Per Stavang
Per Stavang (født 19. februar 1928 i Florø, død 16. oktober 2014) var en norsk jurist, og professor ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen fra 1971 til 1998. Han tok juridisk embetseksamen i 1952, og ble dr.philos i 1967.
| Per Stavang | |||
|---|---|---|---|
| Født | 19. feb. 1928 Florø | ||
| Død | 16. okt. 2014 (86 år) | ||
| Beskjeftigelse | Jusprofessor | ||
| Akademisk grad | Cand.jur. (1952) dr.philos. (1967) | ||
| Far | Einar Stavang | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Arbeidssted | Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Bergen | ||
| Fagfelt | Statsrett | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Han var sønn av advokat og stortingsmann Einar Stavang og bror til jurist Mattis Stavang.[1]
Karriere rediger
Stavang arbeidet ved sivilavdelingen i Justisdepartementet i perioden 1952–54 og 1957–67. I 1954 var han dommerfullmektig ved sorenskriveren i Karmsund, og i årene 1955–1956 studerte han ved London School of Economics.
Doktoravhandlingen Parlamentarisme og maktbalanse skrev han på noe over ett år. Disputasen ble avholdt i 1967 ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Han var førsteamanuensis der fra 1967 til 1971.
I 1971 ble han den tredje juridiske professoren ved Universitetet i Bergen. Stavang er særlig kjent for sitt arbeid innen norsk statsrett, men arbeidet også med arbeidsrett. Han arbeidet også med å skaffe det juridiske fakultetet en komplett samling av Stortingsforhandlinger.
I 1998 ble han den første professor emeritus ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Hans eldre kolleger døde før de nådde aldersgrensen.[2]
Stavang var en konsekvent motstander av norsk medlemskap i EU. Han skrev en rekke aviskronikker om dette spørsmålet. I 1998 ble han oppnevnt av Regjeringen til en referansegruppe som skulle vurdere forholdet mellom Grunnloven og Schengen-avtalen.[3]
Bibliografi i utvalg rediger
Bøker rediger
- Parlamentarisme og maktbalanse. Maktbalansen i det norske parlamentariske system særleg i åra 1945–61, Universitetsforlaget, 1964, avhandling Dr.philos, Universitetet i Oslo, 1964 (Elektronisk utgave hos Nasjonalbiblioteket.)
- Storting og regjering. Om instruksar frå Stortinget til regjeringa, Alma Mater forlag, 1999 (Elektronisk utgave hos Nasjonalbiblioteket.)
- Parlamentarisme og folkestyre. Utvalde ststsrettslege emne, artikkelsamling (1. utg. 1994, Alma Mater forlag, 1994, 3. utg., 1998 (elektronisk utgave hos Nasjonalbiblioteket), 4. utg., Fagbokforlaget, 2002.)
Artikler rediger
- «Negativt fleirtal i norsk parlamentarisme», Lov og rett (1971), også trykket i Parlamentarisme og folkestyre (prøveforelesning selvvalgt emne dr.philos-graden 1967)
- «Parlamentarismen i Noreg», Tidsskrift for Rettsvitenskap (1976), også trykket i Parlamentarisme og folkestyre
- «Om «kongelege prerogativ» i norsk statsrett», i Jus og jord. Heidersskrift til professor Olav Lid på 70-årsdagen, 1978, også trykket i Parlamentarisme og folkestyre
- «Kva rett kan einskildmenn bygge på plenarvedtak i Stortinget?», i Lov og frihet. Festskrift til Johs. Andenæs på 70-årsdagen, 7. september 1982 (Elektronisk utgave hos Nasjonalbiblioteket.)
- «Vedtak eller tilråding. Kva skal til for å binde regjeringa?», Tidsskrift for Rettsvitenskap, 1982
- «Mistillitsframlegg i norsk parlamentarisme», i Ånd og rett. Festskrift til Birger Stuevold Lassen på 70-årsdagen 19. august 1997. Også trykket i 3. og 4. utgave av Parlamentarisme og folkestyre.
Kilder rediger
- «Per Stavang 70 år» av David Roland Doublet, Kai Krüger og Asbjørn Strandbakken i Stat, politikk og folkestyre. Festskrift til Per Stavang på 70-årsdagen 19. februar 1998, Alma Mater forlag, 1998 (Elektronisk utgave hos Nasjonalbiblioteket.)
- Minneord av Asbjørn Strandbakken i Bergens Tidende 4. november 2014
Referanser rediger
- ^ Om skatt og Mattis Stavang, Firdaposten 11. april 2017
- ^ «Per Stavang 70 år» av David R. Doublet, Kai Krüger og Asbjørn Strandbakken i Stat, politikk og folkestyre. Festskrift til Per Stavang på 70-årsdagen 19. februar 1998, Alma Mater forlag, 1998
- ^ St.prp. nr. 50 (1998–99). Om samtykke til inngåelse av en avtale mellom Rådet for Den europeiske union og Republikken Island og Kongeriket Norge om de sistnevnte statenes tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av Schengen-regelverket pkt. 2.5.2