MS «Ivan Franko»

sovjetisk cruise- og atlanterhavsskip

MS «Ivan Franko», originalt skrevet: «Иван Франко», (IMO: 5415901) var et sovjetisk-registrert kombinert cruise- og atlanterhavsskip som tilhørte det statseide sovjetiske rederiselskapet Svartehavets shippingkompani (ukrainsk: Чорноморське морське пароплавство, ЧМП) i Odesa som opererte skipet i transatlantisk fart mellom Leningrad og Montréal.

MS «Ivan Franko»
«Иван Франко»
Luftfoto av «Ivan Franko» (til høyre) ved Guantanamo Bay Naval Station i Guantánamobukta, 26. juli 1994
Generell info
Andre navn1997–1997: «Frank»
SkipstypeMotorskip
PassasjerskipCruiseskip
Skipsklasse
Ivan Franko-klassen
Bygget1964
Flaggstat Sovjetunionen
RegisterKlasseselskap
РСССР
RegisterhavnOdessa
RederiOperatør
Svartehavets shippingkompani
StatusOpphugget i 1997 i Alang, India
Kjølstrekking28. april 1962
Sjøsatt15. juni 1963
Overtatt14. november 1964
KallesignalUSLI
IMO‑nr.5415901
SkrogSkrogdesign
SeeFa 750
Tekniske data[a]
SkrogSkrogdesign
SeeFa 750
LengdeLOA: 175,00 m
Bredde25,00 m
Dypgående7,80 m
Toppfart21,0 kn (29 km/t)
Hovedmaskin2 × Sulzer Werkspoor dieselmotorer
Ytelse21 000 SHP (15 440 kW)
Tonnasje19 861 BRT
Lasteevne6 007 TDW
Passasjerer750 pax
Mannskap220 crew

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

Skipet ble bygget i 1964 av Mathias-Thesen-Werft Wismar i DDR, som det første av fem skip i Ivan Franko-klassen. I 1997 ble skipet solgt til Polluks Shipping og omdøpt «Frank» med ny hjemsted i Kingstown. Senere samme år ble hun solgt for opphugging i Alang i India, hvor hun ble strandet 21. juli 1997.[1]

Konstruksjon rediger

Skipet ble bygget ved Mathias-Thesen-Werft i Wismar i Øst-Tyskland (DDR) som verftets byggenummer 125,[1] og var det første nybygget av totalt fem skip av skrogdesigntypen SeeFa 750. Hun ble kjølstrukket den 28. april 1962 og sjøsatt 15. juni 1963 ved Wismar-verftet.[1][2] Skipet ble navngitt «Ivan Franko» (russisk: «Иван Франко») etter den østerrikske ukrainskspråklige forfatteren Ivan Franko.[3]

7. oktober 1964 hadde skipet vært igjennom en prøvetur,[1] før hun den 14. november 1964 ble overlevert fra Wismar-verftet til det statseide sovjetiske rederiselskapet Svartehavets shippingkompani (ukrainsk: Чорноморське морське пароплавство, ЧМП), som satte skipet inn i transatlantisk fart mellom Leningrad i Sovjetunionen (SSSR) og Montréal i Canada.[3]

Skipet rediger

Dekk rediger

Nr. Dekk Ref.
9 Observasjondekk [4]
8 Brodekk
7 Soldekk
6 Båtdekk
5 A-dekk / Salongdekk
4 B-dekk / Promenadedekk
3 C-dekk / Hoveddekk
2 D-dekk
1 E-dekk

Tekniske spesifikasjoner rediger

Størrelse og dimensjoner rediger

MS «Ivan Franko» hadde ved overlevering en tonnasje på 19 861 BRT og en lasteevne på 6 007 TDW.[1] I 1974 ble skipet påbygd som ga skipet en ytterligere tonnasje på 20 064 BRT.[3] Skipet måler en LOA på 175,00 meter, en bredde på 25,00 meter og en dypgående på 7,80 meter.[1]

Maskin og fremdrift rediger

Hovedmaskineriet om bord på «Ivan Franko» var bestående av to 7-sylindede Sulzer-Werkspoor dieselmotorer som produserte maks. elektrisk kraft på 21 000 SHP (15 440 kW), som ga skipet en toppfart på 21 knop (29 km/t).[1]

Klassifikasjon rediger

MS «Ivan Franko» var ved overlevering i 1964 klassifisert i det sovjetiske klassifikasjonsselskapet PCCCP.[2]

Galleri rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b c d e f g «M/S IVAN FRANKO (1964)». www.faktaomfartyg.se. Besøkt 18. april 2024. 
  2. ^ a b «Frank – Design Seefa 750 (DDR), Ivan Franko». fleetphoto.ru (engelsk). Besøkt 18. april 2024. 
  3. ^ a b c «Soviet MS Ivan Franco "Poet" Class Liners». ssmaritime.com. Besøkt 19. april 2024. 
  4. ^ «IVAN FRANKO: 1964 - Deck plan from maiden year». Nautiques (engelsk). Besøkt 18. april 2024. 

Eksterne lenker rediger