Åpne hovedmenyen
1967 FIA Formel 1 Verdensmesterskap
Forrige: 1966 Neste: 1968

Formel 1-sesongen 1967 var den attende sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 2. januar 1967 og ble avsluttet 22. oktober etter elleve løp. Denny Hulme vant verdensmesterskapet for førere, mens konstruktørmesterskapet ble vunnet av Brabham-Repco, som tok sin andre tittel på rad. I løpet av året ble det også kjørt seks Formel 1-løp utenom verdensmesterskapet.

Innhold

Oppsummering av sesongenRediger

Til Nederlands Grand Prix presenterte Lotus den nye Ford-sponsede Cosworth DFV-motoren, som skulle bli en av de mest enestående racingmotorene noensinne, med i alt 155 seiere i Grand Prix-løp, Le Mans og Indianapolis. Selv om Jim Clark vant fire løp så var det Denny Hulme som tok førertittelen, som følge av mer stabile resultater. På Spa skaffet Dan Gurney Eagle-teamet deres eneste seier, og Pedro Rodríguez sørget for Cooper-teamets siste seier i et dramatisk Sør-Afrikas Grand Prix hvor den lokale føreren John Love var nær med å ta seieren i en utdatert Cooper-Climax.

Denny Hulme var den første føreren som vant førertittelen uten å ha hatt pole position i noen løp i sesongen. Kun Niki Lauda har senere klart å gjenta dette, i 1984.

Løpskalender og resultatsammendragRediger

Runde Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Dekk Pole position Raskeste runde Rapport
1   Sør-Afrikas Grand Prix Kyalami 2. januar   Pedro Rodríguez   Cooper-Maserati F   Jack Brabham   Denny Hulme Rapport
2   Monacos Grand Prix Monaco 7. mai   Denny Hulme   Brabham-Repco G   Jack Brabham   Jim Clark Rapport
3   Nederlands Grand Prix Zandvoort 4. juni   Jim Clark   Lotus-Ford F   Graham Hill   Jim Clark Rapport
4   Belgias Grand Prix Spa-Francorchamps 18. juni   Dan Gurney   Eagle-Weslake G   Jim Clark   Dan Gurney Rapport
5   Frankrikes Grand Prix Le Mans Bugatti 2. juli   Jack Brabham   Brabham-Repco G   Graham Hill   Graham Hill Rapport
6   Storbritannias Grand Prix Silverstone 15. juli   Jim Clark   Lotus-Ford F   Jim Clark   Denny Hulme Rapport
7   Tysklands Grand Prix Nürburgring 6. august   Denny Hulme   Brabham-Repco G   Jim Clark   Dan Gurney Rapport
8   Canadas Grand Prix Mosport Park 27. august   Jack Brabham   Brabham-Repco G   Jim Clark   Jim Clark Rapport
9   Italias Grand Prix Monza 10. september   John Surtees   Honda F   Jim Clark   Jim Clark Rapport
10   USAs Grand Prix Watkins Glen 1. oktober   Jim Clark   Lotus-Ford F   Graham Hill   Graham Hill Rapport
11   Mexicos Grand Prix Hermanos Rodríguez 22. oktober   Jim Clark   Lotus-Ford F   Jim Clark   Jim Clark Rapport

Konstruktører og førereRediger

Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1967.

Team Konstruktør Chassis Motor Dekk Førere Runder
  Brabham Racing Organisation Brabham-Repco BT20
BT19
BT24
Repco 740 3,0 V8 G   Jack Brabham Alle
  Denny Hulme Alle
  Cooper Car Company Cooper-Maserati T81
T81B
T86
Maserati 9/F1 3,0 V12
Maserati 10/F1 3,0 V12
F   Jochen Rindt 1-10
  Pedro Rodríguez 1-7, 11
  Alan Rees 6
  Richard Attwood 8
  Jacky Ickx 9-10
  Owen Racing Organisation BRM P83
P261
P115
BRM P75 3,0 H16
BRM P60 2,1 V8
G   Jackie Stewart Alle
  Mike Spence Alle
  Team Lotus Lotus-BRM 43
33
BRM P75 3,0 H16
BRM P60 2,1 V8
F   Jim Clark 1
  Graham Hill 1-2
Lotus-Climax 33 Climax FWMV 2,0 V8   Jim Clark 2
Lotus-Ford 49 Ford Cosworth DFV 3,0 V8   Jim Clark 3-11
  Graham Hill 3-11
  Eppie Wietzes 8
  Giancarlo Baghetti 9
  Moisés Solana 10-11
48 Ford Cosworth FVA 1,6 L4 F   Jackie Oliver 7
  Anglo American Racers Eagle-Climax T1F Climax FPF 2,8 L4 G   Dan Gurney 1
Eagle-Weslake T1G Weslake 58 3,0 V12   Dan Gurney 2-11
  Richie Ginther 2
  Bruce McLaren 5-7
  Ludovico Scarfiotti 9
  Honda Racing Honda RA273
RA300
Honda RA273E 3,0 V12 F   John Surtees 1-4, 6-7, 9-11
  Rob Walker/Jack Durlacher Racing Team Cooper-Maserati T81 Maserati 9/F1 3,0 V12 F    Jo Siffert Alle
  DW Racing Enterprises Brabham-Climax BT11 Climax FPF 2,8 L4 F


