MS «Sjota Rustaveli»
MS «Sjota Rustaveli», originalt skrevet «Шота Руставели», (IMO: 6707753) var et sovjetisk-registrert kombinert havgående cruise- og atlanterhavsskip som tilhørte det statseide sovjetiske rederiselskapet Svartehavets shippingkompani (ЧМП eller BLASCO). Skipet opererte cruiseseilinger fra Southampton i England til Auckland i Ny-Zealand og Sydney i Australia i perioden 1968–1972 og 1974–1975.[1]
 MS «Sjota Rustaveli» i Sydney, 20. januar 1973 | |||
| Generell info | |||
|---|---|---|---|
| Andre navn | 2000–2003: «Assedo» | ||
| Skipstype | Motorskip • Passasjerskip • Atlanterhavsskip • Cruiseskip • Troppeskip Skipsklasse Ivan Franko-klassen | ||
| Bygget | 1968 | ||
| Flaggstat |  Sovjetunionen | ||
| Register | Klasseselskap PCCCP | ||
| Registerhavn | Odessa | ||
| Rederi | Operatør Svartehavets shippingkompani | ||
| Status | Opphugget i Alang i 2003 | ||
| Kjølstrekking | 11. oktober 1965 | ||
| Sjøsatt | 29. desember 1966 | ||
| Overtatt | 30. juni 1968 | ||
| Kallesignal | UUGF | ||
| IMO‑nr. | 6707753 | ||
| Skrog | Design Seefa 750 | ||
| Tekniske data[a] | |||
| Skrog | Design Seefa 750 | ||
| Lengde | LOA: 175,77 m (577 ft) | ||
| Bredde | 23,55 m (77 ft) | ||
| Dypgående | 8,10 m (27 ft) | ||
| Toppfart | 21,0 kn (39 km/t) | ||
| Hovedmaskin | 2 × Sulzer-Cegielski dieselmotorer | ||
| Ytelse | 21 000 SHK / 15 666 kW | ||
| Tonnasje | 19 567 BRT | ||
| Lasteevne | 5 696 TDW | ||
| Passasjerer | 750 pax | ||
| Mannskap | 220 crew | ||
| a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt | |||
Skipet ble bygget i 1968 av Mathias-Thesen Werft Wismar i DDR, som det fjerde skipet av totalt fem skip i Ivan Franko-klassen.[2] De andre var søsterskipene «Ivan Franko», «Aleksandr Pusjkin», «Taras Sjevtsjenko» og «Mikhail Lermontov», henholdsvis bygget i 1964, 1965, 1966 og 1972.[3][4][5][6]
I 1973 ble skipet ombygget med nye salonger, forlenging av fremre overbygg foran broen og nye stabilisatorer.[1] Etter ombyggingen seilte skipet i cruisetrafikk fra Southampton til populære europeiske regioner som Middelhavet og Kanariøyene.[1] I sommersesongen seilte hun årlig til Skandinavia og Østersjøen.[1]
Etter sammenbruddet av SSSR i 1991 ble hun overført til Ukraina. I 1997 ble skipet solgt til det ukrainske eierselskapet Ocean Agencies, året etter ble hun lagt i opplag ved Illitsjivsk verft i Illitsjivsk, som holdt skipet i stand med vedlikehold.[1] I 2000 ble hun solgt til det vinsentiske rederiselskapet Kaalbye shipping International som omdøpte skipet til «Assedo» (som er Odessa baklengs) og som gikk i cruisetrafikk med seilinger til Svartehavet, Middelhavet og Karibia, så vel som til Vest-Europa.[1]
I august 2003 ble skipet solgt til et indisk skipsopphuggingsselskap.[1] 3. november samme år forlot hun Illitsjivsk i Ukraina med kurs for Alang i India, hvor hun ankom 28. november og straks etter ble grunnsatt på stranden for opphugging.[1][2]
Konstruksjon
