Ivan Franko-klassen

Ivan Franko-klassen (Prosjekt 301, i Øst-Tyskland kjent som Seefa 750) var en skipsklasse bestående av fem sovjetiske kombinerte cruise- og atlanterhavsskip, som tilhørte de sovjetiske rederiselskapene Baltic Shipping Company (russisk: Балтийское морское пароходство (БМП)) og Black Sea Shipping Company (russisk: Черноморское морское пароходство (ЧМП)). De fem sovjetiske skipene MS «Ivan Franko», MS «Aleksandr Pusjkin», MS «Taras Sjevtsjenko», MS «Sjota Rustaveli» og MS «Mikhail Lermontov» ble bygget i perioden 1963—1972 ved det øst-tyske skipsverftet VEB Mathias-Thesen-Werft i Wismar, DDR. Skipsklassen ble oppkalt etter den berømte ukrainske forfatteren Ivan Franko, og ble kjent som Poet-klassen, ettersom skipene var oppkalt etter ukrainske og russiske poeter.[1]

MS «Aleksandr Pusjkin», sist kjent som MS «Marco Polo», var fra 2005 det siste og eneste gjenværende av de fem skipene i Ivan Franko-klassen som ennå var i drift, skipet ble strandsatt i Alang, den 13. januar 2021 for hugging. Her avbildet i august 1970. Foto: J. Woodall

Tekniske spesifikasjoner og konstruksjonRediger

Ivan Franko-klassen overgikk den tidligere Mikhail Kalinin-klassen som Tysklands (i begge deler av Tyskland) største skipsklasse etter andre verdenskrig. Med en lengde på 176 meter (578 fot), var MS «Ivan Franko» 54 meter (177 fot) lengre enn den tidligere skipsklassen med MS «Mikhail Kalinin» og sine søsterskip. MS «Ivan Franko» var også 7,5 meter (25 fot) bredere, og hadde en brutto(register)tonnasje på 19 861 BRT, nesten tre ganger større MS «Mikhail Kalinin».[1]

Konstruksjonen av Ivan Franko-klassen holdt noen betydelige forskjeller fra moderne skip som ble bygget i vest. Blant annet tilbydde de lugarer for opptil seks personer og hadde tre vannkraner på badene, varmtvann, kaldtvann og sjøvann. Begge disse fasilitetsfunksjonene hadde lengde vært forlatt på de vestlige atlanterhavsskipene. Men skipene i Ivan Franko-klassen omtalte også visse fremtidsrettede fasilitetsfunksjoner, for eksempel var all innkvartering for passasjerer samt mannskap utvendige lugarer med vinduer, og et innendørs / utendørs svømmebasseng med et glidende glasstak som kunne forskyves etter behov for særskilte værforhold.[1]

Skip i klassenRediger

Skip av Ivan Franko-klassen (Seefa 750 / prosjekt 301)
B.nr. Skip Originalt skipsnavn Byggeår Total indre

volum (BRT)

Flaggstat Registerhavn Rederi / Operatør Status Skipsbilde
125 MS «Ivan Franko» MS «Иван Франко» 1964 19 861 BRT[2]   SSSR Odessa Black Sea Shipping Co. Hugget i Alang, India. Strandsatt 21. juli 1997.[2]
126 MS «Aleksandr Pusjkin» MS «Александр Пушкин» 1965 19 860 BRT[3]   SSSR Leningrad Baltic Shipping Co. Hugget i Alang, India. Strandsatt 13. januar 2021.[3]  
127 MS «Taras Sjevtsjenko» MS «Тарас Шевченко» 1966 20 027 BRT[4]   SSSR Odessa Black Sea Shipping Co. Hugget i Alang, India. Strandsatt 29. januar 2005.[4]  
128 MS «Sjota Rustaveli» MS «Шота Руставели» 1968 19 361 BRT[5]   SSSR Odessa Black Sea Shipping Co. Hugget i Alang, India. Strandsatt 28. november 2003.[5]  
129 MS «Mikhail Lermontov» MS «Михаил Лермонтов» 1972 19 872 BRT[6]   SSSR Leningrad Baltic Shipping Co. Sank 16. februar 1986 nær Marlborough Sounds, New Zealand.

Ett besetningsmedlem mistet livet, dødsårsak ubekreftet.[6]

 

ReferanserRediger

  1. ^ a b c «Soviet MS Ivan Franco "Poet" Class Liners». ssmaritime.com. Besøkt 3. oktober 2021. 
  2. ^ a b «M/S IVAN FRANKO (1964)». www.faktaomfartyg.se. Besøkt 3. oktober 2021. 
  3. ^ a b «M/S ALEKSANDR PUSHKIN (1965)». www.faktaomfartyg.se. Besøkt 3. oktober 2021. 
  4. ^ a b «M/S TARAS SHEVCHENKO (1966)». www.faktaomfartyg.se. Besøkt 3. oktober 2021. 
  5. ^ a b «M/S SHOTA RUSTAVELI (1968)». www.faktaomfartyg.se. Besøkt 3. oktober 2021. 
  6. ^ a b «M/S MIKHAIL LERMONTOV (1972)». www.faktaomfartyg.se. Besøkt 3. oktober 2021. 

Eksterne lenkerRediger