Åpne hovedmenyen

Kronisk migrene (CM) er en kombinasjon av ulike hodepiner og migrener som opptrer i 15 eller flere dager hver måned over mer enn 3 måneder, hvorav minst 8 dager med typisk migrene. Mange med denne diagnosen kan være feil-diagnostiserte, siden man regner med at mange kan ha medikamentoverforbrukshodepine i tillegg til migrenen. Blant disse kan omkring 50 % regne med å gå tilbake til en episodisk status etter avvenning.[1]

Kronisk migrene er assosiert med signifikant nedsatt helserelatert livskvalitet og uførhet. Sannsynligheten for å være borte fra arbeid/skole og i sosiale sammenhenger er betydelig, sammenlignet med episodisk migrene.[2]

Innhold

Inndeling etter ICHD-3Rediger

Inndelingen under følger International Headache Society (IHS) og er i henhold til gruppen Migrene i ICHD-3.[1] Denne standarden vil bli innlemmet i ICD-11 når International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems lanserer denne, slik ICHD-2 i sin tid ble innlemmet i ICD-10.

Treliste

Kriterier for kronisk migreneRediger

Kriteriene for kronisk migrene følger ICHD-3[1] og er som følger:

Treliste
  • Kriterier
    • (A) Hodepine (migrenelignende eller tensjonlignende(1)) i ≥15 dager/måned i >3 måneder, som oppfyller kriteriene under B og C.
    • (B) Opptrer hos en pasient som har hatt minst 5 anfall som oppfyller kriteriene B–D i (1.1) migrene uten aura og/eller kriteriene B og C i (1.2) migrene med aura
    • (C) I ≥8 dager/måned i >3 måneder, som oppfyller én av følgende(2):
      • (1) kriteriene C og D i (1.1) migrene uten aura
      • (2) kriteriene B og C i (1.2) migrene med aura
      • (3) antatt av pasienten å være migrene ved starten og behandlet suksessfullt med triptaner eller ergot-baserte legemidler
    • (D) Ikke bedre forklart av en annen diagnose under ICHD-3(3)(4)(5).
Noter[1]
  1. Årsaken til at kronisk migrene er skilt ut fra andre episodiske former og varianter av migrene, er at det er umulig å skille de ulike episodene med hodepineanfall hos pasienter som lider så ofte eller konstant av hodepine. Karakteristikkene kan faktisk ikke bare endre seg fra dag til dag, men også i løpet av en enkelt dag. Sånne pasienter er det vanskelig å holde umedisinerte, slik at det lar seg gjøre å observere hodepinens egentlige natur. Derfor blir både migrene uten og med aura regnet med, like som både migrenelignende og tensjonlignende hodepine (men ikke sekundærhodepiner).
  2. Karakterisering av ofte gjentatt hodepine krever at det føres hodepinedagbok, der smerte og assosierte symptomer noteres nøye fra dag til dag i minst én måned.
  3. Fordi tensjonlignende hodepine inkluderes i (1.3) kronisk hodepine, ekskluderes diagnosen (2) tensjonshodepiner og alle dens varianter.
  4. (4.10) nyoppstått daglig vedvarende hodepine kan ha karakteristikker som indikerer (1.3) kronisk migrene. Den siste lidelsen utvikler seg over tid fra (1.1) migrene uten aura og/eller (1.2) migrene med aura; derfor, når kriteriene A–C er oppfylt av hodepine som, entydig, opptrer daglig og uten remisjon etter <24 timer fra den oppsto, skal den kodes som (4.10) nyoppstått daglig vedvarende hodepine. Når man ikke helt husker karakteristikken fra da den oppsto eller den ellers er usikker, skal den kodes som (1.3) kronisk migrene.
  5. Det mest vanlige årsaken på symptomer som indikerer (1.3) kronisk migrene er medikamentoverforbruk, som definert under (8.2) medikamentoverforbrukshodepine. Omkring 50 % av pasientene med diagnosen (1.3) kronisk migrene går tilbake til en episodisk tilstand når drogene avvennes; og sånne pasienter har på en måte blitt feil-diagnostisert som (1.3) kronisk migrene. Likeledes, mange pasienter blir ikke bedre etter avvenning; da er trolig diagnosen (8.2) medikamentoverforbrukshodepine uriktig for disse (gitt at kronisme indusert av medikamentoverforbruk alltid er reversibel). Av den grunn, og på grunn av den generelle regelen om å inkludere alle relevante diagnoser, møter pasienten kriteriene for både (1.3) kronisk migrene og (8.2) medikamentoverforbrukshodepine, og skal kodes for begge lidelsene. Etter avvenning så vil migrenen enten gå tilbake til en episodisk type eller forbli kronisk, og pasienten må re-diagnostiseres tilsvarende; i det siste tilfellet av (8.2) medikamentoverforbrukshodepine kan diagnosen oppheves.

