Wikipedia

Peter Wessel

norsk sjøoffiser
(Omdirigert fra «Petter Wessel»)
Se også MS «Peter Wessel», håndballturneringen Peter Wessel cup og Tordenskjold (andre betydninger)

Peter Wessel (fra 1716 Peter Tordenskiold; født 28. oktoberjul./ 7. november 1690greg. i Trondheim, død i duell 12. november 1720 i Gleidingen i fyrstbispedømmet Hildesheim i dagens Tyskland) var den mest kjente dansk-norske krigshelt og sjøoffiser som tjenestegjorde i den dansk-norske krigsflåten under den store nordiske krig.[4] På denne tiden var Danmark-Norge i union, noe som betød at den dansk-norske krigsflåten stod for sjøforsvaret av begge riksdelene Danmark og Norge. Tordenskiold hadde ansvar for Skagerrak, Kattegat, Norges kyst og de nordligste delene av svenskekysten.

Peter Wessel
Født28. okt. 1690[1][2][3]Rediger på Wikidata
Trondheim
Død20. nov. 1720[3]Rediger på Wikidata (30 år)
Gleidingen
BeskjeftigelseMarineoffiser, offiser, militær befalingshavende, admiral Rediger på Wikidata
Utdannet vedTrondheim katedralskole
SøskenCaspar von Wessel
NasjonalitetDanmark-Norge
Signatur
Peter Wessels signatur
Peter Wessel på Commons
Tordenskioldstatuen i fødebyen Trondheim ble laget av Herman Wilhelm Bissen og avduket i 1876.
Peter Wessel på et portrett av Jacob Coning fra 1720. Maleriet tilhører Oslo museum.
Fra DigitaltMuseum
Tordenskiolds gravmæle fremstilt av Nicolaj Dajon til Holmens kirkes Store gravkapell. På veggplaten ses en medaljong med Tordenskiolds portrett en face. Sarkofagen bærer hans våpenskjold
Foto: Ib Rasmussen

I dag er han mest kjent som Tordenskiold, navnet han mottok da han ble adlet i 1716. Ved adlingen skiftet han etternavn til Tordenskiold. Han bar derfor aldri navnet Peter Wessel Tordenskiold, selv om dette ofte brukes.

Tordenskiold er særlig kjent for sin innsats under slaget i Dynekilen i juli 1716, angrepet på Göteborg sommeren 1717, og for erobringen av Carlstens festning ved Marstrand i juli 1719. Han er anerkjent som en av de største krigsheltene i Danmark-Norge,[trenger referanse] og er minnet med flere statuer i begge land.[5][6][7][8]

Liv rediger

Peter Wessel ble født i Trondheim 28. oktoberjul./ 7. november 1690greg. som sønn av rådmann, kjøpmann og skipseier Jan Wessel, og hans femten år yngre kone Maren Schøller. Hun ble gift som femtenåring, og fikk i løpet av 24 år hele sytten barn – pluss en fosterdatter.[9]

Peter var nummer 14 av i alt 18 søsken. Hans storebror Jan ble skipsfører på farens skip, hukkerten «Santa Maria», som også faren ofte seilte med. Faren kom som innflytter til Trondheim fra Bergen. Foruten å gifte seg med Maren Schøller, deltok han i partrederier i Trondheim, og fikk etter hvert tittel som rådmann. Magistraten i Trondheim var ledet av en president som hadde fem rådmenn under seg, og Jan Wessel var således en del av byens elite. Maren Schøllers familie var en av de mest betydningsfulle i Trondheim, og hennes økonomi ble godt hjulpet av arv; først hele foreldrenes formue, så en tantes. Maren Schøller ble ved kongelig forordning innvilget å sitte i uskiftet bo etter at ektemannen døde i 1717. Hun arvet også sønnens bo etter at han døde i 1720. Maren Schøller døde i 1742 og ble begravet ved Vår Frues kirke i Trondheim.[10]

Peters familie på morssiden besto av fogder og lensherrer i Trøndelag, Jemtland og Herjedalen. Familien Schøller hadde flere gårder, landeiendommer, sagbruk, utleieboliger og et serveringssted i sin besittelse, og var blant de mest velstående nordafjells. Familien hadde i 1687 egen huslærer.

Bybrannen i 1708 ødela derimot flere eiendommer og lagre, og tæret på familiens formue. Peter forsøkte ved en anledning å bruke denne hendelsen for å appellere til kongen om økonomisk støtte. Kongen la i sitt svar ikke skjul på at han ikke trodde det sto så dårlig til.

Alle de tretten voksne arvingene etter foreldrenes formue måtte likevel tåle en sosial degradering etter morens død.[11]

For Peter og broren Caspar ble Marinen veien til fortsatt personlig velstand.

