Havmus

fiskeart
Havmus
Havmus
Vitenskapelig(e)
navn
:
Chimaera monstrosa
Linnaeus, 1758
Norsk(e) navn: havmus[1]
(havkatt, hågylling, levremus, gullhå, spelstrenghyse)
Hører til: havmusfamilien,
helhodefisker,
bruskfisker
IUCNs rødliste:
sårbar
Habitat: hav ned til 1000 meter
Utbredelse: øst i Atlanteren fra Vest-Afrika til Island og Nord-Norge

Havmus (Chimaera monstrosa) er en fisk i havmusfamilien. Den kalles også havkatt, gullhå, hågylling, spelstrenghyse, levremus og levrekulp.

BeskrivelseRediger

Havmusen kan bli opptil 1,5 m lang og veie 2,5 kg. Hunnfisken blir størst. Havmusen har et stort hode og en kropp som gradvis smalner bakover til den lange og tynne halen. Fargen er brun med hvite marmoreringer og hvit buk. Øynene er store med grønn linse. Sidelinjen har forgreninger på hodet. Havmusen har en tydelig pigg i første ryggfinne som er forbundet med en giftkjertel. Brystfinnene er store og kan ligne på vinger.

 
Ventralt neseparti hos havmus.
1: Elektrosensorisk organ.
2: Brystfinne.
3: Havmusens karakteristiske tenner.
4: Nesebor.

AdferdRediger

Havmusen lever på bløtbunn fra 50 m til 1000 m. Den kan enkelte steder observeres grunnere. Den lever av forskjellige bunndyr og småfisk. Havmusen har indre befruktning og gyter i april-juni. Eggkapslene er 17 cm lange og 3 cm brede. Når ungene fødes er de omtrent 11 cm lange og ser ut akkurat som de voksne individene.

UtbredelseRediger

Havmusen finnes i Øst-Atlanteren fra Vest-Afrika og nordover til Island og Nord-Norge, samt i de vestlige delene av Middelhavet og Skagerrak. I Norge finnes havmusen langs hele kysten. En art som finnes utenfor Sør-Afrika er muligens også havmus.

Økonomisk betydningRediger

Det foregår ikke noe kommersielt fiske etter havmus. Tidligere er olje fra leveren blitt brukt som smøremiddel og som medisin mot betennelser og stikkskader.

ReferanserRediger

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 2. august 2020. Besøkt 2. august 2020. 

Eksterne lenkerRediger