D

  Bob Anderson 1-6
  Joakim Bonnier Racing Team Cooper-Maserati T81 Maserati 9/F1 3,0 V12 F   Joakim Bonnier 1, 4, 6-11
  Reg Parnell Racing Lotus-BRM 25 BRM P56 2,0 V8 F   Piers Courage 1
  Chris Irwin 3
BRM P261
P83
BRM P56 2,0 V8
BRM P75 3,0 H16
  Piers Courage 2, 6
  Chris Irwin 4-11
  John Love Cooper-Climax T79 Climax FPF 2,8 L4 F   John Love 1
  Sam Tingle LDS-Climax Mk 3 Climax FPF 2,8 L4 F   Sam Tingle 1
  Scuderia Scribante Brabham-Climax BT11 Climax FPF 2,8 L4 ?   Dave Charlton 1
  Luki Botha Brabham-Climax BT11 Climax FPF 2,8 L4 ?   Luki Botha 1
  Matra Sports Matra-Ford MS7 Ford Cosworth FVA 1,6 L4 D   Jean-Pierre Beltoise 2, 10-11
  Johnny Servoz-Gavin 2
  Bruce McLaren Motor Racing McLaren-BRM M4B
M5A
BRM P56 2,0 V8
BRM P142 3,0 V12
G   Bruce McLaren 2-3, 8-11
  Scuderia Ferrari SpA SEFAC Ferrari 312 Ferrari 242 3,0 V12
Ferrari 218 3,0 V12
F   Lorenzo Bandini 2
  Chris Amon 2-11
  Mike Parkes 3-4
  Ludovico Scarfiotti 3-4
  Jonathan Williams 11
  Guy Ligier Cooper-Maserati T81 Maserati 9/F1 3,0 V12 D


F

  Guy Ligier 4-5
Brabham-Repco BT20 Repco 620 3,0 V8 6-7, 9-11
  Bernard White Racing BRM P261 BRM P60 2,1 V8 G   David Hobbs 6, 8
   Charles Vögele Racing Cooper-ATS T77 ATS 2,7 V8 D    Silvio Moser 6
  Bayerische Motoren Werke AG Lola-BMW T100 BMW M10 2,0 L4 D   Hubert Hahne 7
  Gerhard Mitter Brabham-Ford BT23 Ford Cosworth FVA 1,6 L4 D   Gerhard Mitter 7
  Roy Winkelmann Racing Brabham-Ford BT23 Ford Cosworth FVA 1,6 L4 ?   Alan Rees 7
  Ecurie Ford-France Matra-Ford MS5 Ford Cosworth FVA 1,6 L4 D   Jo Schlesser 7
  Ron Harris Racing Team Protos-Ford F2 Ford Cosworth FVA 1,6 L4 ?   Brian Hart 7
  Kurt Ahrens, Jr. 7
  Lola Cars Lola-BMW T100 BMW M10 2,0 L4 F   David Hobbs 7
Lola-Ford Ford Cosworth FVA 1,6 L4   Brian Redman 7
  Tyrrell Racing Organisation Matra-Ford MS7 Ford Cosworth FVA 1,6 L4 D   Jacky Ickx 7
  Mike Fisher Lotus-BRM 33 BRM P60 2,1 V8 F   Mike Fisher 8, 11
  Castrol Oils Ltd Eagle-Climax T1F Climax FPF 2,8 L4 G   Al Pease 8
  Tom Jones Cooper-Climax T82 Climax FWMV 2,0 V8 ?   Tom Jones 8
  • Rosa bakgrunn angir Formel 2-deltakere i Tysklands Grand Prix

Sluttresultater 1967Rediger

FørermesterskapetRediger

Poeng ble gitt til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Kun de fem beste resultatene av de seks første løpene og de fire beste resultatene fra de siste fem løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene.

