Ola Didrik Saugstad

(Omdirigert fra Ola D. Saugstad)
Ola Didrik Saugstad
Født5. mars 1947Rediger på Wikidata (73 år)
Far Per SaugstadRediger på Wikidata
Søsken Jens SaugstadRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i OsloRediger på Wikidata
UtdannelseDr.med.
Doktorgrads-
veileder
Gösta RoothRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Forsker, barnelege, universitetslærer, lege, hjerneforskerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av Det Norske Videnskaps-AkademiRediger på Wikidata
Utmerkelser Livsvernprisen (2007), Bjørnsonprisen (2011), ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (2010), Den nordiske medisinprisen (2012)Rediger på Wikidata

Ola Didrik Saugstad (født 5. mars 1947) er en norsk barnelege og professor. Han er forsker I ved Oslo universitetssykehus, professor i nyfødtmedisin ved Northwestern University i Chicago og professor emeritus i barnesykdommer ved Universitetet i Oslo. Han var leder for Pediatrisk forskningsinstituttRikshospitalet og det senere Oslo universitetssykehus fra 1991 til 2017, og var overlege i nyfødtmedisin ved samme sykehus fra 1986 til 2017.[1]

Saugstad er en «verdenskjent autoritet innen nyfødtmedisin», særlig innen hypoksi og purin metabolisme, reoksygeneringsskader, virkninger av oksygenradikaler i nyfødtperioden, lungeskader og resuscitering av nyfødte.[2] Han har siden 1970-tallet forsket på gjenopplivning av nyfødte, og har vært banebrytende i å få endret praksis på området fra bruk av ren oksygen, som har vært praksis de siste 200 år, til bruk av vanlig luft. Forskningen har vist en nedgang i dødsraten på 30 prosent ved bruk av luft, og rundt 200 000 barn på verdensbasis kan dermed reddes hvert år. I 2010 ble luft anbefalt i internasjonale retningslinjer, basert på Saugstads og kollegenes forskning.[3][4][5] Saugstad er sitert over 22 000 ganger i vitenskapelig litteratur.[6] Ifølge NRK er han «den barnelegen i Norge som er mest anerkjent internasjonalt og mest referert noensinne».[7] Saugstad har også vært rådgiver i spørsmål om barnedødelighet for Verdens helseorganisasjon. Saugstad er også opptatt av medisinsk etikk, særlig knyttet til fostre, spedbarn og bioteknologi.

Saugstad har mottatt flere priser, bl.a. Den nordiske medisinprisen, er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi, æresmedlem av norske og utenlandske medisinske selskaper og ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. I 2019 utgav han selvbiografien Kampen om oksygenet.

FamilieRediger

Han vokste opp i Oslo og er sønn av psykologiprofessor ved Universitetet i Oslo Per Saugstad,[8] som var kjent som eksperimentalpsykologiens far i Norge.[9] Hans morfar var universitetsrektor Didrik Arup Seip, og hans tante Tone Seip var gift med lege og folkehelseopplyser Peter F. Hjort.[10][8] Han er bror av filosofiprofessor Jens Saugstad.[11]

KarriereRediger

Saugstad ble cand.med. ved Universitetet i Oslo i 1973, og arbeidet som stipendiat ved universitetssykehuset i Uppsala under Gösta Rooth, en av pionerene innen perinatalmedisin i Skandinavia. Fra 1974 til 1976 var han stipendiat ved Institutt for kirurgisk forskning ved Rikshospitalet i Norge, og ble dr.med. ved Universitetet i Oslo i 1977 på avhandlingen Hypoxanthine as an Indicator of Hypoxia. Han var Fogarty International Fellow ved Department of Neonatology ved University of California, San Diego fra 1980 til 1981, i avdelingen til Louis Gluck, kjent som «neonatologiens far».

I 1986 ble han overlege i nyfødtmedisin ved Rikshospitalet og i 1991 ble han professor i barnesykdommer og bestyrer for Pediatrisk forskningsinstitutt ved Rikshospitalet/Universitetet i Oslo. Han var også forskningsleder ved Barne- og ungdomsklinikken ved Oslo universitetssykehus. Saugstad gikk av som professor og leder for Pediatrisk forskningsinstitutt ved årsskiftet 2017/2018. Fra samme tidspunkt er han ansatt som forsker I ved Oslo universitetssykehus.[12] I 2018 ble han utnevnt til professor i nyfødtmedisin ved Feinberg School of Medicine ved Northwestern University i Chicago.

Saugstad har veiledet over 40 doktorgrader;[13] blant hans tidligere stipendiater er Terje Rootwelt.[14] Han har hatt en rekke internasjonale verv, og har vært medlem av flere ekspertgrupper innen barnedødelighet for Verdens helseorganisasjon. Han har vært involvert i flere prosjekter i utviklingsland, bl.a. et stort gjenopplivningsprosjekt for nyfødte i Mali i Vest-Afrika.[15] Han har også vært styremedlem i European Society of Pediatric Research fra 1987 til 1990, styremedlem i International Pediatric Foundation fra 2001 til 2004 og president for European Association of Perinatal Medicine fra 2002 til 2004. Han er medlem av redaksjonskollegiet i flere medisinske tidsskrifter, bl.a. Prenatal and Neonatal Medicine, Pediatric Research og Acta Paediatrica, og sitter i redaksjonsrådet for Acta Paediatrica, Biology of the Neonate, Journal of Perinatal Medicine og Journal of Perinatology. Han har også vært fagkonsulent for et førtitall tidsskrifter.

