Havål

art av strålefinnefisker

Havål (Conger conger) er en svært stor åleart.

Havål
Nomenklatur
Conger conger
(Linnaeus, 1758)
Populærnavn
havål
Hører til
Conger,
havålfamilien,
ålefisker
Økologi
Habitat: på steinbunn i havet
Utbredelse:

Havål er en av de største åleartene. Den kan skilles fra vanlig ål på at den har overbitt. Ryggfinnen begynner over brystfinnene. De aller største eksemplarene blir opptil 3,0 m lange, men som regel er hunnene 1,5–2,0 m. Hannene er aldri over 1 m. Vekta kan bli 65 kg.

Havål finnes fra fjæra ned til 4000 m dyp, men som regel ikke dypere enn 250 m. Den lever på steinbunn og er en rovfisk som jakter på fisker, blekksprut og krepsdyr, for det meste om natta. Utbredelsen strekker seg fra Middelhavet, Svartehavet og Nordvest-Afrika til Midt-Norge og Island.

I 5–15 årsalderen blir havålen kjønnsmoden. Tarmene og andre indre organer forsvinner, og kroppshulen fylles av kjønnsprodukter. Gytingen skjer på 3000–4000 m dyp i vestlige del av Middelhavet og i Atlanterhavet mellom Gibraltar og Azorene. Etter gyting dør de voksne fiskene.

Havål blir fisket kommersielt noen steder i Vest-Europa. Den tas med line, eller som bifangst i forbindelse med annet fiske, spesielt større krabbe- og hummerteiner. Den er også en spennende sportfisk. Blodet er giftig, men giften forsvinner ved koking og steking.

Litteratur rediger

  • P. Pethon (2005). Aschehougs store fiskebok (5 utg.). Oslo. ISBN 82-03-23247-7. 
  • F.E. Moen og E. Svensen (2003). Dyreliv i havet: Nordeuropeisk marin fauna (3 utg.). Kristiansund N: KOM forlag. ISBN 82-90823-541. 

Eksterne lenker rediger

 
Hodet til en havål. Legg merke til den overbitte munnen.