Åpne hovedmenyen
1959 FIA Formel 1 Verdensmesterskap
Forrige: 1958 Neste: 1960

Formel 1-sesongen 1959 var den tiende sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 10. mai 1959 og ble avsluttet 12. desember etter elleve løp. Jack Brabham vant førermesterskapet, mens konstruktørmesterskapet gikk til Cooper-Climax.

Oppsummering av sesongenRediger

Vanwall-teamet, som året før vant det aller første konstruktørmesterskapet, valgte før 1959-sesongen å trekke seg fra Formel 1. Beslutningen kom visstnok som et resultat av de mange dødsfallene i sporten forrige år, blant andre regjerende mester Mike Hawthorn. Dette etterlot Ferrari som det eneste teamet i mesterskapet som hadde vunnet et løp. Den britiske dominansen skulle imidlertid fortsette med Coopers revolusjonerende biler med bakmonterte motorer. Cooper-bilene ble drevet av en kompakt 2,5 liters Coventry Climax-motor, og med sjåførene Jack Brabham, Stirling Moss og Bruce McLaren vant de fem løp. Ferraris Tony Brooks vant to løp, og et løp ble vunnet av BRM med svenske Jo Bonnier bak rattet.

Tysklands Grand Prix ble for andre gang holdt på den svært raske AVUS-banen, hvor Ferraris Jean Behra omkom under et sportsvognsløp uten tilknytning til F1.

Før det siste løpet på Sebring, som også var det aller første USAs Grand Prix, sto kampen om førermesterskapet mellom Ferraris Tony Brooks og Coopers Stirling Moss og Jack Brabham. Moss måtte bryte og ledelsen i løpet gikk til Brabham. Brabham gikk tom for drivstoff på siste runde men dyttet bilen sin over mållinja til en fjerdeplass. Ettersom Brooks bare klarte en tredjeplass ble Brabham dermed den første australske verdensmesteren, mens Cooper tok konstruktørtittelen.

Løpskalender og resultatsammendragRediger

Runde Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Dekk Pole position Raskeste runde Rapport
1   Monacos Grand Prix Monaco 10. mai   Jack Brabham   Cooper-Climax D   Stirling Moss   Jack Brabham Rapport
2   Indianapolis 500 Indianapolis 30. mai   Rodger Ward   Watson-Offenhauser F   Johnny Thomson   Johnny Thomson Rapport
3   Nederlands Grand Prix Zandvoort 31. mai   Joakim Bonnier   BRM D   Joakim Bonnier   Stirling Moss Rapport
4   Frankrikes Grand Prix Reims 5. juli   Tony Brooks   Ferrari D   Tony Brooks   Stirling Moss Rapport
5   Storbritannias Grand Prix Aintree 18. juli   Jack Brabham   Cooper-Climax D   Jack Brabham   Stirling Moss
  Bruce McLaren
Rapport
6   Tysklands Grand Prix AVUS 2. august   Tony Brooks   Ferrari D   Tony Brooks   Tony Brooks Rapport
7   Portugals Grand Prix Monsanto 23. august   Stirling Moss   Cooper-Climax D   Stirling Moss   Stirling Moss Rapport
8   Italias Grand Prix Monza 13. september   Stirling Moss   Cooper-Climax D   Stirling Moss   Phil Hill Rapport
9   USAs Grand Prix Sebring 12. desember   Bruce McLaren   Cooper-Climax D   Stirling Moss   Maurice Trintignant Rapport

Konstruktører og førereRediger

Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1959. Lista omfatter ikke de som bare deltok i Indianapolis 500.

