Åpne hovedmenyen
1963 FIA Formel 1 Verdensmesterskap
Forrige: 1962 Neste: 1964

Formel 1-sesongen 1963 var den fjortende sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 26. mai 1963 og ble avsluttet 28. desember etter ti løp. Jim Clark vant sitt første førermesterskap og konstruktørmesterskapet ble vunnet av Lotus-Climax.

Innhold

Oppsummering av sesongenRediger

Årets verdensmester Jim Clark vant syv løp, mens Graham Hill vant to og et ble vunnet av John Surtees. ATS-teamet, som året før ble etablert av tidligere Ferrariansatte, ble en total katastrofe og spolerte Phil Hills videre karriere i Formel 1.

Løpskalender og resultatsammendragRediger

Runde Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Dekk Pole position Raskeste runde Rapport
1   Monacos Grand Prix Monaco 26. mai   Graham Hill   BRM D   Jim Clark   John Surtees Rapport
2   Belgias Grand Prix Spa-Francorchamps 9. juni   Jim Clark   Lotus-Climax D   Graham Hill   Jim Clark Rapport
3   Nederlands Grand Prix Zandvoort 23. juni   Jim Clark   Lotus-Climax D   Jim Clark   Jim Clark Rapport
4   Frankrikes Grand Prix Reims-Gueux 30. juni   Jim Clark   Lotus-Climax D   Jim Clark   Jim Clark Rapport
5   Storbritannias Grand Prix Silverstone 20. juli   Jim Clark   Lotus-Climax D   Jim Clark   John Surtees Rapport
6   Tysklands Grand Prix Nürburgring 4. august   John Surtees   Ferrari D   Jim Clark   John Surtees Rapport
7   Italias Grand Prix Monza 8. september   Jim Clark   Lotus-Climax D   John Surtees   Jim Clark Rapport
8   USAs Grand Prix Watkins Glen 6. oktober   Graham Hill   BRM D   Graham Hill   Jim Clark Rapport
9   Mexicos Grand Prix Hermanos Rodríguez 27. oktober   Jim Clark   Lotus-Climax D   Jim Clark   Jim Clark Rapport
10   Sør-Afrikas Grand Prix Prince George 28. desember   Jim Clark   Lotus-Climax D   Jim Clark   Dan Gurney Rapport

Konstruktører og førereRediger

Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1963.

