham Hill 1–2, 4–8, 10
  Dan Gurney 2, 4–8, 10
  Ettore Chimeri Maserati 250F Maserati 250F1 2,5 L6 D   Ettore Chimeri 1
  Fred Tuck Cars Cooper-Climax T51 Climax FPF 2,5 L4 D   Bruce Halford 2
  Lucien Bianchi 6–7
  High Efficiency Motors Cooper-Climax T51 Climax FPF 2,5 L4 D   Roy Salvadori 2, 10
  Yeoman Credit Racing Team Cooper-Climax T51 Climax FPF 2,5 L4 D   Chris Bristow 2, 4–5
  Tony Brooks 2, 4–5, 7–8, 10
  Henry Taylor 4, 6–8, 10
  Olivier Gendebien 5–8, 10
  Bruce Halford 6
  Phil Hill 10
  J.B. Naylor JBW-Maserati 59 Maserati 250S 2,5 L4 D   Brian Naylor 2, 7, 9–10
  Scuderia Eugenio Castellotti Cooper-Castellotti T51 Castellotti 2,5 L4 D   Gino Munaron 2, 6–7, 9
  Giorgio Scarlatti 2, 9
  Giulio Cabianca 9
  Reventlow Automobiles Inc. Scarab F1 Scarab 2,5 L4 D   Chuck Daigh 2, 4–6, 10
  Lance Reventlow 2, 4–5
  Richie Ginther 6
  David Brown Corporation Aston Martin DBR4
DBR5
Aston Martin RB6 2,5 L6 D   Roy Salvadori 4, 7
  Maurice Trintignant 7
  Ecurie Maarsbergen Cooper-Climax T51 Climax FPF 1,5 L4 D   Carel Godin de Beaufort 4
  Taylor-Crawley Racing Team Lotus-Climax 18 Climax FPF 2,5 L4 D   Mike Taylor 5
  Equipe Nationale Belge Cooper-Climax T45 Climax FPF 2,5 L4 D   Lucien Bianchi 5
  Vandervell Products Vanwall VW 11 Vanwall 254 2,5 L4 D   Tony Brooks 6
  Robert Bodle Ltd Lotus-Climax 16 Climax FPF 2,5 L4 D   David Piper 6–7
  Gilby Engineering Cooper-Climax T45 Maserati 250S 2,5 L4 D   Keith Greene 7
  C.T. Atkins Cooper-Climax T51 Climax FPF 2,5 L4 D   Jack Fairman 7
  Arthur Owen Cooper-Climax T45 Climax FPF 2,2 L4 D   Arthur Owen 9
  Wolfgang Seidel Cooper-Climax T45 Climax FPF 1,5 L4 D   Wolfgang Seidel 9
  Scuderia Colonia Cooper-Climax T43 Climax FPF 1,5 L4 D   Piero Drogo 9
  H.H. Gould Maserati 250F Maserati 250F1 2,5 L6 D   Horace Gould 9
  Dr Ing F. Porsche KG
  Porsche System Engineering
Porsche 718/2 Porsche 547/3 1,5 F4 D   Edgar Barth 9
  Hans Herrmann 9
  Equipe Prideaux/Dick Gibson Cooper-Climax T43 Climax FPF 1,5 L4 D   Vic Wilson 9
  Joe Lubin Maserati 250F Maserati 250S 2,5 L4 D   Bob Drake 10
  Jim Hall Lotus-Climax 18 Climax FPF 2,5 L4 D   Jim Hall 10
  Fred Armbruster Cooper-Climax T45 Ferrari 107 2,5 L4 D   Pete Lovely 10

Sluttresultater 1960 rediger

Førermesterskapet rediger

Poeng ble gitt til de første seks plassene med henholdsvis 8, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Kun de seks beste av de ti løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene.