Team Konstruktør Chassis Motor Dekk Førere Runder
  Maria Teresa de Filippis Behra-Porsche-Porsche RSK Porsche 547/6 1,5 F4 D   Maria Teresa de Filippis 1
  Dr Ing F. Porsche KG Porsche 718 RSK
718/2
Porsche 547/6 1,5 F4 D   Wolfgang von Trips 1, 6
  Equipe Nationale Belge Cooper-Climax T51 Climax FPF 1,5 L4 D   Lucien Bianchi 1
  Alain de Changy 1
  Jean Lucienbonnet Cooper-Climax T45 Climax FPF 1,5 L4 D   Jean Lucienbonnet 1
  Owen Racing Organisation BRM P25 BRM P25 2,5 L4 D   Harry Schell 1, 3–8
  Jo Bonnier 1, 3–8
  Ron Flockhart 1, 4–5, 7–8
  Cooper Car Company Cooper-Climax T51 Climax FPF 2,5 L4 D   Bruce McLaren 1, 4–9
  Jack Brabham 1, 3–9
  Masten Gregory 1, 3–7
  Giorgio Scarlatti 8
  R.R.C. Walker Racing Team Cooper-Climax T51 Climax FPF 2,5 L4 D   Stirling Moss 1, 3, 6–9
  Maurice Trintignant 1, 3–9
  British Racing Partnership Cooper-Climax T51 Climax FPF 1,5 L4 D   Ivor Bueb 1
BRM P25 BRM P25 2,5 L4   Stirling Moss 4–5
  Hans Herrmann 6
Cooper-Borgward T51 Borgward 1500 RS 1,5 L4   Ivor Bueb 5
  Chris Bristow 5
  High Efficiency Motors Cooper-Maserati T45 Maserati 250S 2,5 L4 D   Roy Salvadori 1, 4, 9
  Jack Fairman 8
Cooper-Climax T45 Climax FPF 2,5 L4   Jack Fairman 5
  Team Lotus Lotus-Climax 16 Climax FPF 2,5 L4 D   Graham Hill 1, 3–8
  Pete Lovely 1
  Innes Ireland 3–4, 6–9
  Alan Stacey 5, 9
  John Fisher Lotus-Climax 16 Climax FPF 1,5 L4 D   Bruce Halford 1
  Scuderia Ferrari Ferrari 246
156
Ferrari 155 2,4 V6
Ferrari D156 1,5 V6
D   Jean Behra 1, 3–4
  Phil Hill 1, 3–4, 6–9
  Tony Brooks 1, 3–4, 6–9
  Cliff Allison 1, 3, 6, 8–9
  Olivier Gendebien 4, 8
  Dan Gurney 4, 6–8
  Wolfgang von Trips 9
  Scuderia Ugolini Maserati 250F Maserati 250F1 2,5 L6 D   Giorgio Scarlatti 1, 4
  Carel Godin de Beaufort 4
  Monte Carlo Auto Sport Maserati 250F Maserati 250F1 2,5 L6 D   André Testut 1
  David Brown Corporation Aston Martin DBR4 Aston Martin RB6 2,5 L6 A   Roy Salvadori 3, 5, 7–8
  Carroll Shelby 3, 5, 7–8
  Ecurie Maarsbergen Porsche 718 RSK Porsche 547/6 1,5 F4 D   Carel Godin de Beaufort 3
  Scuderia Centro Sud Cooper-Maserati T51 Maserati 250S 2,5 L4 D   Ian Burgess 4–6, 8
  Colin Davis 4, 8
  Hans Herrmann 5
  Mario Araujo de Cabral 7
Maserati 250F Maserati 250F1 2,5 L6   Asdrúbal Fontes Bayardo 4
  Fritz d'Orey 4–5
  Vandervell Products Vanwall VW 59 Vanwall 254 2,5 L4 D   Tony Brooks 5
  J.B. Naylor JBW-Maserati 59 Maserati 250S 2,5 L4 D   Brian Naylor 5
  Ace Garage – Rotherham Cooper-Climax T51 Climax FPF 1,5 L4 D   Trevor Taylor 5
  Alan Brown Equipe Cooper-Climax T45 Climax FPF 1,5 L4 D   Mike Taylor 5
  Peter Ashdown 5
  Gilby Engineering Cooper-Climax T45 Climax FPF 1,5 L4 D   Keith Greene 5
  United Racing Stable Cooper-Climax T51 Climax FPF 1,5 L4 D   Bill Moss 5
  R.H.H. Parnell Cooper-Climax T51
T45
Climax FPF 1,5 L4 D   Henry Taylor 5
  Tim Parnell 5
  David Fry Fry-Climax F2 Climax FPF 1,5 L4 D   Mike Parkes 5
  Dennis Taylor Lotus-Climax 12 Climax FPF 1,5 L4 D   Dennis Taylor 5
  Dorchester Service Station Lotus-Climax 16 Climax FPF 1,5 L4 D   David Piper 5
  Jean Behra Behra-Porsche-Porsche RSK Porsche 547/6 1,5 F4 D   Jean Behra 6
   Ottorino Volonterio Maserati 250F Maserati 250F1 2,5 L6 D   Giulio Cabianca 8
  Leader Cards Inc. Kurtis Kraft-Offenhauser Midget Offenhauser 1.7 L4 ?   Rodger Ward 9
  OSCA Automobili Cooper-OSCA T43 OSCA 2.0 L4 D   Alejandro de Tomaso 9
  Camoradi USA Tec-Mec-Maserati F415 Maserati 250F1 2,5 L6 D   Fritz d'Orey 9
  Taylor-Crawley Racing Team Cooper-Climax T51 Climax FPF 2,5 L4 D   George Constantine 9
  Blanchard Automobile Co. Porsche 718 RSK Porsche 547/6 1,5 F4 ?   Harry Blanchard 9
  Connaught Cars-Paul Emery Connaught-Alta C Alta GP 2,5 L4 D   Bob Said 9
  Ecurie Bleue Cooper-Climax T51 Climax FPF 2,5 L4 D   Harry Schell 9
  Phil Cade Maserati 250F Maserati 250F1 2,5 L6 D   Phil Cade 9

