Formel 1-sesongen 1966

FIA Formel 1-sesongen 1966
Forrige: 1965 Neste: 1967

Formel 1-sesongen 1966 var den syttende sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 22. mai 1966 og ble avsluttet 23. oktober etter ni løp. Jack Brabham vant sitt tredje verdensmesterskap for førere, mens konstruktørmesterskapet ble vunnet av Brabham-Repco. I løpet av året ble det også kjørt fire Formel 1-løp utenom verdensmesterskapet.

Oppsummering av sesongen rediger

Dette var den første sesongen med det nye 3-litersreglementet, som betød en dobling av maksimal motorkapasitet fra forrige sesong. Etter at Climax trakk seg ut av racing måtte britiske konstruktører finne andre motorleverandører. Ferrari så ut til å være like godt forberedt som i 1961, men John Surtees forlot teamet etter en konflikt på Le Mans, og gikk til Cooper. Jack Brabham tok sitt tredje førermesterskap, denne gang i en egenkonstruert bil. Bruce McLaren og Dan Gurney fulgte Brabhams eksempel og bygde sine egne biler, dog med lite suksess til å begynne med. BRM og Lotus brukte 2-liters motorer i store deler av sesongen. BRMs nye H16-motor var stort sett mislykket, selv om Jim Clark brukte en i sin Lotus da han vant USAs Grand Prix.

En endring i reglementet betød at biler som hadde fullført mindre enn 90% av løpsdistansen ikke ble klassifisert og ikke fikk poeng, selv om de var blant de seks første i løpet.

Løpskalender og resultatsammendrag rediger

Runde Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Dekk Pole position Raskeste runde Rapport
1   Monacos Grand Prix Monaco 22. mai   Jackie Stewart   BRM D   Jim Clark   Lorenzo Bandini Rapport
2   Belgias Grand Prix Spa-Francorchamps 12. juni   John Surtees   Ferrari F   John Surtees   John Surtees Rapport
3   Frankrikes Grand Prix Reims-Gueux 3. juli   Jack Brabham   Brabham-Repco G   Lorenzo Bandini   Lorenzo Bandini Rapport
4   Storbritannias Grand Prix Brands Hatch 16. juli   Jack Brabham   Brabham-Repco G   Jack Brabham   Jack Brabham Rapport
5   Nederlands Grand Prix Zandvoort 24. juli   Jack Brabham   Brabham-Repco G   Jack Brabham   Denny Hulme Rapport
6   Tysklands Grand Prix Nürburgring 7. august   Jack Brabham   Brabham-Repco G   Jim Clark   John Surtees Rapport
7   Italias Grand Prix Monza 4. september   Ludovico Scarfiotti   Ferrari F   Mike Parkes   Ludovico Scarfiotti Rapport
8   USAs Grand Prix Watkins Glen 2. oktober   Jim Clark   Lotus-BRM F   Jack Brabham   John Surtees Rapport
9   Mexicos Grand Prix Hermanos Rodríguez 23. oktober   John Surtees   Cooper-Maserati D   John Surtees   Richie Ginther Rapport

Konstruktører og førere rediger

Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1966.

Team Konstruktør Chassis Motor Dekk Førere Runder
  Bruce McLaren Motor Racing McLaren-Ford M2B Ford 406 3,0 V8 F   Bruce McLaren 1, 8–9
McLaren-Serenissima Serenissima 3,0 V8 2, 4–5
  Team Lotus Lotus-Climax 33 Climax FWMV 2,0 V8 F   Jim Clark 1-6
  Pedro Rodríguez 3, 9
  Peter Arundell 8
  Geki 7
Lotus-BRM 43
33
BRM P75 3,0 H16
BRM P56 2,0 V8
  Peter Arundell 2–7, 9
  Jim Clark 7–9
  Pedro Rodríguez 8
Lotus-Ford 44 Ford Cosworth SCA 1,0 L4 D   Gerhard Mitter 6
  Pedro Rodríguez 6
  Piers Courage 6
  Reg Parnell Racing Lotus-BRM 25 BRM P56 2,0 V8
BRM P60 1,9 V8
F   Mike Spence Alle
Ferrari 246 Ferrari 228 2,4 V6   Giancarlo Baghetti 7
  Brabham Racing Organisation Brabham-Repco BT19
BT20
Repco 620 3,0 V8 G   Jack Brabham Alle
  Denny Hulme 3–9
Brabham-Climax BT22 Climax FPF 2,8 L4   Denny Hulme 1–2
  Chris Irwin 4
  Cooper Car Company Cooper-Maserati T81 Maserati 9/F1 3,0 V12 D   Richie Ginther 1–2
  Jochen Rindt Alle
  Chris Amon 3
  John Surtees 3–9
  Moisés Solana 9
  Owen Racing Organisation BRM P261
P83
BRM P60 2,0 V8
BRM P75 3,0 H16
D   Graham Hill Alle
  Jackie Stewart 1–2, 4–9
  R.R.C. Walker Racing Team Brabham-BRM BT11 BRM P60 2,0 V8 D    Jo Siffert 1
Cooper-Maserati T81 Maserati 9/F1 3,0 V12 2–5, 7–9
  DW Racing Enterprises Brabham-Climax BT11 Climax FPF 2,8 L4 F   Bob Anderson 1, 3–7
  Scuderia Ferrari SpA SEFAC Ferrari 246
312
Ferrari 228 2,4 V6
Ferrari 218 3,0 V12
F   Lorenzo Bandini 1–3, 5–8
  John Surtees 1–2
  Mike Parkes 3, 5–7
  Ludovico Scarfiotti 6–7
  Joakim Bonnier Racing Team Cooper-Maserati T81 Maserati 9/F1 3,0 V12 D