ForskningRediger

Saugstad har publisert over 500 artikler i medisinske tidsskrifter og flere populærvitenskapelige bøker. Ifølge Google Scholar har Saugstad blitt sitert over 22 000 ganger i vitenskapelig litteratur, har en h-indeks på 73 og er dermed en av de mest siterte forskerne i Norge.[6] Saugstads forskningsområder omfatter særlig hypoksi og purin metabolisme, reoksygeneringsskader, virkninger av oksygenradikaler i nyfødtperioden, lungeskader og resuscitering av nyfødte.

I 1980 var Saugstad en av de første forskerne som påviste at gjenopplivning med oksygen etter en periode med asfyksi kunne føre til en eksplosiv økning i oksygenradikaler. I slutten av 1980-årene publiserte Saugstad og Gösta Rooth en artikkel som stilte spørsmål ved bruken av 100% oksygen i gjenopplivningen av nyfødte, som fikk stor innflytelse for forskningen på dette området.[16] Forskningen har vist en nedgang i dødsraten på 30 prosent ved bruk av luft, og rundt 200 000 barn på verdensbasis kan dermed reddes hvert år. I 2010 ble luft anbefalt i internasjonale retningslinjer, basert på Saugstads og kollegenes forskning.[4] Saugstad har beskrevet bruken av 100% oksygen som «en av de største skandalene i medisinens historie».[17]

I 2019 fikk William Kaelin jr., Peter J. Ratcliffe og Gregg L. Semenza Nobelprisen i medisin for sin forskning på hvordan celler oppfatter og tilpasser seg oksygen; Saugstad er kjent for å ha tatt opp elementer av denne forskningen i sin forskning spesifikt på nyfødte.[trenger referanse]

Medisinsk etikkRediger

Saugstad er også opptatt av medisinsk etikk og forskningspolitikk, og har siden 1970-tallet særlig blitt kjent for sitt engasjement i spørsmålet om fosterets rettigheter i møte med bioteknologi. Han har vært rådgiver i helsepolitiske spørsmål for helseminister Dagfinn Høybråten (KrF) i periodene 1997–2000 og 2001–2004.

Han har i norsk sammenheng vært en av hovedtalspersonene for å tillegge mennesket verdi allerede fra befruktningsøyeblikket, og har uttalt at

 Når skal et foster tillegges personstatus og ha krav på beskyttelse? Nyere forskning støtter mer og mer argumentet om at utviklingen er kontinuerlig og det er ikke mulig å sette noe skarpt skille i den biologiske utviklingen bortsett fra konsepsjonen 
– Kronikk i VG 10.01.07

Han er kritisk til om en forelder i framtida bør bli tilkjent rett til å få kjennskap til alle fosterets gener.[18]

Saugstad har også deltatt i debatt om sykdommen kronisk utmattelsessyndrom (ME). Han mener ME er «en alvorlig, fysisk, kronisk og kompleks multisystemsykdom», og har stilt seg kritisk til psykososiale årsaksforklaringer og effekten av den omdiskuterte osteopatiske metoden «The Lightning Process».[19]

På 1990-tallet ble Saugstad kjent med at en liten gutt hadde dødd under et medisinsk forsøk i 1992, og han varslet om saken; journalisten Jon Hustad utgav i 2006 boken Varsleren om denne saken.

BibliografiRediger

Utmerkelser og æresbevisningerRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Ola Didrik Saugstad». Store norske leksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  2. ^ Christian P. Speer, Henry L. Halliday, Laudatio: Ola Didrik Saugstad – An Oxygen Radical. Neonatology 2008;94:188–189. doi:10.1159/000143720
  3. ^ Bergar fleire hundre tusen barn Arkivert 25. november 2010 hos Wayback Machine., Vårt land 2. november 2010
  4. ^ a b Kan redde 200 000 nyfødte, Forskning.no 19. oktober 2010
  5. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 15. april 2012. Besøkt 19. oktober 2011. 
  6. ^ a b Ola Didrik Saugstad, Google Scholar
  7. ^ a b c http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/more_og_romsdal/1.7840493
  8. ^ a b Til minne om far og mor, Didrik Arup Seip og Johanne Karoline Louise Seip f. Remmer, ved fars 100-årsdag den 31. august 1984. [Blommenholm]: T. Hjort. 1984. 
  9. ^ Minneord om Per Saugstad
  10. ^ Norsk slektskalender. Oslo: Cammermeyers Boghandel. 1951. s. 212. 
  11. ^ Jens Saugstad: «Foreword». I Per Saugstad, A History of Modern Psychology, s. xix–xxi, Cambridge University Press, 2018
  12. ^ a b c Prisdryss til professor Ola Didrik Saugstad
  13. ^ «Ærefrykt for det sårbare»
  14. ^ «1000 nyfødte med i undersøkelse: Vanlig luft kan redde liv», Aftenposten, 19. november 1993
  15. ^ Eksperimentell nyfødtmedisin
  16. ^ Gösta Rooth, obituary, Dagens Nyheter, 2008-05-06
  17. ^ Livsfarlig oksygen, Aftenposten, 1 April 2014
  18. ^ Hvem «eier» et barn? , 2011-02-28, Aftenposten
  19. ^ «ME er en alvorlig, fysisk, kronisk og kompleks multisystemsykdom», Aftenposten
  20. ^ Utnevnelse til St. Olavs Orden, Kongehuset.no, besøkt 21. mai 2010.
  21. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 28. oktober 2011. Besøkt 19. oktober 2011. 
  22. ^ Gruppe 7: Medisinske fag, Det Norske Videnskaps-Akademi

Eksterne lenkerRediger