Sluttresultater 1959Rediger

FørermesterskapetRediger

Poeng ble gitt til de første fem plassene med henholdsvis 8, 6, 4, 3 og 2 poeng. 1 poeng ble gitt for raskeste runde. Kun de fem beste av de ni løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene.

Nr Fører MON
 
500
 
NED
 
FRA
 
GBR
 
GER
 
POR
 
ITA
 
USA
 
Poeng
1   Jack Brabham 1* 2 3 1 Ret Ret 3 4 31 (34)
2   Tony Brooks 2 Ret 1 Ret 1* 9 Ret 3 27
3   Stirling Moss Ret Ret* DSQ* 2* Ret 1* 1 Ret 25,5
4   Phil Hill 4 6 2 3 Ret 2* Ret 20
5   Maurice Trintignant 3 8 11 5 4 4 9 2* 19
6   Bruce McLaren 5 5 3* Ret Ret Ret 1 16,5
7   Dan Gurney Ret 2 3 4 13
8   Joakim Bonnier Ret 1 Ret Ret 5 Ret 8 10
9   Masten Gregory Ret 3 Ret 7 Ret 2 10
10   Rodger Ward 1 Ret 8
11   Jim Rathmann 2 6
12   Johnny Thomson 3* 5
13   Harry Schell Ret Ret 7 4 7 5 7 Ret 5
14   Innes Ireland 4 Ret Ret Ret Ret 5 5
15   Olivier Gendebien 4 6 3
16   Tony Bettenhausen 4 3
17   Cliff Allison Ret 9 Ret 5 Ret 2
18   Jean Behra Ret 5 Ret DNS 2
19   Paul Goldsmith 5 2
  Roy Salvadori 6 Ret Ret 6 6 Ret Ret 0
  Ron Flockhart Ret 6 Ret 7 13 0
  Ian Burgess Ret Ret 6 14 0
  Wolfgang von Trips Ret DNS 6 0
  Johnny Boyd 6 0
  Graham Hill Ret 7 Ret 9 Ret Ret Ret 0
  Duane Carter 7 0
  Harry Blanchard 7 0
  Carroll Shelby Ret Ret 8 10 0
  Giorgio Scarlatti DNQ 8 12 0
  Alan Stacey 8 Ret 0
  Eddie Johnson 8 0
  Carel Godin de Beaufort 10 9 0
  Paul Russo 9 0
  Fritz d'Orey 10 Ret Ret 0
  A. J. Foyt 10 0
  Chris Bristow 10 0
  Mario de Araujo Cabral 10 0
  Colin Davis Ret 11 0
  Gene Hartley 11 0
  Henry Taylor 11 0
  Bob Veith 12 0
  Peter Ashdown 12 0
  Al Herman 13 0
  Ivor Bueb DNQ 13 0
  Jimmy Daywalt 14 0
  Chuck Arnold 15 0
  Giulio Cabianca 15 0
  Jim McWithey 16 0
  Hans Herrmann Ret Ret 0
  Jack Fairman Ret Ret 0
  Bruce Halford Ret 0
  Eddie Sachs Ret 0
  Al Keller Ret 0
  Dick Rathmann Ret 0
  Bill Cheesbourg Ret 0
  Don Freeland Ret 0
  Ray Crawford Ret 0
  Don Branson Ret 0
  Bob Christie Ret 0
  Bobby Grim Ret 0
  Jack Turner Ret 0
  Jud Larson Ret 0
  Jimmy Bryan Ret 0
  Red Amick Ret 0
  Len Sutton Ret 0
  Pat Flaherty Ret 0
  Mike Magill Ret 0
  Chuck Weyant Ret 0
  Brian Naylor Ret 0
  David Piper Ret 0
  Mike Taylor Ret 0
  Alessandro de Tomaso Ret 0
  George Constantine Ret 0
  Bob Said Ret 0
  Alain de Changy DNQ 0
  Lucien Bianchi DNQ 0
  Maria Teresa de Filippis DNQ 0
  Pete Lovely DNQ 0
  Jean Lucienbonnet DNQ 0
  André Testut DNQ 0
  Bill Moss DNQ 0
  Keith Greene DNQ 0
  Mike Parkes DNQ 0
  Trevor Taylor DNQ 0
  Dennis Taylor DNQ 0
  Tim Parnell DNQ 0
  Azdrubal Fontes DNS 0
  Phil Cade DNS 0
Nr Fører MON
 
