Operasjon Paravane (engelsk: Operation Paravane) var første forsøk fra RAF Bomber Commands side den 15. september 1944 på å senke det tyske slagskipet «Tirpitz» mens hun lå ankret opp i Kåfjord (en sidefjord til Altafjorden i Finnmark. «Tirpitz» var en stor trussel mot Murmansk-konvoiene, konvoier som bragte livsviktige forsyninger til Russland. To skvadroner britiske Lancaster bombefly fra en britisk base, fløy via en flyplass i Murmansk og angrep «Tirpitz». En enkelt bombe traff skipet. Men den førte til skade slik at skipet ikke kunne gå for egen maskin og måtte slepes til Tromsø, hvor hun etter flere nye forsøk fra RAF ble senket under Operation Catechism noen uker senere.

Jagodnik er en øy i elven Nordre Dvina, nær Arkhangelsk
Altafjorden er skjermet av fjell

Bakgrunn rediger

«Tirpitz» var søsterskip til slagskipet «Bismarck» på 42 900 tonn, bestykket med åtte 38 cm (15 inch) kanoner. Den tyske Kriegsmarine skulle bruke henne til å senke handelsskip i Nordatlanterhavet, men tapet av «Bismarck» og hjelpekryssere førte til at hun bare skulle brukes i begrenset utstrekning. Tidlig 1942 ble «Tirpitz» sendt til Nord-Norge og forble der resten av krigen. Hun lå for det meste i Kåfjord, en sidefjord til Altafjorden. Hun deltok mest i en flåte som var en trussel mot Murmansk-konvoiene og la beslag på tre britiske krigsskip som måtte eskorterte konvoiene. Disse skipene var hardt tiltrengt andre steder.[1]

Slagplaner rediger

Operasjonen ble planlagt av flymarskalk Ralph Cochranee og ledet av James Brian Tait| "Willie" Tait som var kjent fra ledelsen av "Dambuster-skvadronene", en elitestyrke som utførte presisjonsbombing med Avro Lancasters, utstyrt med automatisk bombesikte og Tallboy-bomber samt en Mosquito for værobservasjoner.

«Tirpitz» lå utenfor en Lancasters rekkevidde fra baser i England. De måtte derfor fly fra sin base i Lincolnshire til Lossiemouth i Skottland, tanke opp og så fly til en russisk flyplass Jagodnik nær Arkhangelsk, 1 000 km (600 miles) fra Kåfjord.[2]

Den tyske krigsmarine stolte på at «Tirpitz» var beskyttet der den lå i en trang fjord og med et omfattende anlegg for røyklegging og tåkelegging av fjorden. En vannledning var lagt rundt fjorden og røyklegging kunne skje, nærmest ved å åpne en kran og hele fjorden ble innhyllet i røyk i løpet av åtte minutter.[3] Det var også antiluftskyts på stranden, i tillegg til skipets egne luftvernkanoner.

Bombingen rediger

Trettiåtte Lancasters[4] forlot Lossiemouth den 11. september 1944.[5] En ble tvunget til å returnere til basen.[4] Da de etter elleve timer i luften nærmet de seg flyplassen Jagodnik ved Arkhangelsk, var flyplassen helt skjult i regn og lavt skydekke,[5] så 13 Lancasters fant ikke frem til flyplassen.[6] Med russisk hjelp ble de lokalisert, mannskapet berget og forent med de øvrige, men seks fly som hadde landet i myrområdene kunne ikke reddes .[6]

Regnvær satte inn og besetningene måtte vente. Den 15. september fikk de rapport om at det var skyfritt over Altafjorden og 28 Lancasters fløy ut over Kvitsjøen. Av de 28 Lancasters hadde tyve hver en fem-tonns Tallboy bombe. Syv [5] fraktet 400-500  pund "Johnny Walker"-miner beregnet på bruk mot skip i grunt vann og den siste var for foto og rekognosering [4]