F

  Joakim Bonnier 1–2, 5–9
Cooper-Climax BT22
BT7
Climax FPF 2,8 L4
Climax FWMV 2,0 V8
3–4
  Team Chamaco Collect BRM P261 BRM P60 2,0 V8 G   Bob Bondurant 1–2, 4, 6–7
  Vic Wilson 2
  Guy Ligier Cooper-Maserati T81 Maserati 9/F1 3,0 V12 D   Guy Ligier 1–6
  Anglo American Racers Eagle-Climax Mk1 Climax FPF 2,8 L4 G   Dan Gurney 2–6, 9
  Phil Hill 7
  Bob Bondurant 8
Eagle-Weslake Weslake 58 3,0 V12   Dan Gurney 7–8
  Bob Bondurant 9
  David Bridges Brabham-BRM BT11 BRM P60 2,0 V8 G   John Taylor 3–6
  Shannon Racing Cars Shannon-Climax SH 1 Climax FPE 3,0 V8 D   Trevor Taylor 4
  J.A. Pearce Engineering Ltd Cooper-Ferrari T73 Ferrari 218 3,0 V12 D   Chris Lawrence 4, 6
  Caltex Racing Team Brabham-Ford BT18 Ford Cosworth SCA 1,0 L4 D   Kurt Ahrens, Jr. 6
  Tyrrell Racing Organisation Matra-BRM MS5 BRM 1,0 L4 D   Hubert Hahne 6
Matra-Ford Ford Cosworth SCA 1,0 L4   Jacky Ickx 6
  Roy Winkelmann Racing Brabham-Ford BT18 Ford Cosworth SCA 1,0 L4 D   Hans Herrmann 6
  Alan Rees 6
  Matra Sports Matra-Ford MS5 Ford Cosworth SCA 1,0 L4 D   Jo Schlesser 6
  Jean-Pierre Beltoise 6
   Silvio Moser Brabham-Ford BT16 Ford Cosworth SCA 1,0 L4 D    Silvio Moser 6
  Honda R & D Company Honda RA273 Honda RA273E 3,0 V12 G   Richie Ginther 7–9
  Ronnie Bucknum 8–9
  Chris Amon Brabham-BRM BT11 BRM P60 1,9 V8 D   Chris Amon 7
  Bernard White Racing BRM P261 BRM P60 1,9 V8 D   Innes Ireland 8–9
  • Rosa bakgrunn angir Formel 2-deltakere i Tysklands Grand Prix

Sluttresultater 1966 rediger

Førermesterskapet rediger

Poeng ble gitt til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Kun de fem beste av de ni løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene.

