Brisling

art av strålefinnefisker

Brisling (Sprattus sprattus) er en fisk i sildefamilien. Den kan bli 10-16 cm lang, og fanges i store mengder langs Europas vestkyst, fra Norge til Portugal. En del av brislingen brukes som sardiner eller ansjos, alt avhengig av størrelsen. En betydelig del går også til fiskemelproduksjon.

Brisling
Brisling
Vitenskapelig(e)
navn
:
Sprattus sprattus
Linnaeus, 1758
Norsk(e) navn: brisling[1]
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyr
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Beinfisker
Orden: Sildefisker
Familie: Sildefamilien
IUCNs rødliste:
livskraftig
Norsk rødliste for arter:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 reg-LC-no.svg

LC — Livskraftig
Artsdatabanken (2021)[2]

Habitat: havet
Utbredelse: nordøst i Atlanterhavet

BrislingfisketRediger

 
Brislingfiske på Jelsa 1912
 
Norsk juleansjos lages av brisling.

Brislingfisket foregår i maijuni og varer helt til høsten. Ryfylke-fjordene har mesteparten av fisket.

Fra begynnelsen av 1900-tallet var hermetikkindustrien i sterk vekst, og man trengte mere råvarer. Brislingen ble først fanget med «landnot». Rundt 1910 ble snurpenota tatt i bruk. Stavanger ble etterhvert kjent som Norges «hermetikkhovedstad», og denne «gullalderen» for byen varte frem til 1960-tallet da nedgangen satte inn for fullt. I dag foregår brislingfisket hovedsakelig fra slutten av august til midten av desember, mens det tidligere var et mer sommerfiske. Industrien har spesifikke krav til fiskens kvalitet, blant annet størrelse og fettinnhold. Dette blir hvert år sjekket forut for åpning av fisket, under det såkalte «prøvefiske». En fjord eller fjordavsnitt blir ikke åpnet for brislingfiske dersom fisken ikke holder mål med hensyn til kvalitet.

Fisket etter brisling på Vestlandet har vært dårlig de siste årene. Sildesalgslaget rapporterte i august 2008 at det er tatt opp vel 800 tonn brisling. I 2007 var fangsten bare 161 tonn.

Norske sardinerRediger

Rieber & Søn-konsernet kjøper brislingen og selger den som King Oscar sardiner. Fiskerne får 5,50 kroner per kilo brisling som King Oscar henter med brønnbåt. Levert i Bergen får fiskerne 6,90 kroner per kilo.[3]

AnsjosRediger

Norsk juleansjos produseres av brisling som er litt større enn den som brukes til sardin-produksjon.

ReferanserRediger

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 23. februar 2022. Besøkt 23. februar 2022. 
  2. ^ «Artsdatabankens rødliste for arter». Artsdatabanken. 24. november 2021. Besøkt 23. februar 2022. 
  3. ^ «Beste brislingfiske på årevis». www.bt.no. Besøkt 10. februar 2022. 

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger

 Denne iktyologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.