Wikipedia

Liste over fiskearter i Middelhavet

Wikimedia-listeartikkel

Liste over fiskearter i Middelhavet er en oversikt over alle kjente fiskeslag som finnes i Middelhavet. Middelhavet dekker om lag 8% av den totale havoverflaten i verden og er hjemsted for over 700 fiskearter og nesten 10% av de marine artene i verden. Blant dem er tre rundmunner og rundt 90 bruskfisker. Resten er beinfisker.

Med et areal på cirka 2,5 millioner km² er Middelhavet om lag fem ganger større enn Nordsjøen. Havets dypeste punkt er Kalypsodypet på 5 267 meter, men gjennomsnittlig dybde ligger på vel 1 500 meter. Den italienske halvøya deler Middelhavet i et vestlig og et østlig basseng, som begge er delt inn i en rekke mindre bassenger og som representerer forskjellige klimatiske og oseanografiske forhold.

Den opprinnelige fiskefaunaen i Middelhavet kan betraktes som en utarmet del av faunaen i det østlige Atlanterhavet. Under den messiniske salinitetskrisen for omtrent 5,5 millioner år siden tørket Middelhavet ut, og de fleste fiskeartene må ha blitt utryddet.[1] Noen skiftet til å leve i ferskvann, som ferskvannstangkvabbe[2] og noen kutlinger.[3] De eneste fiskene som har levd sammenhengende i området siden Tethyshavets tid er tannkarpene, som lever i fersk- og brakkvann rundt hele Middelhavet.[4]

De opprinnelige fiskeartene i Middelhavet stammer opprinnelig fra Nord-Atlanteren og har migrert naturlig derfra etter at Gibraltarstredet åpnet seg for 5,3 millioner år siden. Dette gjelder arter som for eksempel brisling, lysing, havabbor, rødspette og mange arter av Raja-slekten i skatefamilien (ekte skater). Disse boreale artene lever hovedsakelig i det nordvestlige Middelhavet og i Adriaterhavet.

Mer varmekjære arter stammer fra tropene og forekommer for det meste i den østlige delen av Middelhavet, det vil si i Levantin-bassenget og områder utenfor den tett befolkede kysten av de østlige middelhavslandene. Enkelte arter, som for eksempel leppefiskene junkergylt og Thalassoma pavo, havkarussen Sarpa salpa og pilskate, har vandret fra områder i den tropiske sonen i Atlanterhavet. Vanntemperaturen i Gibraltarstredet er så lav at mange fisker som kunne ha klart seg i den østre delen av Middelhavet, ikke har kunnet vandre inn.

Svartehavet og Det kaspiske hav har en rik fauna av kutlinger tilpasset et liv i fersk- og brakkvann. Noen av disse, som Knipowitschia caucasica[5] og Neogobius melanostomus[6] har vandret ut i Egeerhavet, men Middelhavet er for salt til at disse artene kan bli vanlige.

Middelhavet er også hjem til større fiskearter som er vidt utbredt i hele verden, slik som hvithai, blåhai, makrellstørje, gullmakrell (Coryphaena hippurus), losfisk og multen Mugil cephalus. Det lever rundt 70 endemiske arter i Middelhavet.[7]

Siden åpningen av Suezkanalen i 1869 har nesten 100 nye, tropiske fiskeslag vandret inn i Middelhavet fra Rødehavet, i en prosess kjent som lessepsiansk migrasjon.[8][9] Nesten ingen fisker har vandret den andre veien fra Middelhavet til Rødehavet. Middelhavsfiskene har ikke kunnet etablere seg i det artsrike indopasifiske området der alle økologiske nisjer er opptatt fra før. I det østlige Middelhavet var det derimot mange ledig nisjer som nykommerne kunne utnytte. Mange av immigrantene er også svært tilpasningsdyktige arter med en vid utbredelse nord til Japan, sør til Australia og langt ut i Stillehavet.[1]