500
 
NED
 
FRA
 
GBR
 
GER
 
POR
 
ITA
 
USA
 
Poeng
Farge Resultat
Gull Vinner
Sølv 2. plass
Bronse 3. plass
Grønn Fullførte løp med poeng
Blå Fullførte løp uten poeng
Lilla Fullførte ikke (Ret)
Rød Kvalifiserte seg ikke (DNQ)
Svart Diskvalifisert (DSQ)
Hvit Startet ikke (DNS)
Blank Skadet eller syk (INJ)
Ekskludert (EX)
Møtte ikke opp (DNA)


  • * Raskeste runde (1 poeng gitt, som ble delt likt hvis flere førere hadde samme tid)

KonstruktørmesterskapetRediger

Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første fem plassene med henholdsvis 8, 6, 4, 3 og 2 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de fem beste av løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene.

Nr Konstruktør MON
 
NED
 
FRA
 
GBR
 
GER
 
POR
 
ITA
 
USA
 
Poeng
1   Cooper-Climax 1 2 3 1 4 1 1 1 40 (53)
2   Ferrari 2 5 1 1 3 2 3 32 (38)
3   BRM Ret 1 6 2 5 5 7 18
4   Lotus-Climax Ret 4 Ret 8 Ret Ret Ret 5 5
  Cooper-Maserati 6 Ret Ret 6 10 11 Ret 0
  Aston Martin Ret 6 6 10 0
  Porsche Ret 10 DNS 7 0
  Maserati DNQ 8 Ret WD WD 15 DNS 0
  Cooper-Borgward 10 0
  JBW-Maserati Ret 0
  Vanwall Ret 0
  Kurtis Kraft-Offenhauser Ret 0
  Cooper-OSCA Ret 0
  Tec-Mec-Maserati Ret 0
  Connaught-Alta WD Ret 0
  Fry-Climax DNQ 0
Nr Konstruktør MON
 
NED
 
FRA
 
GBR
 
GER
 
POR
 
ITA
 
USA
 
Poeng

Resultater fra løp utenom verdensmesterskapetRediger

Øvrige Formel 1-løp i 1959, som ikke inngikk i verdensmesterskapet.

Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Rapport
  VII Glover Trophy Goodwood 30. mars   Stirling Moss   Cooper-Climax Rapport
  XIV BARC Aintree 200 Aintree 18. april   Jean Behra   Ferrari Rapport
  XI BRDC International Trophy Silverstone 2. mai   Jack Brabham   Cooper-Climax Rapport
  VI International Gold Cup Oulton Park 26. september   Stirling Moss   Cooper-Climax Rapport
  IV Silver City Trophy Snetterton 10. oktober   Ron Flockhart   BRM Rapport

ReferanserRediger


Eksterne lenkerRediger