Ivan Franko-klassen

Ivan Franko-klassen (Prosjekt 301, i DDR kjent som Seefa 750) var en skipsklasse bestående av fem sovjetiske havgående kombinert cruise- og atlanterhavsskip som tilhørte de sovjetiske rederiselskapene Østersjøens shippingkomapni (russisk: Балтийское морское пароходство (БМП eller BSSC)) og Svartehavets shippingkompani (ukrainsk: Черноморское морское пароходство (ЧМП eller BLASCO)).

Skalamodell av bygg-nr. 129 «Mikhail Lermontov», det femte og siste skipet i rekken av skrogdesign-typen Seefa 750.

De fem sovjetiske skipene «Ivan Franko», «Aleksandr Pusjkin», «Taras Sjevtsjenko», «Sjota Rustaveli» og «Mikhail Lermontov» ble bygget i perioden 1962–1972 ved det østtyske verftet VEB Mathias-Thesen-Werft Wismar i Øst-Tyskland. Skipsklassen var oppkalt etter lederskipet «Ivan Franko» som tok navnet fra den østerrikske ukrainskspråklige forfatteren Ivan Franko. Skipene i Ivan Franko-klassen ble oppkalt etter ukrainske og russiske poeter og var dermed også kjent som Poet-klassen.[1]

Tekniske spesifikasjoner og konstruksjon rediger

Ivan Franko-klassen overgikk den tidligere Mikhail Kalinin-klassen som Tysklands (i begge deler av Tyskland) største skipsklasse etter andre verdenskrig. Med en lengde på 176 meter (578 fot), var «Ivan Franko» 54 meter (177 fot) lengre enn den tidligere skipsklassen med MS «Mikhail Kalinin» og sine søsterskip. MS «Ivan Franko» var også 7,5 meter (25 fot) bredere, og hadde en brutto(register)tonnasje på 19 861 BRT, nesten tre ganger større MS «Mikhail Kalinin».[1]

Konstruksjonen av Ivan Franko-klassen holdt noen betydelige forskjeller fra moderne skip som ble bygget i vest. Blant annet tilbydde de lugarer for opptil seks personer og hadde tre vannkraner på badene, varmtvann, kaldtvann og sjøvann. Begge disse fasilitetsfunksjonene hadde lengde vært forlatt på de vestlige atlanterhavsskipene. Men skipene i Ivan Franko-klassen omtalte også visse fremtidsrettede fasilitetsfunksjoner, for eksempel var all innkvartering for passasjerer samt mannskap utvendige lugarer med vinduer, og et innendørs / utendørs svømmebasseng med et glidende glasstak som kunne forskyves etter behov for særskilte værforhold.[1]

Skip i Ivan Franko-klassen rediger

Seefa 750 / Prosjekt 301: Ivan Franko-klassen
B.nr. Skipsnavn Byggeår Verft Tonnasje Operatør Status Ref.
125 MS «Ivan Franko»

MS «Иван Франко»

1964 Mathias-Thesen-Werft Wismar 19 861 BRT BLASCO

ЧМП

Opphugget [2][3]
126 MS «Aleksandr Pusjkin»

MS «Александр Пушкин»

1965 Mathias-Thesen-Werft Wismar 19 860 BRT BSSC

БМП

Opphugget [4][5]
127 MS «Taras Sjevtsjenko»

MS «Тарас Шевченко»

1966 Mathias-Thesen-Werft Wismar 19 361 BRT BLASCO

ЧМП

Opphugget [6][7]
128 MS «Sjota Rustaveli»

MS «Шота Руставели»

1968 Mathias-Thesen-Werft Wismar 19 567 BRT BLASCO

ЧМП

Opphugget [8][9]
129 MS «Mikhail Lermontov»

MS «Михаил Лермонтов»

1972 Mathias-Thesen-Werft Wismar 19 872 BRT BSSC

БМП

Skipsvrak [10][11]

Galleri rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b c «Soviet MS Ivan Franco "Poet" Class Liners». ssmaritime.com. Besøkt 3. oktober 2021. 
  2. ^ «M/S IVAN FRANKO (1964)». www.faktaomfartyg.se. Besøkt 3. oktober 2021. 
  3. ^ «Frank – Проект Seefa 750 (ГДР), тип Иван Франко». fleetphoto.ru (russisk). Besøkt 1. mai 2024. 
  4. ^ «M/S ALEKSANDR PUSHKIN (1965)». www.faktaomfartyg.se. Besøkt 3. oktober 2021. 
  5. ^ «Marco Polo – Проект Seefa 750 (ГДР), тип Иван Франко». fleetphoto.ru (russisk). Besøkt 1. mai 2024. 
  6. ^ «M/S TARAS SHEVCHENKO (1966)». www.faktaomfartyg.se. Besøkt 3. oktober 2021. 
  7. ^ «Tara – Проект Seefa 750 (ГДР), тип Иван Франко». fleetphoto.ru (russisk). Besøkt 1. mai 2024. 
  8. ^ «M/S SHOTA RUSTAVELI (1968)». www.faktaomfartyg.se. Besøkt 3. oktober 2021. 
  9. ^ «Assedo – Проект Seefa 750 (ГДР), тип Иван Франко». fleetphoto.ru (russisk). Besøkt 1. mai 2024. 
  10. ^ «M/S MIKHAIL LERMONTOV (1972)». www.faktaomfartyg.se. Besøkt 3. oktober 2021. 
  11. ^ «Михаил Лермонтов – Проект Seefa 750 (ГДР), тип Иван Франко». fleetphoto.ru (russisk). Besøkt 1. mai 2024. 

Eksterne lenker rediger

Autoritetsdata