Nr Fører MON
 
BEL
 
FRA
 
GBR
 
NED
 
GER
 
ITA
 
USA
 
MEX
 
Poeng
1   Jack Brabham Ret 4 1 1 1 1 Ret Ret 2 42 (45)
2   John Surtees Ret 1 Ret Ret Ret 2 Ret 3 1 28
3   Jochen Rindt Ret 2 4 5 Ret 3 4 2 Ret 22 (24)
4   Denny Hulme Ret Ret 3 2 Ret Ret 3 Ret 3 18
5   Graham Hill 3 Ret Ret 3 2 4 Ret Ret Ret 17
6   Jim Clark Ret Ret DNS 4 3 Ret Ret 1 Ret 16
7   Jackie Stewart 1 Ret Ret 4 5 Ret Ret Ret 14
8   Mike Parkes 2 Ret Ret 2 12
9   Lorenzo Bandini 2 3 NC 6 6 Ret Ret 12
10   Ludovico Scarfiotti Ret 1 9
11   Richie Ginther Ret 5 Ret Ret 4 5
12   Dan Gurney NC 5 Ret Ret 7 Ret Ret 5 4
13   Mike Spence Ret Ret Ret Ret 5 Ret 5 Ret DNS 4
14   Bob Bondurant 4 Ret 9 Ret 7 DSQ Ret 3
15    Jo Siffert Ret Ret Ret NC Ret Ret 4 Ret 3
16   Bruce McLaren Ret DNS 6 DNS 5 Ret 3
17   Peter Arundell DNS Ret Ret Ret 8 8 6 7 1
18   Jo Bonnier NC Ret NC Ret 7 Ret Ret NC 6 1
19   Bob Anderson Ret 7 NC Ret Ret 6 1
20   John Taylor 6 8 8 Ret 1
  Chris Irwin 7 0
  Ronnie Bucknum Ret 8 0
  Chris Amon 8 DNQ 0
  Guy Ligier NC NC NC 10 9 DNS 0
  Geki 9 0
  Chris Lawrence 11 Ret 0
  Giancarlo Baghetti NC 0
  Pedro Rodríguez Ret Ret Ret 0
  Innes Ireland Ret Ret 0
  Trevor Taylor Ret 0
  Moisés Solana Ret 0
  Phil Hill DNQ 0
Nr Fører MON
 
BEL
 
FRA
 
GBR
 
NED
 
GER
 
ITA
 
USA
 
MEX
 
Poeng
Farge Resultat
Gull Vinner
Sølv 2. plass
Bronse 3. plass
Grønn Fullførte løp med poeng
Blå Fullførte løp uten poeng
Lilla Fullførte ikke (Ret)
Rød Kvalifiserte seg ikke (DNQ)
Svart Diskvalifisert (DSQ)
Hvit Startet ikke (DNS)
Blank Skadet eller syk (INJ)
Ekskludert (EX)
Møtte ikke opp (DNA)

Konstruktørmesterskapet rediger

 
Brabham-Repco vant konstruktørmesterskapet i 1966

Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de fem beste av løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene.

Nr Konstruktør MON
 
BEL
 
FRA
 
GBR
 
NED
 
GER
 
ITA
 
USA
 
MEX
 
Poeng
1   Brabham-Repco Ret 4 1 1 1 1 3 Ret 2 42 (49)
2   Ferrari 2 1 2 6 6 1 Ret 31 (32)
3   Cooper-Maserati NC 2 4 5 7 2 4 2 1 30 (35)
4   BRM 1 Ret Ret 3 2 4 7 Ret Ret 22
5   Lotus-BRM Ret Ret Ret Ret 5 8 5 1 7 13
6   Lotus-Climax Ret Ret Ret 4 3 Ret 9 6 8
7   Eagle-Climax NC 5 Ret Ret 7 DNQ DSQ 5 4
8   Honda Ret NC 4 3
9   McLaren-Ford Ret 5 Ret 2
10   Brabham-Climax Ret Ret 7 7 Ret Ret 6 1
11   Brabham-BRM Ret 6 8 8 Ret DNQ 1
12   McLaren-Serenissima DNS 6 1
  Cooper-Ferrari 11 Ret 0
  Eagle-Weslake Ret Ret Ret 0
  Shannon-Climax Ret 0
Nr Konstruktør MON
 
BEL
 
FRA
 
GBR
 
NED
 
GER
 
ITA
 
USA
 
MEX
 
Poeng

Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet rediger

Øvrige Formel 1-løp i 1966, som ikke inngikk i verdensmesterskapet.

Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Rapport
  Sør-Afrikas Grand Prix Prince George 1. januar   Mike Spence   Lotus-Climax Rapport
  Siracusa Grand Prix Siracusa 1. april   John Surtees   Ferrari Rapport
  BRDC International Trophy Silverstone 14. mai   Jack Brabham   Brabham-Repco Rapport
  International Gold Cup Oulton Park 17. september   Jack Brabham   Brabham-Repco Rapport

Grand Prix – filmen om Formel 1-sesongen 1966 rediger

Filmen Grand Prix er en fiksjonalisert versjon av 1966-sesongen. Filmen inneholder både opptak med skuespillere redigert sammen med opptak fra løpene slik de foregikk i virkeligheten.

Referanser rediger


Eksterne lenker rediger