Relieffkart som viser havbunnen i Middelhavet

Rundmunner

rediger
 
Elveniøye (Lampetra fluviatilis)

Bruskfisker

rediger

Helhodefisker

rediger

Haier

rediger
 
Bramblehai (Echinorhinus brucus)
 
Havengel (Squatina squatina)
 
Sandtigerhai (Carcharias taurus)
 
Brugde (Cetorhinus maximus)
 
Hvithai (Carcharodon carcharias)

Rokker

rediger
 
Torpedo torpedo
 
Raja miraletus
 
Bølgeskate (Raja undulata)
 
Pteromylaeus bovinus

Beinfisker

rediger
 
Adriatisk stør (Acipenser naccarii)

Størfisker

rediger

Ålefisker

rediger
 
Havål (Conger conger)
 
Murene (Muraena helena)

Piggåler

rediger
 
Bonaparts piggål (Notacanthus bonaparte)

Sildefisker

rediger
 
En gruppe sardiner (Sardina pilchardus) i Det liguriske hav
 
En stor gruppe ansjos (Engraulis encrasicolus) i Det liguriske hav

Maller

rediger

Vassildfisker

rediger
 
Laks (Salmo salar)

Laksefisker

rediger

Laksesildfisker

rediger
 
Flekket perlemorfisk (Argyropelecus hemigymnus) i Messinastredet
 
Hoggormfisk (Chauliodus sloani) i Messinastredet

Øglefisker

rediger
 
Chlorophthalmus agassizi fanget utenfor Sardinia
 
Synodus saurus

Prikkfisker

rediger
 
Lobianchia gemellarii
 
Liten lysprikkfisk (Myctophum punctatum) i Messinastredet

Sanktpetersfisker

rediger
 
Sanktpetersfisk

Torskefisker

rediger
 
Phycis phycis i Kroatia
 
Tretrådet tangbrosme (Gaidropsarus vulgaris)

Beryxfisker

rediger
 
Sargocentron rubrum

Båndfisker

rediger
 
Laksestørje (Lampris guttatus) i Italia

Marulker

rediger

Slangefisker

rediger
 
Ophidion barbatum utenfor kysten av Toscana

Multer

rediger
 
Tynnleppet multe (Liza ramada)

Atherinomorpha

rediger
 
Stor stripefisk (Atherina hepsetus) utenfor kysten av Toscana
 
Stripefisk (Atherina presbyter)

Nålefisker

rediger
 
Trompetfisk (Macroramphosus scolopax)
 
Tangsnelle (Syngnathus typhle) utenfor Kroatia

Ulkefisker

rediger
 
Mero (Epinephelus marginatus)
 
Pterois miles
 
Scorpaena notata utenfor Cartagena
 
Taggknurr (Trigloporus lastoviza) utenfor kysten av Kroatia

Cottidea

rediger

Abborfisker

rediger
 
Apogon imberbis utenfor Marseille
 
Spicara maena i Toscana
 
Svartrygget sommerfuglfisk (Chaetodon melannotus)
 
Vrakfisk (Polyprion americanus)
 
Ørnefisk (Argyrosomus regius)
 
Diplodus sargus
 
Rødpagell (Pagellus erythrinus)

Kutlinger

rediger
 
Glasskutling (Aphia minuta)
 
Didogobius schlieweni
 
Kjempekutling (Gobius cobitis)
 
Gobius vittatus
 
Pomatoschistus marmoratus
 
Rødflekket kutling (Thorogobius ephippiatus)

Tangkvabber

rediger
 
Øyeflekket tangkvabbe (Blennius ocellaris) i Messinastredet
 
Parablennius tentacularis

Fløyfisker

rediger
 
Tripterygion tripteronotum i kroatisk farvann

Dobbeltsugere

rediger
 
Lepadogaster candolii i Italia

Leppefisker

rediger
 
Junkergylt (Coris julis)
 
Thalassoma pavo utenfor Kreta

Jomfrufisker

rediger

Carangoidei

rediger
 
Sugefisk (Remora remora)
 