Han vokste opp i en by hvor den tidligere statsminister, Peder Schumacher Griffenfeldt, satt som statsfange på Munkholmen. Den unge Peter var så ofte på besøk hos Griffenfeldt, både på Munkholmen og når Griffenfeldt var på land, at han nærmest så på ham som en læremester.[12]

Som 14-åring, i forbindelse med at kong Frederik IV avla et besøk med flåten i Trondheim, reiste Wessel hjemmefra med kongens følge til København. Med i følget hadde Kongen hatt flåteadmiral Gyldenløve og Sjøkadettakademiets sjef, Christian Thomesen Sehested.[13]

Noe brudd mellom Peter og foreldrene har det neppe vært, for i København bodde han hos farens ungdomsvenn, Petter Dass' fetter Peder Jespersen.[14]

Han var allerede som 15-åring skipsgutt på det danske slaveskipet Christianus Quintus, som seilte fra København til Dansk Vestindia, og i perioden 1708 til 1710 tjente han om bord på Fridericus Quartus, som seilte til Trankebar i India. Femten år gammel skrev Peter egenhendig til Kongen i København og ba om opptak på Sjøkadettakademiet, den 28. mars 1706.[15]

I 1709 fikk han plass som sjøkadett ved Holmens Kadettskole, og i 1711 fikk han som sekondløytnant kommandoen på snauen Ormen, bestykket med 5 kanoner.

I 1712 ble han kapteinløytnant på den nybygde fregatten Løvendals Galei på 18 kanoner (8- og 6-punds), som han kort tid etter erobret den svenske kaperbåten Svenska Vapnet med.

Han ble adlet i 1716 under navnet Tordenskiold, og samme år vant han en oppsiktsvekkende seier ved Slaget i Dynekilen, hvor en svensk forsyningsflåte ble ødelagt – hvilket var sterkt medvirkende til at Karl XII måtte oppgi sitt første forsøk på å erobre Norge. Dette betydde også at en planlagt kampklar armé lengre nord i 1718, som skulle gjøre innfall i nettopp Trøndelag og fødebyen Trondheim, ikke ble noe av. I desember 1718 ble han utnevnt til schoutbynacht (kontreadmiral).

Han ble øverstkommanderende for Kattegateskadren, og i 1719 erobret han Marstrand, før han kort tid etter ødela resten av den svenske flåte i Göteborg. Deretter ble han utnevnt til viseadmiral, men det var samtidig avslutningen på krigen, og dermed også Tordenskiolds bedrifter.

Død rediger

Tordenskiold ble drept 12. november 1720 i en duell med kårde, ved Hildesheim i Tyskland, mot Jacob Axel Staël von Holstein, en oberst som tidligere hadde vært i svensk tjeneste. Omstendighetene omkring hans død er uklare, og det er fremsatt en teori om at han ble utsatt for et komplott.[16]

Hans lik ble lagt i Holmens kirkes krypt i København, uten seremoni. Der lå det i nesten 100 år, før Frederik VI lot billedhuggeren Nicolai Dajon lage en marmorsarkofag og et monument, som sammen med liket fikk en ny plass i Det store gravkapell i 1819, fem år etter tapet av Norge.

Myter rediger

 
Tordenskjold på tresnitt med teksten: «Tordenskjold havde faaet Befaling at gaae i Land i Skaane; han opdages og omringes af Svenske Dragoner. En af dem forlanger hans Kaarde, Tordenskjold Svarer: dennegang ej, hugger ham over Haanden og Svömmer med sin Kaarde i Munden, tilbage til sin Fregat.»

Det finnes en god del myter og vandrehistorier om Tordenskiold, mer eller mindre troverdige. Alle fremstiller de ham som modig, utspekulert og snarrådig. Han går alltid seirende ut av konfrontasjoner med en overveldende fiende. Én historie forteller hvordan han som spion får rede på svenskenes planer ved å kle seg ut som fisker. En annen gang unngår han fiendens mistanke ved å rope «kära bror!» til svenskene, som dermed tror han er en av dem.

Begrepet «Tordenskiolds soldater» stammer fra erobringen av Carlstens festning, hvor Tordenskiold – ifølge en legende – fikk den svenske kommandanten til å tro at den danske styrken var langt større enn den faktisk var. Dette ved å la samme beskjedne antall soldater gå rundt samme kvartal i flere omganger, slik at styrken syntes overveldende.

Bjørnstjerne Bjørnson nevner Tordenskiold i tredje vers av «Ja, vi elsker».

Det skal også være en myte at Tordenskiold aldri fikk alle prisepengene han hadde krav på. Hans offiserskolleger i den danske orlogsflåten hadde ofte mye utestående, men Tordenskiold var et unntak fra denne «regelen». Han klarte visstnok å skaffe prisepengene på en mer direkte måte, som ved å overta prisene på auksjon, for så å hente prisepengene ut gjennom fradrag av beløpet han hadde utestående i dem. Inntektene fra auksjonene av hans priser ble derfor mer enn staten hadde regnet ut at prisen var verd, og admiralitetet oppdaget i 1724 at han hadde mottatt 19 011 riksdaler, hvorav «bare» 8 924 riksdaler var de egentlige prisepengene.