redigerSkipet ble bygget ved Mathias-Thesen-Werft i Wismar i Øst-Tyskland (DDR) som verftets byggenummer 128[2], og var det fjerde nybygget i rekken av totalt fem skip av skrogdesigntypen Seefa 750. Hun ble kjølstrukket den 11. oktober 1965 og sjøsatt 29. desember 1966 ved Wismar-verftet.[2][7] Skipet ble navngitt «Sjota Rustaveli» (russisk: «Шота Руставели») etter den georgiske poeten Sjota Rustaveli.[1]
Den 30. juni 1968 ble skipet overlevert fra Wismar-verftet til det statseide sovjetiske rederiselskapet Svartehavets shippingkompani (ukrainsk: Чорноморське морське пароплавство, ЧМП)[2], som satte skipet inn i cruisefart til Auckland i Ny-Zealand og Sydney i Australia med utseiling fra Southampton i England.[1]
Skipet
redigerDekk og fasiliteter
rediger| Nr. | Dekk | Fasiliteter |
|---|---|---|
| 9 | Observasjondekk | Observasjonsplattform |
| 8 | Brodekk | Bar |
| 7 | Soldekk | Soldekk |
| 6 | Båtdekk | Salong, utendørs svømmebasseng og passasjerlugarer |
| 5 | A-dekk / Salongdekk | Salong, barer, butikker, postkontor, kiosk, kino, røkesalong, bibliotek, spillrom, frisør- og skjønnhetssalong, og innendørs svømmebasseng |
| 4 | B-dekk / Promenadedekk | Massasjebad, badstue, gymnasium, suiter og passasjerlugarer |
| 3 | C-dekk / Hoveddekk | Restaurant og passasjerlugarer |
| 2 | D-dekk / Andre dekk | Informasjonsskranken og passasjerlugarer |
| 1 | E-dekk / Tredje dekk | Passasjerlugarer |
Tekniske spesifikasjoner
redigerStørrelse og dimensjoner
redigerMS «Sjota Rustaveli» hadde ved overlevering en tonnasje på 19 567 BRT og en lasteevne på 5 696 TDW.[2] I 1973 ble skipet ombygd med forlenget overbygg som ga en ytterligere tonnasje på 20 146 BRT.[1] Skipet måler en LOA på 175,77 meter (577 fot), en bredde på 23,55 meter (77 fot) og en dypgående på 8,10 meter (27 fot).[2]
Maskin og fremdrift
redigerHovedmaskineriet om bord på «Sjota Rustaveli» var bestående av to 7-sylindede Sulzer-Cegielski 7RND76 dieselmotorer som produserte maks. elektrisk kraft på 21 000 SHP / 15 666 kW, som ga skipet en toppfart på 21,0 knop (39 km/t).[2]
Klassifikasjon
redigerMS «Sjota Rustaveli» var ved overlevering i 1968 klassifisert i det sovjetiske klassifikasjonsselskapet PCCCP.[7]
Galleri
rediger_(Kiel_44.260).jpg)
Referanser
rediger- ^ a b c d e f g h i j k «Soviet MS Ivan Franco "Poet" Class Liners - Page Two». ssmaritime.com. Besøkt 28. april 2024.
- ^ a b c d e f g h «M/S SHOTA RUSTAVELI (1968)». www.faktaomfartyg.se. Besøkt 28. april 2024.
- ^ «M/S IVAN FRANKO (1964)». www.faktaomfartyg.se. Besøkt 28. april 2024.
- ^ «M/S ALEKSANDR PUSHKIN (1965)». www.faktaomfartyg.se. Besøkt 28. april 2024.
- ^ «M/S TARAS SHEVCHENKO (1966)». www.faktaomfartyg.se. Besøkt 28. april 2024.
- ^ «M/S MIKHAIL LERMONTOV (1972)». www.faktaomfartyg.se. Besøkt 28. april 2024.
- ^ a b «Assedo – Проект Seefa 750 (ГДР), тип Иван Франко». fleetphoto.ru (på russisk). Besøkt 28. april 2024.
Eksterne lenker
rediger- (en) IMO 6707753 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) MS «Shota Rustaveli» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen Autoritetsdata