Seriola dumerili
 
Gaffelmakrell (Trachinotus ovatus) avbildet nær Alonissos i Hellas

Smørfisker

rediger
 
Dødt eksemplar av Stromateus fiatola

Barracudaer

rediger
 
Sphyraena viridensis

Xiphioidei

rediger
 
Tetrapturus belone

Makrellfisker

rediger
 
Spansk makrell (Scomber colias) i Det liguriske hav

Sil- og fjesingfisker

rediger
 
Dvergfjesing (Echiichthys vipera)

Flyndrefisker

rediger
 
Skrubbe (Platichthys flesus)
 
Piggvar (Psetta maxima)
 
Microchirus ocellatus
 
Siganus luridus ved Kárpathos i Hellas

Acanthuroidei

rediger

Fastkjevefisker

rediger
 
Månefisk (Mola mola)
 
Arothron hispidus

Andre

rediger
 
Trepigget stingsild (Gasterosteus aculeatus)

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b Gene S. Helfman, Bruce B. Collette, Douglas E. Facey og Brian W. Bowen (2009). The Diversity of Fishes: Biology, Evolution, and Ecology (2 utg.). Wiley-Blackwell. s. 335–338. ISBN 978-1-4051-2494-2. 
  2. ^ V.C. Almada m.fl. (2009). «Phylogenetic analysis of Peri-Mediterranean blennies of the genus Salaria: molecular insights on the colonization of freshwaters». Mol. Phylogenet. Evol. 52 (2): 424–431. ISSN 1055-7903. doi:10.1016/j.ympev.2009.03.029. 
  3. ^ T. Huyse, J. Van Houdt, F.A.M. Volckaert (2004). «Paleoclimatic history and vicariant speciation in the “sand goby” group (Gobiidae, Teleostei)». Mol. Phylogenet. Evol. 32 (1): 324–336. ISSN 1055-7903. doi:10.1016/j.ympev.2003.11.007. 
  4. ^ T. Hrbek og A. Meyer (2003). «Closing of the Tethys Sea and the phylogeny of Eurasian killifishes (Cyprinodontiformes: Cyprinodontidae)». J. Evolution. Biol. 16: 17–36. ISSN 1010-061X. 
  5. ^ H. Ahnelt, P.G. Bianco og H. Schwammer (1995). «Systematics and zoogeography of Knipowitschia caucasica (Teleostei: Gobiidae) based on new records from the Aegean Anatolian area». Ichthyol. Explor. Freshwaters. 6 (1): 49–60. ISSN 0936-9902. 
  6. ^ a b Eryilmaz L. (2002) A new fish record for the Aegean Sea: round goby Neogobius melanostomus, (Pallas, 1814) (Gobiidae). Israel Journal of Zoology, 48(3): s. 251–252.
  7. ^ Kurt Fiedler: Lehrbuch der Speziellen Zoologie, Band II, Teil 2: Fische. Gustav Fischer Verlag Jena, 1991, ISBN 3-334-00339-6.
  8. ^ «Tilstand og belastninger på hav- og kystmiljøet i Middelhavet». Det europeiske miljøbyrået. 2000. Besøkt 9. april 2014. 
  9. ^ «Check-list of exotic species» (engelsk). CIESM Atlas of Exotic Fishes in the Mediterranean Sea. 2002. Besøkt 9. april 2014. 
  10. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 16. august 2020. Besøkt 16. august 2020. 

Litteratur

rediger
  • Bent J. Muus, Jørgen G. Nielsen: Die Meeresfische Europas. In Nordsee, Ostsee und Atlantik. Franckh-Kosmos Verlag, ISBN 3440078043.
  • Matthias Bergbauer, Bernd Humberg: Was lebt im Mittelmeer? 1999, Franckh-Kosmos Verlag, ISBN 3-440-07733-0.

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Liste_over_fiskearter_i_Middelhavet&oldid=23630194»