Våpenskjold rediger

 
Tordenskioldstatuen ved Oslo rådhus - adelsvåpenet.
Skulpturen er av Axel Ender.
Foto: Arnstein Rønning, 2008
 
Våpenskjoldet til Peter Wessel Tordenskiold. Tegnet av Peder Benzon Mylnius (1689–1745).[17]
Foto: Arne Kvitrud, 2009

Også før Peter Wessel ble adlet, brukte han segl med våpenskjold – en opprett løve som holder et sverd.

 
Minnestein satt opp i Gleidingen, der han døde i duell.

I sitt adelsvåpen fikk han flere figurer med spesiell symbolikk. I våpenet er skjoldet firedelt: 1. felt blått med en gull tordenkile (såkalt «talende våpen» for navnet), 2. felt rødt med en sølv flakt ørn (erobringen av det svenske skipet Hvita Örn), 3. felt rødt med to krysslagte kanoner og tre kuler (det dansk-norske «løsen», det vil si saluttsignal[18]), alt i gull, og 4. felt gull med en opprett blå løve som holder et sverd (løvefiguren brukte han allerede før adlingen). På hjelmen er hjelmtegnet en sølv ørnefot som holder en tordenkile, mellom to flaggstenger, hvert med et Dannebrogsflagg med splitt under en Dannebrogsvimpel. Om halsen på hjelmen henger et gull halssmykke festet i et blått bånd.

Våpenet ble brukt som slektsvåpen av sjøheltens nevø, som ble adlet med samme navn, og dennes etterkommere. Ørnefeltet er i dag hovedmotiv i Holmestrands kommunevåpen, fordi en skole i byen het Den Tordenskioldske Borgerskole.

Våpenet er i sin helhet benyttet av Sjøforsvarets skole KNM Tordenskjold.

Minnesmerker rediger

Det er statuer av Tordenskjold blant annet i Stavern, Oslo, Trondheim, Frederikshavn og København.

Se også rediger

Filmer rediger

Tordenskjold og Kold fra 2016, med Jakob Oftebro i rollen som Tordenskiold, dramatiserer hans liv etter den store nordiske krig, fortalt gjennom kammertjener Kold.[19]

Litteratur rediger

  • Dan H. Andersen: Tordenskjold: en biografi om eventyreren og sjøhelten, Oslo 2006, ISBN 82-430-0373-8
  • Dan H. Andersen: PETER WESSEL TORDENSKIOLD, Danmark 2015
  • Victoria Bache: Tordenskioldiana, Trondheim 1958.
  • Olav Bergersen: Viceadmiral Tordenskiold, bind I og II, Trondheim 1925.
  • Olav Bergersen: Tordenskiolds brev, Oslo 1963.
  • Per Eilstrup: Tordenskiold, Peter Wessel og hans tid, Oslo 1968.
  • Wm. Carstensen og O. Lûtken: Tordenskiold, Kjøbenhavn 1887.

Referanser rediger

  1. ^ Dansk biografisk leksikon, oppført som Peter Tordenskiold, Dansk Biografisk Leksikon-ID Peter_Tordenskiold[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, oppført som Peter Wessel Tordenskiold, BNF-ID 14580947c[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Find a Grave, oppført som Peter Tordenskjold, Find a Grave-ID 15553488, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Ola Teige. «Norge i den store nordiske krig - Norgeshistorie». www.norgeshistorie.no. Besøkt 28. januar 2016. 
  5. ^ [1] Arkivert 1. oktober 2019 hos Wayback Machine. Statue i Trondheim
  6. ^ [2] Statue i Oslo
  7. ^ [3] Statue i København
  8. ^ [4][død lenke] Statue i Horten
  9. ^ Dan H. Andersen, 2006, 2009, side 18.
  10. ^ Vor Frues kirkebok. Dan H. Andersen, 2006, 2009, side 14-15.
  11. ^ Dan H. Andersen, 2006, 2009, side 16-17.
  12. ^ . Dan H. Andersen, 2006, 2009, side 18-21.
  13. ^ Dan H. Andersen, 2006, 2009, side 22-24.
  14. ^ Øystein Rian: For Norge, kjempers fødeland, Samlaget, 2007
  15. ^ Dan H. Andersen, 2006, 2009, side 13.
  16. ^ H. D. Schepelern, Blev Tordenskjold myrdet? En Prøve paa C. P. Rothes Kildebenyttelse, Historisk Tidsskrift, vol. 11, 1960. Digitalized by the Royal Danish Library.
  17. ^ Rigsarkivet, København, Arkivskaber: Håndskriftsamlingen, I. Individuelle samlinger af blandet indhold. Mylius, Peder Benzon 1689–1745. Boks 3 - Theatrum Nobilitatis-Danica-Norvegicæ
  18. ^ Carl-Alexander von Volborth: Alverdens heraldik i farver, København 1972 side137.
  19. ^ «Satisfaction 1720 (2016)». Besøkt 19. mai 2018. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Peter_Wessel&oldid=24129742»