Pesach

For informasjon om den kristne høytiden, se påske.

Pesach (hebraisk: פֶּסַח, pesaḥ), også kalt for jødisk påske, er den høytiden som regnes som den viktigste jødiske helligdagen. Ordet pesach betyr «å gå forbi» og henviser til at Gud «gikk forbi» husene til israelittene i Egypt da han drepte alle de førstefødte til egypterne.

Et bord satt opp for feiring av pesach, den jødiske påske.

Jødene feirer pesach som en minnefest over deres frigjøring av Gud fra slaveriet i Egypt og deres frihet som en nasjon under lederskapet til Moses. Pesach markerer fortellingen i Andre Mosebok i Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) hvor israelittene ble frigjort fra egyptisk slaveri. I henhold til standard bibelsk kronologi skal denne hendelsen ha skjedd en gang rundt 1300 f.Kr. I henhold til fortellingen hadde kvinnene som lagde brød til flukten ikke tid til å la brødet heve.

Regler

Under de syv eller åtte dagene som pesach varer spiser jødene matza, usyret og ikke hevet brød, for å minnes denne begivenheten. Det skal ikke finnes noe gjæret mat (chametz) i huset og i forkant av denne høytiden gjøres det grundig rent i hjemmene. I kristen eller messiansk jødisk tro kan påbudet om ikke å spise syret brød, som Gud pålegger israelittene i Andre Mosebok knyttes mot Kristi rene offer/utslettelse av syndene.

Dagen før pesach skal alle førstefødte menn faste. Dette er til minne om at Gud ikke drepte de førstefødte jødiske sønnene under den siste landeplage i Egypt.

Den første og andre kvelden i pesach kalles seder-aften. Ordet seder betyr orden, for på disse kveldene skjer alt etter bestemte regler. I boken haggada shel pesach (påskefortellingen), som er beregnet på denne spesielle kvelden, fortelles historien om utvandringen fra Egypt. Boken forklarer også ritualene og hvordan sederen skal utføres. En av de viktigste forberedelsene til denne kvelden er å gjøre klar de seks gjenstandene som skal være på sederfatet. Dette er et hardkokt egg, et stekt kjøttbein, bitre urter, persille, charoset (blanding av eple, vin og nøtter) og chazeret (andre bitre urter). Alle de ulike tingene har sin bestemte betydning, og i løpet av ritualene på seder-kvelden viser man til de enkelte elementene.

En mann holder to matzot (usyrede brød). Illustrasjon fra København-haggadaen.

Sedermåltidet blir gjennomført på denne måten:

1) Kaddesh. Det er en velsignelse
En velsignelse over vinen til ære for helligdagen. Alle fyller glassene sine med vin og drikker. Deretter fylles glass nummer to (av i alt 4 glass, som skal drikkes i løpet av kvelden, disse kan inneholde druevin, druejuice eller rosevin). Alle må drikke 4 glass vin i løpet av måltidet.

2) Urchatz: Vasking av hendene
En vasker hendene uten å si en velsignelse, dette gjør man før man skal spise Karpas.

3) Karpas: Dette er grønnsaker
En grønnsak (som oftest persille) dyppes i saltvann og spises. Saltvannet representerer tårene som ble felt under slaveriet. Persille passer godt til dette formålet, fordi saltvannet som ristes av persillen likner tårer.

4) Yachatz: Bryting av matzah
Det skal være 3 Matzaher på bordet (Matzah er det usyrede brødet). En av de tre matzaene på bordet brytes. Den ene delen returneres til bunken, mens den andre settes til side som afikoman (som en «dessert» siste man spiser under måltidet.)