Team Konstruktør Chassis Motor Dekk Førere Runder
  Brabham Racing Organisation Lotus-Climax 25 Climax FWMV 1,5 V8 D   Jack Brabham 1
Brabham-Climax BT7
BT3
  Jack Brabham 2–10
  Dan Gurney Alle
  Owen Racing Organisation BRM P57
P61
BRM P56 1,5 V8
BRM P60 1,5 V8
D   Richie Ginther Alle
  Graham Hill Alle
  Cooper Car Company Cooper-Climax T66 Climax FWMV 1,5 V8 D   Bruce McLaren Alle
  Tony Maggs Alle
  Team Lotus Lotus-Climax 25 Climax FWMV 1,5 V8 D   Jim Clark Alle
  Trevor Taylor 1–6, 8–10
  Peter Arundell 4
  Mike Spence 7
  Pedro Rodríguez 8–9
  R.R.C. Walker Racing Team Cooper-Climax T60 Climax FWMV 1,5 V8 D   Jo Bonnier Alle
  British Racing Partnership Lotus-BRM 24 BRM P56 1,5 V8 D   Jim Hall 1–9
  Innes Ireland 1, 6
BRP-BRM Mk 1 2–5, 7
  Reg Parnell Racing
  R.H.H. Parnell
Lola-Climax Mk4A Climax FWMV 1,5 V8 D   Chris Amon 1–7
  Maurice Trintignant 1
  Lucien Bianchi 2
  Mike Hailwood 7
  Masten Gregory 8–9
Lotus-Climax 24 Climax FWMV 1,5 V8   Maurice Trintignant 4
  Mike Hailwood 5
Lotus-BRM BRM P56 1,5 V8   Masten Gregory 5
  Rodger Ward 8
  Hap Sharp 8–9
  Chris Amon 9
  Scuderia Ferrari SpA SEFAC Ferrari 156 Ferrari 178 1,5 V6 D   Willy Mairesse 1–2, 6
  John Surtees Alle
  Ludovico Scarfiotti 3–4
  Lorenzo Bandini 7–10
  Bernard Collomb Lotus-Climax 24 Climax FWMV 1,5 V8 D   Bernard Collomb 1, 6
   Siffert Racing Team Lotus-BRM 24 BRM P56 1,5 V8 D    Jo Siffert 1–9
  Scirocco Powell Racing Cars Scirocco-BRM SP BRM P56 1,5 V8 D   Tony Settember 2, 4–7
  Ian Burgess 5–6
  Automobili Turismo e Sport ATS 100 ATS 100 1,5 V8 D   Phil Hill 2–3, 7–9
  Giancarlo Baghetti 2–3, 7–9
  Ecurie Maarsbergen Porsche 718 Porsche 547/6 1,5 F4 D   Carel Godin de Beaufort 2–3, 5–10
  Gerhard Mitter 3, 6
   Ecurie Filipinetti Lotus-BRM 24 BRM P56 1,5 V8 D   Phil Hill 4
  Scuderia Centro Sud BRM P57 BRM P56 1,5 V8 D   Lorenzo Bandini 4–6
  Maurice Trintignant 7
  Moisés Solana 9
Cooper-Climax T60 Climax FWMV 1,5 V8   Mário de Araújo Cabral 6–7
Cooper-Maserati T53 Maserati 6-1500 1,5 L4   Ernesto Brambilla 7
  Tim Parnell Lotus-BRM 24 BRM P56 1,5 V8 D   Masten Gregory 4, 7
Lola-Climax Mk4 Climax FWMV 1,5 V8   John Campbell-Jones 5
Lotus-Climax 18/21 Climax FPF 1,5 L4   André Pilette 6
  Tim Parnell 6
  DW Racing Enterprises Lola-Climax Mk4 Climax FWMV 1,5 V8 D   Bob Anderson 5, 7
  Ian Raby Racing Gilby-BRM 62 BRM P56 1,5 V8 D   Ian Raby 5–7
  Kurt Kuhnke Lotus-Borgward 18 Borgward 1500 RS 1,5 L4 D   Kurt Kuhnke 6
  Scuderia Settecolli De Tomaso-Ferrari F1 Ferrari 178 1,5 V6 D   Roberto Lippi 7
  André Pilette Lotus-Climax 18/21 Climax FPF 1,5 L4 D   André Pilette 7
  Canadian Stebro Racing Stebro-Ford Mk IV Ford 109E 1,5 L4 D   Peter Broeker 8
  Frank Dochnal Cooper-Climax T51 Climax FPF 1,5 L4 D   Frank Dochnal 9
  Lawson Organisation Lotus-Climax 21 Climax FPF 1,5 L4 D   Ernie Pieterse 10
  Selby Auto Spares Lotus-BRM 24 BRM P56 1,5 V8 D   Paddy Driver 10
  Otello Nucci LDS-Alfa Romeo Mk 1 Alfa Romeo Giulietta 1,5 L4 D   Doug Serrurier 10
Alfa Romeo Special   Peter de Klerk 10
  John Love Cooper-Climax T55 Climax FPF 1,5 L4 D   John Love 10
  Sam Tingle LDS-Alfa Romeo Mk 1 Alfa Romeo Giulietta 1,5 L4 D   Sam Tingle 10
  Ted Lanfear Lotus-Ford 22 Ford 109E 1,5 L4 D   Brausch Niemann 10
  David Prophet Brabham-Ford BT6 Ford 109E 1,5 L4 D   David Prophet 10
  Scuderia Lupini Cooper-Maserati T51 Maserati 6-1500 1,5 L4 D   Trevor Blokdyk 10

Sluttresultater 1963Rediger

FørermesterskapetRediger

Poeng ble gitt til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Kun de seks beste av de ti løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene.