Nr Fører ARG
 
MON
 
500
 
NED
 
BEL
 
FRA
 
GBR
 
POR
 
ITA
 
USA
 
Poeng
1   Jack Brabham Ret DSQ 1 1 1 1 1 4 43
2   Bruce McLaren 1 2 Ret 2 3 4 2 3 34 (37)
3   Stirling Moss 31 / Ret 1 4 DNS DSQ 1 19
4   Innes Ireland 6 9 2 Ret 7 3 6 2 18
5   Phil Hill 8 3 Ret 4 12 7 Ret 1 6 16
6   Olivier Gendebien 3 2 9 7 12 10
7   Wolfgang von Trips 5 8 5 Ret 11 6 4 5 9 10
8   Jim Rathmann 1 8
9   Richie Ginther 6 6 Ret 2 8
10   Jim Clark Ret 5 5 16 3 16 8
11   Tony Brooks 4 Ret Ret Ret 5 5 Ret 7
12   John Surtees Ret 2 Ret Ret 6
13   Cliff Allison 2 DNQ 6
14   Rodger Ward 2 6
15   Graham Hill Ret 7 3 Ret Ret Ret Ret Ret 4
16   Willy Mairesse Ret Ret 3 4
17   Paul Goldsmith 3 4
18   Joakim Bonnier 7 5 Ret Ret Ret Ret Ret 5 4
19   Henry Taylor 7 4 8 14 3
20   Carlos Menditeguy 4 3
21   Don Branson 4 3
22   Giulio Cabianca 4 3
23   Johnny Thomson 5 2
24   Lucien Bianchi 6 Ret Ret 1
25   Ron Flockhart 6 Ret 1
26   Eddie Johnson 6 1
27   Hans Herrmann 6 1
  Maurice Trintignant 31 Ret Ret Ret 11 15 0
  Lloyd Ruby 7 0
  Edgar Barth 7 0
  Jim Hall 7 0
  Roy Salvadori Ret DNS Ret 8 0
  Bruce Halford DNQ 8 0
  Bob Veith 8 0
  Carel Godin de Beaufort 8 0
  Piero Drogo 8 0
  Masten Gregory 12 DNQ DNS 9 14 Ret 0
  Alberto Rodriguez Larreta 9 0
  Bud Tingelstad 9 0
  Wolfgang Seidel 9 0
  Dan Gurney NC Ret Ret Ret 10 Ret 0
  Chuck Daigh DNQ DNS Ret Ret Ret 10 0
  Ian Burgess DNQ 10 Ret Ret 0
  José Froilán González 10 0
  Bob Christie 10 0
  Fred Gamble 10 0
  Roberto Bonomi 11 0
  Red Amick 11 0
  Pete Lovely 11 0
  David Piper Ret 12 0
  Duane Carter 12 0
  Gino Munaron 13 Ret 15 Ret 0
  Brian Naylor DNQ 13 Ret Ret 0
  Bill Homeier 13 0
  Nasif Estéfano 14 0
  Gene Hartley 14 0
  Chuck Stevenson 15 0
  Bobby Grim 16 0
  Alan Stacey Ret Ret Ret Ret 0
  Chris Bristow Ret Ret Ret 0
  Giorgio Scarlatti Ret DNQ Ret 0
  Lance Reventlow DNQ DNS Ret DNS 0
  Harry Schell Ret 0
  Ettore Chimeri Ret 0
  Antonio Creus Ret 0
  Shorty Templeman Ret 0
  Jim Hurtubise Ret 0
  Jimmy Bryan Ret 0
  Troy Ruttman Ret 0
  Eddie Sachs Ret 0
  Don Freeland Ret 0
  Tony Bettenhausen Ret 0
  Wayne Weiler Ret 0
  A. J. Foyt Ret 0
  Eddie Russo Ret 0
  Johnny Boyd Ret 0
  Gene Force Ret 0
  Jim McWithey Ret 0
  Len Sutton Ret 0
  Al Herman Ret 0
  Dempsey Wilson Ret 0
  Dick Rathmann Ret 0
  Mike Taylor DNS 0
  Jack Fairman Ret 0
  Keith Greene Ret 0
  Mario de Araujo Cabral Ret 0
  Alfonso Thiele Ret 0
  Vic Wilson Ret 0
  Arthur Owen Ret 0
Nr Fører ARG
 
MON
 
500
 
NED
 
BEL
 
FRA
 
GBR
 
POR
 
ITA
 
USA
 
Poeng
Farge Resultat
Gull Vinner
Sølv 2. plass
Bronse 3. plass
Grønn Fullførte løp med poeng
Blå Fullførte løp uten poeng
Lilla Fullførte ikke (Ret)
Rød Kvalifiserte seg ikke (DNQ)
Svart Diskvalifisert (DSQ)
Hvit Startet ikke (DNS)
Blank Skadet eller syk (INJ)
Ekskludert (EX)
Møtte ikke opp (DNA)

Noter til tabellen:

  • Note 1: - Posisjon delt mellom flere førere av samme bil – ingen poeng gitt

Konstruktørmesterskapet rediger

Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene med henholdsvis 8, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de seks beste av løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene.

Nr Konstruktør ARG
 
MON
 
NED
 
BEL
 
FRA
 
GBR
 
POR
 
ITA
 
USA
 
Poeng
1   Cooper-Climax 1 2 1 1 1 1 1 8 3 48 (58)
2   Lotus-Climax 6 1 2 5 5 2 3 1 34 (37)
3   Ferrari 2 3 5 4 11 6 4 1 26 (27)
4   BRM 7 5 3 Ret Ret 10 Ret 5 8
5   Cooper-Maserati 4 Ret Ret 9 14 Ret Ret 9 3
6   Cooper-Castellotti DNQ Ret 15 4 11 3
7   Porsche 6 1
  Behra-Porsche-Porsche 12 10 0
  Scarab WD DNQ DNS Ret DNS 10 0
  Aston Martin DNS 11 0
  Maserati 13 DNS 13 0
  JBW-Maserati DNQ 13 Ret 0
  Vanwall Ret 0
Nr Konstruktør ARG
 
MON
 
NED
 
BEL
 
FRA
 
GBR
 
POR
 
ITA
 
USA
 
Poeng

Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet rediger

Øvrige Formel 1-løp i 1960, som ikke inngikk i verdensmesterskapet.

Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Rapport
  VIII Glover Trophy Goodwood 18. april   Innes Ireland   Lotus-Climax Rapport
  XII BRDC International Trophy Silverstone 14. mai   Innes Ireland   Lotus-Climax Rapport
  V Silver City Trophy Brands Hatch 1. august   Jack Brabham   Cooper-Climax Rapport
  I Lombank Trophy Snetterton 17. september   Innes Ireland   Lotus-Climax Rapport
  VII International Gold Cup Oulton Park 24. september   Stirling Moss   Lotus-Climax Rapport

Referanser rediger


Eksterne lenker rediger