Formel 1-sesongen 1959

FIA Formel 1-sesongen 1959
Forrige: 1958	Neste: 1960

Formel 1-sesongen 1959 var den tiende sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 10. mai 1959 og ble avsluttet 12. desember etter elleve løp. Jack Brabham vant førermesterskapet, mens konstruktørmesterskapet gikk til Cooper-Climax.

Oppsummering av sesongen

Vanwall-teamet, som året før vant det aller første konstruktørmesterskapet, valgte før 1959-sesongen å trekke seg fra Formel 1. Beslutningen kom visstnok som et resultat av de mange dødsfallene i sporten forrige år, blant andre regjerende mester Mike Hawthorn. Dette etterlot Ferrari som det eneste teamet i mesterskapet som hadde vunnet et løp. Den britiske dominansen skulle imidlertid fortsette med Coopers revolusjonerende biler med bakmonterte motorer. Cooper-bilene ble drevet av en kompakt 2,5 liters Coventry Climax-motor, og med sjåførene Jack Brabham, Stirling Moss og Bruce McLaren vant de fem løp. Ferraris Tony Brooks vant to løp, og et løp ble vunnet av BRM med svenske Jo Bonnier bak rattet.

Tysklands Grand Prix ble for andre gang holdt på den svært raske AVUS-banen, hvor Ferraris Jean Behra omkom under et sportsvognsløp uten tilknytning til F1.

Før det siste løpet på Sebring, som også var det aller første USAs Grand Prix, sto kampen om førermesterskapet mellom Ferraris Tony Brooks og Coopers Stirling Moss og Jack Brabham. Moss måtte bryte og ledelsen i løpet gikk til Brabham. Brabham gikk tom for drivstoff på siste runde men dyttet bilen sin over mållinja til en fjerdeplass. Ettersom Brooks bare klarte en tredjeplass ble Brabham dermed den første australske verdensmesteren, mens Cooper tok konstruktørtittelen.

Løpskalender og resultatsammendrag

Runde	Løp	Bane	Dato	Vinner	Konstruktør	Dekk	Pole position	Raskeste runde	Rapport
1	Monacos Grand Prix	Monaco	10. mai	Jack Brabham	Cooper-Climax	D	Stirling Moss	Jack Brabham	Rapport
2	Indianapolis 500	Indianapolis	30. mai	Rodger Ward	Watson-Offenhauser	F	Johnny Thomson	Johnny Thomson	Rapport
3	Nederlands Grand Prix	Zandvoort	31. mai	Joakim Bonnier	BRM	D	Joakim Bonnier	Stirling Moss	Rapport
4	Frankrikes Grand Prix	Reims	5. juli	Tony Brooks	Ferrari	D	Tony Brooks	Stirling Moss	Rapport
5	Storbritannias Grand Prix	Aintree	18. juli	Jack Brabham	Cooper-Climax	D	Jack Brabham	Stirling Moss Bruce McLaren	Rapport
6	Tysklands Grand Prix	AVUS	2. august	Tony Brooks	Ferrari	D	Tony Brooks	Tony Brooks	Rapport
7	Portugals Grand Prix	Monsanto	23. august	Stirling Moss	Cooper-Climax	D	Stirling Moss	Stirling Moss	Rapport
8	Italias Grand Prix	Monza	13. september	Stirling Moss	Cooper-Climax	D	Stirling Moss	Phil Hill	Rapport
9	USAs Grand Prix	Sebring	12. desember	Bruce McLaren	Cooper-Climax	D	Stirling Moss	Maurice Trintignant	Rapport

Konstruktører og førere

Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1959. Lista omfatter ikke de som bare deltok i Indianapolis 500.

