MS «Taras Sjevtsjenko»

sovjetisk cruise- og atlanterhavsskip

MS «Taras Sjevtsjenko» (russisk: «Тарас Шевченко») var et kombinert cruise- og atlanterhavsskip som var eid av Sovjetunionens Black Sea Shipping Company. Skipet ble bygget i 1966 av VEB Mathias-Thesen Werft i Wismar, Øst-Tyskland. Hun ble hugget i Alang, India, i 2005. Skipet er oppkalt etter den ukrainske kunstneren og poeten Taras Sjevtsjenko.

MS «Taras Sjevtsjenko»
MS «Тарас Шевченко»
«Taras Sjevtsjenko» fortøyd ved kai i Sukhumi i Svartehavet, juli 1970
Generell info
Andre navn1967–2004: «Taras Sjevtsjenko»
2005: «Tara»
SkipstypePassasjerskip,
Atlanterhavsskip,
Cruiseskip
Skipsklasse
Ivan Franko-klassen
Bygget1966
Flaggstat1966–1991: Sovjetunionens flagg Odessa
1991–1995: Ukrainas flagg Odessa
1995–1997: Liberias flagg Monrovia
1997–2004: Ukrainas flagg Odessa
2005: Komorenes flagg Moroni
RederiEier:
1966–1995: Black Sea Shipping Company
1995–1997: Blasco UK
1997–2004: Ocean Agencies
Operatør:
1966–1989: Black Sea Shipping Company
1989–1994: Jahn Reisen
1995–1997: Blasco UK
1997–1998: Ocean Agencies
1998–2003: lagt opp
2003–2004: Antarktika JSC
StatusHugget i Alang, India, i 2005.
Sjøsatt16. januar 1965
KallesignalUTVT
IMO‑nr.6508195
Tekniske data[a]
Lengde175,80 meter (576,77 fot)
Bredde23,53 meter (77,20 fot)
Dypgående8,16 meter (26,77 fot)
Toppfart20,5 knop
Hovedmaskin2 × 7-syl. Sulzer-Cegielski dieselmotorer
Ytelse15 445 kW (kombinert)
Tonnasje20 027 brt
Deplasement6 000 dvt
Passasjerer750 (som bygget)
400 (etter ombygging)
714 (etter ombygging)
Mannskap370

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

Historie rediger

 
«Taras Sjevtsjenko» fortøyd ved kai i Sukhumi i Svartehavet, juni 1970

«Taras Sjevtsjenko» var den tredje Ivan Franko-klasse skipet som ble bygget av VEB Mathias-Thesen Werft for Sovjetunionen. Opprinnelig var hun planlagt som den siste skipet i serien, men Sovjetunionens nasjonal rederi Morflot besluttet å bestille ytterligere to søstre til, som gjorde henne til midt søster.[1] Hun ble levert til Black Sea Shipping Company den 26. april 1966 og ble satt inn i cruisetrafikken.

Fra 1972 og utover ble «Taras Sjevtsjenko» og søstrene hennes gjenoppbygd, der blant annet laste anlegget ble eliminert og den forreste overbygning forlenget, slik at det åpnet for mer ytterligere offentlige rom, det ble også installert stabilisatorer. I tillegg ble lugarene re-konfigurert til å omfatte køyeplasser for alle passasjerer.[2]

I 1989 ble hun chartret til Jahn Reisen for en periode på fem år. Sovjetunionen brøt opp under denne charteren, og som et resultat av dette ble «Taras Sjevtsjenko» overlevert til staten i Ukraina. Etter slutten av Jahn Reisen charteren i 1995, ble hun overført til Blasco UK og omflagget til Monrovia, Liberia. I løpet av samme år ble hun gjenreist i Odessa.[3]

I 1997 ble «Taras Sjevtsjenko» solgt til det ukrainske rederiet Ocean Agencies som brukte henne for videre cruisetrafikk. I juni 1998, da hun var i ferd med å reise på en tre-ukers cruise, ble skipet arrestert i Piraeus, Hellas, på grunn av selskapets finansielle problemer. I juli 1998 ble skipet lagt opp i Ilichevsk, hvor hun forble i fem år.[3] I 2003 ble hun satt i drift igjen som et cruiseskip for det ukrainske rederiet Antarktika JSC, som brukte henne for cruise som tar sikte på en ukrainsk cliente. Dette arbeidet ble ikke vellykket, og «Taras Sjevtsjenko» ble solgt for opphugging i 2004.[3] I januar 2005 ble hun omdøpt «Tara»,[4] og sendt ned til Alang i India for hugging.

Søsterskip rediger

Referanser rediger

  1. ^ «Cruise Ship Profiles Cruise Lines - Orient Lines - Marco Polo». www.cruiseserver.net. Besøkt 9. april 2017. 
  2. ^ «"Ivan Franko" class (1964-1972) :: The Soviet Fleet». sea.infoflot.ru. Arkivert fra originalen 2. april 2016. Besøkt 9. april 2017. 
  3. ^ a b c «M/S TARAS SHEVCHENKO (1967)». www.faktaomfartyg.se. Arkivert fra originalen 12. juni 2015. Besøkt 9. april 2017. 
  4. ^ «Tara. Книги, фотоальбомы и периодические издания — Фотография — Водный транспорт». fleetphoto.ru. Besøkt 9. april 2017. 

Eksterne lenker rediger