BehandlingRediger

AnfallRediger

Pasienter med kronisk migrene behandles typisk med forebyggende (profylakser) og anfallsmedisiner. De mest vanlige anfallsmedisinene ved milde og moderate smerter er milde smertestillende legemidler, som paracetamol og acetylsalisylsyre. Det er også vanlig å bruke såkalte NSAIDs. Ibux selges i så måte reseptfritt, mens Indocid, Naproxen og Voltaren krever resept og dosering fra lege. Dersom disse ikke gir ønsket effekt prøver ofte triptaner (det finnes sju typer), enten som tabletter (herunder smeltetabletter), nesespray eller injeksjon. Bivirkningene ved bruk av triptaner er ofte milde og forbigående. I noen tilfeller kan man også å prøve en kombinasjon av et triptan og et NSAID.

Siden nausea er vanlig ved migrene trenger noen også et kvalmedempende middel, som for eksempel Afipran.

ForebyggendeRediger

Som forebyggende er det mest vanlig å bruke betablokkere av typen propranolol eller metoprolol, men antiepileptika som valproat og topiramat regnes også som A-preparater (profylakser med høyeste anbefalingsnivå basert på graden av vitenskapelig kunnskapsgrunnlag). Blant medisiner med lavere kunnskapsgrunnlag (B og C-preparater) kan amitryptilin (antidepressiva), gabapentin (antiepileptika), og blodtrykksmidler som lisinopril (ACE-hemmer) og kandesartan (angiotensin II-reseptorhemmer) være aktuelle å prøve.[3]

Ingen av de forebyggende medikamentene anbefales til gravide, og det skal informeres om at forebyggende behandling bør seponeres når graviditet planlegges. Valproat er betydelig teratogent og bør unngås hos fertile kvinner.[3]

BotoxRediger

Pasienter som oppfyller kriteriene for diagnosen kronisk migrene, men ikke har tilfredsstillende effekt av medikamentell behandling (typisk triptaner, opioider, ergotaminer eller analgetikum), kan være aktuelle kandidater for behandling med onabotulinumtoxinA (Botox). Pasienter som fyller diagnosekriteriene for (1.3) kronisk migrene og er behandlingsrefraktære kan søke HELFO om å få behandlingen dekket.[4] Den anbefalte rekonstituerte dosen med Botox for behandling av kronisk migrene er 155–195 enheter (0,1 ml tilsvarer 5 enheter) administrert intramuskulært (IM). med en 30-gauge, 0,5 tommers nål, som injeksjoner på 31–39 steder. Injeksjonene bør fordeles over sju spesifikke hode-/nakkemuskelområder; musculus corrugator supercilii, musculus procerus, musculus frontalis, musculus temporalis, musculus occipitalis, musculus erector spinae (cervikal paraspinal muskelgruppe), og musculus trapezius. Det kan være behov for en 1‑tommers nål i nakkeregionen for pasienter med ekstremt tykke nakkemuskler.

CGRP-hemmereRediger

En nyere form for profylakse er såkalte CGRP-hemmere. Kliniske tester har gitt svært lovende resultater og svært få bivirkninger. Aimovig (erenumab) kom i salg i Norge fra 1. oktober 2018 og er reseptbelagt, men det er fortsatt ikke godkjent for refusjon fra HELFO. Det er imidlertid ventet at dette vil skje i løpet av første halvår i 2019. Refusjonsordningen vil imidlertid trolig kun omfatte et begrenset antall pasienter, siden medikamentene er kostbare. Det er også grunn til å tro at bare nevrologer kan søke om å få medikamentet refundert, men dette er fortsatt uklart. To andre CGRP-hemmere er godkjent av FDA i USA og forventes snart å komme på markedet i Europa og Norge. Dette gjelder Ajovy (fremanezumab) og Emgality (galcanezumab). Et fjerde preparat (eptinezumab) er også forventet i nær framtid.

En normal dose med erenumab utgjør 70 mg og koster i underkant av 5 500,00 kroner i Norge. Noen vil imidlertid trolig trenger dobbel dose (140 mg) til å begynne med. Leverandøren har derfor inngått avtale med noen apoteker, om at pasienter som får resept på dobbel dose får denne til prisen av en enkelt dose. Norske pasienter har imidlertid også anledning til å hente ut resepten på svenske apotek, der prisen på 70 mg (enkel dose) ligger omkring 1 000 norske kroner under prisen i Norge.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d Arnold, M. (2018). Headache Classification Committee of the International Headache Society (IHS) The International Classification of Headache Disorders, 3rd edition. Cephalalgia, 38(1), 1-211. DOI: 10.1177/0333102417738202 PMID 29368949.
  2. ^ Bigal ME, Serrano D, Reed M, Lipton RB. (2008) Chronic migraine in the population: burden, diagnosis, and satisfaction with treatment. Neurology. 2008;71(8):559-66. doi:10.1212/01.wnl.0000323925.29520.e7
  3. ^ a b Lars Jacob Stovner, Erling Tronvik, Knut Hagen (2012) Medikamentell profylakse ved migrene. Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132: 1094-6. doi:10.4045/tidsskr.11.1515
  4. ^ Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine (2014) Retningslinjer for Botox-behandling ved kronisk migrene. NevroNEL, 24. mars 2014, revidert 6. juni 2018. Besøkt 2019-01-13.

Eksterne lenkerRediger

  • Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata