Taras Sjevtsjenko

Taras Sjevtsjenko
Т. Г. Шевченко. Квітень 1859.jpg
FødtТарас Григорович Шевченко, Тарасъ Григорьевъ Шевченко
25. februar 1814[1]
Moryntsi[2][3][4][5]Rediger på Wikidata
Død26. februar 1861[1] (47 år)
St. Petersburg[6][7][8][4]Rediger på Wikidata
Gravlagt Smolensk kirkegård (18611861), Tsjernetsja hora (1861–)Rediger på Wikidata
Far Grygorij I. ShevchenkoRediger på Wikidata
Mor Kateryna Y. BoikoRediger på Wikidata
Søsken Joseph G. Shevchenko, Mykyta G. Shevchenko, Yaryna Boiko, Kateryna G. KrasytskaRediger på Wikidata
Utdannet ved Det russiske kunstakademiet (18381844)Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
8 oppføringer
Kunstmaler[9], lyriker[10][11][12], antropolog, kunstner[13][14], skribent[15], dramatiker, prosaforfatter, etnografRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmetRediger på Wikidata
Signatur
Taras Sjevtsjenkos signatur

Selvportrett av Taras Sjevtsjenko fra 1843

Taras Hryhorovytsj Sjevtsjenko (ukrainsk: Тарас Григорович Шевченко; født 25. februarjul./ 9. mars 1814greg. i guvernementet Kiev, død 26. februarjul./ 10. mars 1861greg. i St. Petersburg) var en ukrainsk dikter, kunstner og humanist. Han anses av mange som Ukrainas nasjonalskald.

BiografiRediger

Sjevtsjenko var sønn til en livegen bonde og vokste opp i nød, men hans kunstneriske anlegg gjorde at han ble lagt merke til av godseieren Engelhart, som tok han med på sine reiser. I Petersburg ble han, gjennom den russiske dikteren Vasilij Zjukovskijs inngripen, frikjøpt fra livegenskapet og han studerte ved kunstakademiet under Karl Brjulov. Sjevtsjenko ble i 1847 arrestert i Kiev for sin deltakelse i det slavofile, politiske samfunnet Kyrill och Metodius' brorskap. Han ble dømt til soldattjeneste i Orenburg, og senere i festningen Novopetrovsk bortenfor Det kaspiske hav. Han ble først i 1857 sluppet fri fra den brutale forvisningen, men hans helse var da allerede ødelagt. Han døde fire år senere, og ble begravet i byen Kaniv ved elva Dnepr.

DiktningRediger

Sjevtsjenkos diktning avspeiler sin egen og sitt lands ulykkelige historie, og preges av human idealisme. På folkelig vis besang han Ukrainas idylliske natur, det forgangne frie kosakklivet og samtidens sosiale elendighet. Hans største episke verk, Hajdamaki (1841) behandler det kosakkiske bondeopprøret ved Dnepr i 1768.

Han er spesielt kjent for sine poetiske fortellinger, hvor ulykkelige kvinneskjebner besynges, f.eks. Katerina og Najmytsjka («Tjenestepiken»), og for sine kunstnerisk omarbeidede folkefortellinger, f.eks. Rusalka («Elva») og Poppelen (med «Lenore»-motivet i en annen form).

Det er reist en bronsebyste i parken Østre Anlæg i København av kunstneren Sergej Boguslavskij til minne om ham.[16]

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger

  Wikiquote: Taras Shevchenko (Ukrainian) – sitater