Team	Konstruktør	Chassis	Motor	Dekk	Førere	Runder
Maria Teresa de Filippis	Behra-Porsche-Porsche	RSK	Porsche 547/6 1,5 F4	D	Maria Teresa de Filippis	1
Dr Ing F. Porsche KG	Porsche	718 RSK 718/2	Porsche 547/6 1,5 F4	D	Wolfgang von Trips	1, 6
Equipe Nationale Belge	Cooper-Climax	T51	Climax FPF 1,5 L4	D	Lucien Bianchi	1
Equipe Nationale Belge	Cooper-Climax	T51	Climax FPF 1,5 L4	D	Alain de Changy	1
Jean Lucienbonnet	Cooper-Climax	T45	Climax FPF 1,5 L4	D	Jean Lucienbonnet	1
Owen Racing Organisation	BRM	P25	BRM P25 2,5 L4	D	Harry Schell	1, 3–8
					Jo Bonnier	1, 3–8
					Ron Flockhart	1, 4–5, 7–8
Cooper Car Company	Cooper-Climax	T51	Climax FPF 2,5 L4	D	Bruce McLaren	1, 4–9
					Jack Brabham	1, 3–9
					Masten Gregory	1, 3–7
					Giorgio Scarlatti	8
R.R.C. Walker Racing Team	Cooper-Climax	T51	Climax FPF 2,5 L4	D	Stirling Moss	1, 3, 6–9
R.R.C. Walker Racing Team	Cooper-Climax	T51	Climax FPF 2,5 L4	D	Maurice Trintignant	1, 3–9
British Racing Partnership	Cooper-Climax	T51	Climax FPF 1,5 L4	D	Ivor Bueb	1
	BRM	P25	BRM P25 2,5 L4		Stirling Moss	4–5
	BRM	P25	BRM P25 2,5 L4		Hans Herrmann	6
	Cooper-Borgward	T51	Borgward 1500 RS 1,5 L4		Ivor Bueb	5
	Cooper-Borgward	T51	Borgward 1500 RS 1,5 L4		Chris Bristow	5
High Efficiency Motors	Cooper-Maserati	T45	Maserati 250S 2,5 L4	D	Roy Salvadori	1, 4, 9
	Cooper-Maserati	T45	Maserati 250S 2,5 L4		Jack Fairman	8
	Cooper-Climax	T45	Climax FPF 2,5 L4		Jack Fairman	5
Team Lotus	Lotus-Climax	16	Climax FPF 2,5 L4	D	Graham Hill	1, 3–8
					Pete Lovely	1
					Innes Ireland	3–4, 6–9
					Alan Stacey	5, 9
John Fisher	Lotus-Climax	16	Climax FPF 1,5 L4	D	Bruce Halford	1
Scuderia Ferrari	Ferrari	246 156	Ferrari 155 2,4 V6 Ferrari D156 1,5 V6	D	Jean Behra	1, 3–4
					Phil Hill	1, 3–4, 6–9
					Tony Brooks	1, 3–4, 6–9
					Cliff Allison	1, 3, 6, 8–9
					Olivier Gendebien	4, 8
					Dan Gurney	4, 6–8
					Wolfgang von Trips	9
Scuderia Ugolini	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	D	Giorgio Scarlatti	1, 4
Scuderia Ugolini	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	D	Carel Godin de Beaufort	4
Monte Carlo Auto Sport	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	D	André Testut	1
David Brown Corporation	Aston Martin	DBR4	Aston Martin RB6 2,5 L6	A	Roy Salvadori	3, 5, 7–8
David Brown Corporation	Aston Martin	DBR4	Aston Martin RB6 2,5 L6	A	Carroll Shelby	3, 5, 7–8
Ecurie Maarsbergen	Porsche	718 RSK	Porsche 547/6 1,5 F4	D	Carel Godin de Beaufort	3
Scuderia Centro Sud	Cooper-Maserati	T51	Maserati 250S 2,5 L4	D	Ian Burgess	4–6, 8
					Colin Davis	4, 8
					Hans Herrmann	5
					Mario Araujo de Cabral	7
	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6		Asdrúbal Fontes Bayardo	4
	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6		Fritz d'Orey	4–5
Vandervell Products	Vanwall	VW 59	Vanwall 254 2,5 L4	D	Tony Brooks	5
J.B. Naylor	JBW-Maserati	59	Maserati 250S 2,5 L4	D	Brian Naylor	5
Ace Garage – Rotherham	Cooper-Climax	T51	Climax FPF 1,5 L4	D	Trevor Taylor	5
Alan Brown Equipe	Cooper-Climax	T45	Climax FPF 1,5 L4	D	Mike Taylor	5
Alan Brown Equipe	Cooper-Climax	T45	Climax FPF 1,5 L4	D	Peter Ashdown	5
Gilby Engineering	Cooper-Climax	T45	Climax FPF 1,5 L4	D	Keith Greene	5
United Racing Stable	Cooper-Climax	T51	Climax FPF 1,5 L4	D	Bill Moss	5
R.H.H. Parnell	Cooper-Climax	T51 T45	Climax FPF 1,5 L4	D	Henry Taylor	5
R.H.H. Parnell	Cooper-Climax	T51 T45	Climax FPF 1,5 L4	D	Tim Parnell	5
David Fry	Fry-Climax	F2	Climax FPF 1,5 L4	D	Mike Parkes	5
Dennis Taylor	Lotus-Climax	12	Climax FPF 1,5 L4	D	Dennis Taylor	5
Dorchester Service Station	Lotus-Climax	16	Climax FPF 1,5 L4	D	David Piper	5
Jean Behra	Behra-Porsche-Porsche	RSK	Porsche 547/6 1,5 F4	D	Jean Behra	6
Ottorino Volonterio	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	D	Giulio Cabianca	8
Leader Cards Inc.	Kurtis Kraft-Offenhauser	Midget	Offenhauser 1.7 L4	?	Rodger Ward	9
OSCA Automobili	Cooper-OSCA	T43	OSCA 2.0 L4	D	Alejandro de Tomaso	9
Camoradi USA	Tec-Mec-Maserati	F415	Maserati 250F1 2,5 L6	D	Fritz d'Orey	9
Taylor-Crawley Racing Team	Cooper-Climax	T51	Climax FPF 2,5 L4	D	George Constantine	9
Blanchard Automobile Co.	Porsche	718 RSK	Porsche 547/6 1,5 F4	?	Harry Blanchard	9
Connaught Cars-Paul Emery	Connaught-Alta	C	Alta GP 2,5 L4	D	Bob Said	9
Ecurie Bleue	Cooper-Climax	T51	Climax FPF 2,5 L4	D	Harry Schell	9
Phil Cade	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	D	Phil Cade	9