Så snart Altafjorden var innen rekkevidde ble den røyklagt. Bare Tait i lederflyet fikk i et øyeblikk se mastene til «Tirpitz» før de forsvant i røyken og hans bombeskytter, Danny Daniels måtte droppe bombene som best han kunne, rene gjettverk.[7]. Andre skyttere kastet lysgranater ut i røykteppet og bomber ble sluppet der hvor «Tirpitz» sist var sett, andre bombet ved å fly under røykteppet og brukte det intense lyset fra skipets lysgranater som en rettesnor.[5] Et fikk ikke utløst sin Tallboy .[5] En annet hadde besetning som hadde deltatt i 29 tidligere tokter [8] gjorde fire runder over målet.[5] før de satte kursen tilbake til basen. Besetninger som ennå ikke hadde sluppet sin bombe ønsket å fortsette, men ble forhindret av det dårlige været og de returnerte hjem. Et av flyene nådde ikke Lossiemouth. Det ble antatt at det hadde fløyet inn i et fjell et eller annet sted i Norge. Elleve menn omkom.[4] inklusive fire fra et annet fly.[7]

Resultatet og konklusjon rediger

«Tirpitz» lå hjelpeløs med hull I baugen fra en Tallboy som hadde truffet skipet 15 m bak baugen, skåret seg gjennom lugarene uten å detonere og gått ut under vannlinjen på styrbord side før den eksploderte.[9][10] Denne eksplosjonen under vannlinjen, nær skroget — så vel som fra de andre fem-tonns Tallboy som detonerte like ved skipssiden — forårsaket alvorlige rystelser og skader overalt, men spesielt alvorlig var det at motorene var satt ut av spill.[4]

Selv om hun var flytende var hullet i baugen og skadene på motorene så alvorlige at hun ikke kunne gå for egen maskin og måtte slepes baklengs til en passende stor tørrdokk for reparasjoner. Siden tørrdokken i Normandie var bombet under angrepet mot St. Nazaire (Operasjon Chariot) —utført av RAF, muligens med denne eventualitet i minne - var det ikke lenger noen tørrdokk på tyske hender langs Atlanterhavet som var stor nok til å romme «Tirpitz» og et forsøk på å slepe henne til Kiel eller Wilhelmshaven ved å krysse Nordsjøen med slepebåtfart og med fare for å møte både Home Fleet og RAF ville være rene selvmordet.

I en tysk rapport som ble kjent etter krigen fikk en vite Kriegsmarines konklusjon: "Det ble tilslutt konkludert med av øverstkommanderende at med «Tirpitz» var det ikke lenger mulig å gjøre henne kampklar for aktiv sjøtjeneste igjen …"[9] Tyskerne hadde planer om å slepe henne sydover til Tromsø for å bruke henne som flåtebatteri for forsvare Norge i et forventet britisk angrep. Hun ble slept til en sandbanke ved Håkøya hvor kjølen ble støttet opp med sand i et forsøk på å holde hennes kanoner over vannflaten hvis hun på nytt ble angrepet. Dette kunne likevel ikke hindre at hun kapseiset etter skader fra nye angrep, nå som hun var innen rekkevidde fra bombefly i Skottland.

Britene var ikke klar over hvor alvorlig de hadde skadet og ubrukeliggjort «Tirpitz», og de fortsatte angrepene, som nå kunne utføres direkte fra Lossiemouth. Under et nytt angrep med kodenavn Operation Obviate fikk «Tirpitz» ingen alvorlige skader, da et skydekke dekket båten like før angrepet . «Tirpitz» ble tilslutt gjennomboret og ødelagt av flere Tallboys, under Operation Catechism den 12. november 1944. Denne operasjonen satte det endelige punktum, da kruttlageret eksploderte, «Tirpitz» kantret, og over halvparten av mannskapet ble drept.

Referanser rediger

  1. ^ Brickhill, Paul (1954), The Dam Busters, Pan Books, p. 210
  2. ^ Brickhill, p. 211
  3. ^ "Group Captain Willie Tait – Obituary", The Times (London), 2007-09-13
  4. ^ a b c d e "Campaign Diary" Arkivert 14. mars 2008 hos Wayback Machine., Royal Air Force Bomber Command 60th Anniversary (UK Crown), retrieved 2008-02-20
  5. ^ a b c d e f IX Squadron Operations Book
  6. ^ a b Brickhill, pp. 212-213
  7. ^ a b Brickhill, p. 216
  8. ^ Log book of Sgt.
  9. ^ a b Asmunsen, J. "Operation Paravane". http://www.bismarck-class.dk/tirpitz/history/tiroperparavane.html Arkivert 3. mars 2016 hos Wayback Machine.
  10. ^ Brickhill, p. 218