Nr Fører MON
 
BEL
 
NED
 
FRA
 
GBR
 
GER
 
ITA
 
USA
 
MEX
 
RSA
 
Poeng
1   Jim Clark 8 1 1 1 1 2 1 3 1 1 54 (73)
2   Graham Hill 1 Ret Ret 31 3 Ret 16 1 4 3 29
3   Richie Ginther 2 4 5 Ret 4 3 2 2 3 Ret 29 (34)
4   John Surtees 4 Ret 3 Ret 2 1 Ret 9 DSQ Ret 22
5   Dan Gurney Ret 3 2 5 Ret Ret 14 Ret 6 2 19
6   Bruce McLaren 3 2 Ret 12 Ret Ret 3 11 Ret 4 17
7   Jack Brabham 9 Ret Ret 4 Ret 7 5 4 2 13 14
8   Tony Maggs 5 7 Ret 2 9 Ret 6 Ret Ret 7 9
9   Innes Ireland Ret Ret 4 9 Ret Ret 4 6
10   Lorenzo Bandini 10 5 Ret Ret 5 Ret 5 6
11   Jo Bonnier 7 5 11 NC Ret 6 7 8 5 6 6
12   Gerhard Mitter Ret 4 3
13   Jim Hall Ret Ret 8 11 6 5 8 10 8 3
14   Carel Godin de Beaufort 6 9 10 Ret DNQ 6 10 10 2
15    Jo Siffert Ret Ret 7 6 Ret 9 Ret Ret 9 1
16   Trevor Taylor 6 Ret 10 13 Ret 8 Ret Ret 8 1
17   Ludovico Scarfiotti 6 DNS 1
  Chris Amon DNS Ret Ret 7 7 Ret DNS Ret 0
  Hap Sharp Ret 7 0
  Peter Broeker 7 0
  Maurice Trintignant Ret 8 9 0
  Mike Hailwood 8 10 0
  Tony Settember 8 Ret Ret Ret DNQ 0
  John Love 9 0
  Bernard Collomb DNQ 10 0
  Phil Hill Ret Ret NC 11 Ret Ret 0
  Masten Gregory Ret 11 Ret Ret Ret 0
  Moisés Solana 11 0
  Doug Serrurier 11 0
  Bob Anderson 12 12 0
  Trevor Blokdyk 12 0
  John Campbell-Jones 13 0
  Mike Spence 13 0
  Brausch Niemann 14 0
  Giancarlo Baghetti Ret Ret 15 Ret Ret 0
  Willy Mairesse Ret Ret Ret 0
  Ian Burgess Ret Ret 0
  Pedro Rodriguez Ret Ret 0
  Ian Raby Ret DNQ DNQ 0
  Lucien Bianchi Ret 0
  Mário de Araújo Cabral Ret DNS 0
  Rodger Ward Ret 0
  Peter de Klerk Ret 0
  Sam Tingle Ret 0
  Ernie Pieterse Ret 0
  David Prophet Ret 0
  André Pilette DNQ DNQ 0
  Tim Parnell DNQ 0
  Kurt Kuhnke DNQ 0
  Roberto Lippi DNQ 0
  Ernesto Brambilla DNQ 0
  Frank Dochnal DNS 0
Nr Fører MON
 
BEL
 
NED
 
FRA
 
GBR
 
GER
 
ITA
 
USA
 
MEX
 
RSA
 
Poeng
Farge Resultat
Gull Vinner
Sølv 2. plass
Bronse 3. plass
Grønn Fullførte løp med poeng
Blå Fullførte løp uten poeng
Lilla Fullførte ikke (Ret)
Rød Kvalifiserte seg ikke (DNQ)
Svart Diskvalifisert (DSQ)
Hvit Startet ikke (DNS)
Blank Skadet eller syk (INJ)
Ekskludert (EX)
Møtte ikke opp (DNA)


Noter til tabellen:

  • Note 1: - Ingen poeng gitt ettersom Graham Hills bil ble dyttet ut fra startlinjen.[1]

KonstruktørmesterskapetRediger

Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de seks beste av løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene.

Nr Konstruktør MON
 
BEL
 
NED
 
FRA
 
GBR
 
GER
 
ITA
 
USA
 
MEX
 
RSA
 
Poeng
1   Lotus-Climax 6 1 1 1 1 2 1 3 1 1 54 (74)
2   BRM 1 4 5 10 3 3 2 1 3 3 36 (45)
3   Brabham-Climax Ret 3 2 4 Ret 7 5 4 2 2 28 (30)
4   Ferrari 4 Ret 3 Ret 2 1 Ret 5 Ret 5 26
5   Cooper-Climax 3 2 11 2 9 6 3 8 5 4 25 (26)
6   BRP-BRM Ret 4 9 Ret 4 WD WD 6
7   Porsche 6 9 10 4 DNQ 6 10 10 5
8   Lotus-BRM Ret Ret 7 6 6 5 8 10 7 DNS 4
  Lola-Climax Ret Ret Ret 7 7 Ret 10 Ret Ret 0
  Stebro-Ford 7 0
  Scirocco-BRM WD 8 WD Ret Ret Ret DNQ 0
  ATS WD Ret Ret WD WD WD 11 Ret Ret 0
  LDS-Alfa Romeo 11 0
  Cooper-Maserati DNQ 12 0
  Lotus-Ford 14 0
  Gilby-BRM Ret DNQ DNQ 0
  Alfa Romeo Ret 0
  Lotus-Borgward DNQ 0
  De Tomaso-Ferrari DNQ 0
Nr Konstruktør MON
 
BEL
 
NED
 
FRA
 
GBR
 
GER
 
ITA
 
USA
 
MEX
 
RSA
 
Poeng

Resultater fra løp utenom verdensmesterskapetRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «1963 FIA World Championship». Formula One Administration Ltd. Besøkt 5. oktober 2012. 

Eksterne lenkerRediger