Sluttresultater 1959

Førermesterskapet

Poeng ble gitt til de første fem plassene med henholdsvis 8, 6, 4, 3 og 2 poeng. 1 poeng ble gitt for raskeste runde. Kun de fem beste av de ni løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene.

Nr	Fører	MON	500	NED	FRA	GBR	GER	POR	ITA	USA	Poeng
1	Jack Brabham	1*		2	3	1	Ret	Ret	3	4	31 (34)
2	Tony Brooks	2		Ret	1	Ret	1*	9	Ret	3	27
3	Stirling Moss	Ret		Ret*	DSQ*	2*	Ret	1*	1	Ret	25,5
4	Phil Hill	4		6	2		3	Ret	2*	Ret	20
5	Maurice Trintignant	3		8	11	5	4	4	9	2*	19
6	Bruce McLaren	5			5	3*	Ret	Ret	Ret	1	16,5
7	Dan Gurney				Ret		2	3	4		13
8	Joakim Bonnier	Ret		1	Ret	Ret	5	Ret	8		10
9	Masten Gregory	Ret		3	Ret	7	Ret	2			10
10	Rodger Ward		1							Ret	8
11	Jim Rathmann		2								6
12	Johnny Thomson		3*								5
13	Harry Schell	Ret		Ret	7	4	7	5	7	Ret	5
14	Innes Ireland			4	Ret		Ret	Ret	Ret	5	5
15	Olivier Gendebien				4				6		3
16	Tony Bettenhausen		4								3
17	Cliff Allison	Ret		9			Ret		5	Ret	2
18	Jean Behra	Ret		5	Ret		DNS				2
19	Paul Goldsmith		5								2
–	Roy Salvadori	6		Ret	Ret	6		6	Ret	Ret	0
–	Ron Flockhart	Ret			6	Ret		7	13		0
–	Ian Burgess				Ret	Ret	6		14		0
–	Wolfgang von Trips	Ret					DNS			6	0
–	Johnny Boyd		6								0
–	Graham Hill	Ret		7	Ret	9	Ret	Ret	Ret		0
–	Duane Carter		7								0
–	Harry Blanchard									7	0
–	Carroll Shelby			Ret		Ret		8	10		0
–	Giorgio Scarlatti	DNQ			8				12		0
–	Alan Stacey					8				Ret	0
–	Eddie Johnson		8								0
–	Carel Godin de Beaufort			10	9						0
–	Paul Russo		9								0
–	Fritz d'Orey				10	Ret				Ret	0
–	A. J. Foyt		10								0
–	Chris Bristow					10					0
–	Mario de Araujo Cabral							10			0
–	Colin Davis				Ret				11		0
–	Gene Hartley		11								0
–	Henry Taylor					11					0
–	Bob Veith		12								0
–	Peter Ashdown					12					0
–	Al Herman		13								0
–	Ivor Bueb	DNQ				13					0
–	Jimmy Daywalt		14								0
–	Chuck Arnold		15								0
–	Giulio Cabianca								15		0
–	Jim McWithey		16								0
–	Hans Herrmann					Ret	Ret				0
–	Jack Fairman					Ret			Ret		0
–	Bruce Halford	Ret									0
–	Eddie Sachs		Ret								0
–	Al Keller		Ret								0
–	Dick Rathmann		Ret								0
–	Bill Cheesbourg		Ret								0
–	Don Freeland		Ret								0
–	Ray Crawford		Ret								0
–	Don Branson		Ret								0
–	Bob Christie		Ret								0
–	Bobby Grim		Ret								0
–	Jack Turner		Ret								0
–	Jud Larson		Ret								0
–	Jimmy Bryan		Ret								0
–	Red Amick		Ret								0
–	Len Sutton		Ret								0
–	Pat Flaherty		Ret								0
–	Mike Magill		Ret								0
–	Chuck Weyant		Ret								0
–	Brian Naylor					Ret					0
–	David Piper					Ret					0
–	Mike Taylor					Ret					0
–	Alessandro de Tomaso									Ret	0
–	George Constantine									Ret	0
–	Bob Said									Ret	0
–	Alain de Changy	DNQ									0
–	Lucien Bianchi	DNQ									0
–	Maria Teresa de Filippis	DNQ									0
–	Pete Lovely	DNQ									0
–	Jean Lucienbonnet	DNQ									0
–	André Testut	DNQ									0
–	Bill Moss					DNQ					0
–	Keith Greene					DNQ					0
–	Mike Parkes					DNQ					0
–	Trevor Taylor					DNQ					0
–	Dennis Taylor					DNQ					0
–	Tim Parnell					DNQ					0
–	Azdrubal Fontes				DNS						0
–	Phil Cade									DNS	0
Nr	Fører	MON	500	NED	FRA	GBR	GER	POR	ITA	USA	Poeng