Nr Fører RSA
 
MON
 
NED
 
BEL
 
FRA
 
GBR
 
GER
 
CAN
 
ITA
 
USA
 
MEX
 
Poeng
1   Denny Hulme 4 1 3 Ret 2 2 1 2 Ret 3 3 51
2   Jack Brabham 6 Ret 2 Ret 1 4 2 1 2 5 2 46 (48)
3   Jim Clark Ret Ret 1 6 Ret 1 Ret Ret 3 1 1 41
4   John Surtees 3 Ret Ret Ret 6 4 1 Ret 4 20
5   Chris Amon 3 4 3 Ret 3 3 6 7 Ret 9 20
6   Pedro Rodríguez 1 5 Ret 9 6 5 8 6 15
7   Graham Hill Ret 2 Ret Ret Ret Ret Ret 4 Ret 2 Ret 15
8   Dan Gurney Ret Ret Ret 1 Ret Ret Ret 3 Ret Ret Ret 13
9   Jackie Stewart Ret Ret Ret 2 3 Ret Ret Ret Ret Ret Ret 10
10   Mike Spence Ret 6 8 5 Ret Ret Ret 5 5 Ret 5 9
11   John Love 2 6
12    Jo Siffert Ret Ret 10 7 4 Ret Ret DNS Ret 4 12 6
13   Jochen Rindt Ret Ret Ret 4 Ret Ret Ret Ret 4 Ret 6
14   Bruce McLaren 4 Ret Ret Ret Ret 7 Ret Ret Ret 3
15   Jo Bonnier Ret Ret Ret 5 8 Ret 6 10 3
16   Chris Irwin 7 Ret 5 7 7 Ret Ret Ret Ret 2
17   Bob Anderson 5 DNQ 9 8 Ret Ret 2
18   Mike Parkes 5 Ret 2
19   Guy Ligier 10 NC 10 6 Ret Ret 11 1
20   Ludovico Scarfiotti 6 NC Ret 1
21   Jacky Ickx 6 Ret 1
  Jean-Pierre Beltoise DNQ 7 7 0
  David Hobbs 8 9 0
  Jonathan Williams 8 0
  Alan Rees 9 0
  Richard Attwood 10 0
  Mike Fisher 11 Ret 0
  Dave Charlton NC 0
  Luki Botha NC 0
  Al Pease NC 0
  Piers Courage Ret Ret DNS 0
  Moisés Solana Ret Ret 0
  Sam Tingle Ret 0
  Lorenzo Bandini Ret† 0
  Johnny Servoz-Gavin Ret 0
   Silvio Moser Ret 0
  Giancarlo Baghetti Ret 0
  Tom Jones DNQ 0
  Eppie Wietzes DSQ 0
  Richie Ginther DNQ 0
Nr Fører RSA
 
MON
 
NED
 
BEL
 
FRA
 
GBR
 
GER
 
CAN
 
ITA
 
USA
 
MEX
 
Poeng
Farge Resultat
Gull Vinner
Sølv 2. plass
Bronse 3. plass
Grønn Fullførte løp med poeng
Blå Fullførte løp uten poeng
Lilla Fullførte ikke (Ret)
Rød Kvalifiserte seg ikke (DNQ)
Svart Diskvalifisert (DSQ)
Hvit Startet ikke (DNS)
Blank Skadet eller syk (INJ)
Ekskludert (EX)
Møtte ikke opp (DNA)


KonstruktørmesterskapetRediger

Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de fem beste resultatene av de seks første løpene og de fire beste resultatene fra de siste fem løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene.

Nr Konstruktør RSA
 
MON
 
NED
 
BEL
 
FRA
 
GBR
 
GER
 
CAN
 
ITA
 
USA
 
MEX
 
Poeng
1   Brabham-Repco 4 1 2 Ret 1 2 1 1 2 3 2 63 (67)
2   Lotus-Ford 1 6 Ret 1 Ret 4 3 1 1 44
3   Cooper-Maserati 1 5 10 4 4 5 5 8 4 4 6 28
4   Honda 3 Ret Ret Ret 6 4 1 Ret 4 20
5   Ferrari 3 4 3 Ret 3 3 6 7 Ret 8 20
6   BRM Ret 6 8 2 3 7 7 5 5 Ret 5 17
7   Eagle-Weslake Ret Ret 1 Ret Ret Ret 3 Ret Ret 13
8   Lotus-BRM Ret 2 7 11 Ret 6
9   Cooper-Climax 2 DNQ 6
10   McLaren-BRM 4 Ret 7 Ret Ret Ret 3
11   Brabham-Climax 5 DNQ 9 8 Ret Ret 2
  Matra-Ford Ret 7 7 0
  Eagle-Climax Ret DNQ NC Ret 0
  LDS-Climax Ret 0
  Lotus-Climax Ret 0
  Cooper-ATS Ret 0
Nr Konstruktør RSA
 
MON
 
NED
 
BEL
 
FRA
 
GBR
 
GER
 
CAN
 
ITA
 
USA
 
MEX
 
Poeng

Resultater fra løp utenom verdensmesterskapetRediger

ReferanserRediger


Eksterne lenkerRediger