5) Maggid: Historien
Forteller om utgangen fra Egypt. Denne delen begynner med at den yngste til stede stiller "de fire spørsmålene"; et sett med spørsmål om hvorfor denne kvelden er annerledes enn alle andre kvelder, noe som også oppmuntrer til aktiv deltagelse i sederen og vekker nysgjerrighet hos de som er til stede. I løpet av kvelden diskuteres historien og alt annet som har med helligdagen å gjøre. Haggadaen fremstiller fire forskjellige typer mennesker: den vise, som vil vite alle de tekniske detaljene; den onde, som utelukker seg selv fra tradisjonen (og lærer straffen for det); den mindre begavede, som trenger å vite det helt grunnleggende, og den som ikke en gang vet hvordan han skal spørre og som ikke vet nok til å vite hva en behøver å vite. Maggid – historien – er bygget opp slik at den skal tilfredsstille de intellektuelle behovene til alle de fire typer menneskene. Ved slutten av Maggid uttales en velsignelse over det andre glasset med vin, og det drikkes.

6) Rachtzah: Vasking av hender
Hendene vaskes, og nå sies det også en velsignelse. Dette er forberedelse for spising av Matza.

7) Motzi: Velsignelse over kornprodukter
Ha'motzi-velsignelsen, en velsignelse over brød eller kornprodukter som brukes til alle måltider, sies nå over matzaen.

8) Matza: Velsignelse over matzah
Før en spiser matzaen, sies en velsignelse spesielt for den.

9) Maror: Bitre urter
En velsignelse sies over en bitter grønnsak (vanligvis pepperrot) og den spises. Dette symboliserer bitterheten i slaveriet. Maror spises sammen med charoset, som er en blanding av eple, nøtter, kanel og vin og som symboliserer mursteinsblandingen jødene brukte da de som slaver måtte bygge for egypterne.

10) Korech: "Sandwich"
Rabbi Hillel mente at maror skulle spises sammen med matzah og pesachofferet i en "sandwich". Derfor spiser man maror på et stykke matzah med litt charoset (ettersom en sluttet med ofringer for 2000 år siden, har man ingen pesachofringer)

11) Shulchan Orech: Middagen
Dette er "hovedretten" under måltidet. Det er ingen spesielle regler for hva som spises ved dette måltidet (chametz spises selvsagt ikke).

12) Tzafun: Afikoman
Den delen av matzah som ble satt til side tidligere spises nå som "dessert"; måltidets siste mat. Når det gjelder afikoman, finnes det ulike tradisjoner knyttet til dette. Hos noen familier gjemmer barna den og foreldrene må da enten finne den eller "betale" en gave til barna for å finne den, mens hos andre er det slik at foreldrene gjemmer den og deretter får barna gave for å finne den. En idé med dette er å holde barna våkne under alle ritualene før selve måltidet.

13) Barech: Avsluttende bordbønn
Man heller opp det tredje glasset med vin (alle sammen), og den avsluttende bordbønnen sies. Ved slutten uttales en velsignelse over det tredje glasset og det drikkes. Fjerde glass helles i, i tillegg til et ekstra glass som settes til side for profeten Eliahu. Tradisjonen sier at det er han som skal bringe Messias til jorden og at dette skal skje på pesach. Ved dette tidspunktet åpnes ytterdøren, for å ønske Eliahu velkommen.

14) Hallel: Salmer
Flere salmer synges. man velsigner det siste vinglasset, og det drikkes.

15) Nirtzah: Lukking
En enkel erklæring om at sederen er fullført, med et ønske om at man neste år skal få feire pesach i Jerusalem (med andre ord, at Messias må komme). Dette etterfølges av diverse salmer og historier.

Påsketiden varer helt til pinsen, som kalles sjavout.

Opprinnelig var pesach en gammel israelittisk landbruksfest hvor man feiret foråret med kornets og kvegets fruktbarhet. Et sannsynligvis noe nyere element er tilknytningen til utvandringen fra Egypt hvor hver familie slaktet et lam. Lammet ble tilberedt og spist med usyret brød og urter. Lammets blod ble smurt på dørstolpene for å holde døden vekk. Til minne om den gang ble det en tradisjon å spise lam hvert år om aftenen ved utgangen av den 14. nisan. Lammet skulle slaktes og spises i Templet i Jerusalem, men det ble etterhånden for besværlig slik at lammet ble slaktet i templet, hvoretter hver familie spiste det seremonielle måltid i hjemmet.