Farge	Resultat
Gull	Vinner
Sølv	2. plass
Bronse	3. plass
Grønn	Fullførte løp med poeng
Blå	Fullførte løp uten poeng
Lilla	Fullførte ikke (Ret)
Rød	Kvalifiserte seg ikke (DNQ)
Svart	Diskvalifisert (DSQ)
Hvit	Startet ikke (DNS)
Blank	Skadet eller syk (INJ)
	Trakk seg (WD)
	Ekskludert (EX)
	Møtte ikke opp (DNA)

* Raskeste runde (1 poeng gitt, som ble delt likt hvis flere førere hadde samme tid)

Konstruktørmesterskapet

Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første fem plassene med henholdsvis 8, 6, 4, 3 og 2 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de fem beste av løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene.

Nr	Konstruktør	MON	NED	FRA	GBR	GER	POR	ITA	USA	Poeng
1	Cooper-Climax	1	2	3	1	4	1	1	1	40 (53)
2	Ferrari	2	5	1		1	3	2	3	32 (38)
3	BRM	Ret	1	6	2	5	5	7		18
4	Lotus-Climax	Ret	4	Ret	8	Ret	Ret	Ret	5	5
–	Cooper-Maserati	6		Ret	Ret	6	10	11	Ret	0
–	Aston Martin		Ret		6		6	10		0
–	Porsche	Ret	10			DNS			7	0
–	Maserati	DNQ		8	Ret	WD	WD	15	DNS	0
–	Cooper-Borgward				10					0
–	JBW-Maserati				Ret					0
–	Vanwall				Ret					0
–	Kurtis Kraft-Offenhauser								Ret	0
–	Cooper-OSCA								Ret	0
–	Tec-Mec-Maserati								Ret	0
–	Connaught-Alta				WD				Ret	0
–	Fry-Climax				DNQ					0
Nr	Konstruktør	MON	NED	FRA	GBR	GER	POR	ITA	USA	Poeng

Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet

Øvrige Formel 1-løp i 1959, som ikke inngikk i verdensmesterskapet.

Løp	Bane	Dato	Vinner	Konstruktør	Rapport
VII Glover Trophy	Goodwood	30. mars	Stirling Moss	Cooper-Climax	Rapport
XIV BARC Aintree 200	Aintree	18. april	Jean Behra	Ferrari	Rapport
XI BRDC International Trophy	Silverstone	2. mai	Jack Brabham	Cooper-Climax	Rapport
VI International Gold Cup	Oulton Park	26. september	Stirling Moss	Cooper-Climax	Rapport
IV Silver City Trophy	Snetterton	10. oktober	Ron Flockhart	BRM	Rapport

Referanser

Eksterne lenker

(en) 1959 in Formula One – kategori av bilder, video eller lyd på Commons