Botulismetoksin

kraftig nervegift, også kjent under merkenavnet Botox
(Omdirigert fra OnabotulinumtoxinA)

Botulinumtoksin (også kalt onabotulinumtoxin og forkortet som BTX og BoNT) er en nervegift (et protein) som lages av bakterien Clostridium botulinum, som blant annet forårsaker botulisme. Botulismetoksinet finnes i åtte varianter, benevnt som onabotulinumtoxin med en bokstav (A, B, C [C1, C2], D, E, F, G og H etter, for eksempel som onabotulinumtoxinA.[1]

Botulinumtoksin

Toksinet regnes blant verdens mest potente naturlig gifter, men på tross av at virkestoffet kan benyttes til å behandle en rekke fysiske lidelser og til kosmetiske formål.[2][3] Botox markedsføres kommersielt under merkevarenavnene Xeomin, Botox og Dysport.

HistorieRediger

Det var den tyske legen og poeten Justinus Kerner (1786–1862) som først utviklet ideen om en mulig terapeutisk utnyttelse av botulinumtoksinet, som han kalte pølsegift.[4] Det var imidlertid en annen tysk lege som i 1870 først forklarte botulisme gjennom det latinske uttrykket botulus, som oversatt til norsk altså betyr pølse. Professor Emile Van Ermengem fra Belgia var den første som i 1895 isolerte bakterien (C. botulinum). Dr. Herman Sommer, ved Universitetet i Florida, var den første som i 1928 klarte å foredle onabotulinumtoxinA (BoNT-A) som en stabil syreutfelling. I 1980 ble Dr. Alan B. Scott, ved Smith-Kettlewell Eye Research Institute, den første som brukte BoNT-A på mennesker, mot skjeling. Han hadde fra 1973 brukt det i eksperimentell behandling av aper.[1]

NervegiftenRediger

Botulismetoksin produseres av den anaerobe sporedannende stavbakterien C. botulinum. Dette toksinet er svært giftig og kan forårsake tilstanden botulisme, som kan gi omfattende og livstruende lammelser ved inntak av mat forurenset av denne bakterien, eller ved sårinfeksjoner med denne bakterien. Giftstoffet virker ved å blokkere overføringen av nervesignaler, slik at blant annet viljestyrt muskulatur lammes og overføringen av nerveimpulser til de indre organer blokkeres. I dagens samfunn er dette heldigvis en meget sjelden tilstand som det finnes god behandling for, så fremt den blir oppdaget i tid.

Botulismetoksinet er en kraftig nervegift som også har blitt produsert som biologisk våpen av flere nasjoner. Det er anslått at 1 gram krystallisert botulinium toksin er nok til å ta livet av mer enn en million mennesker [5].

Dødelig dose for et menneske på 70 kg ved inhalasjon regnes som 0,80–0,90 µg, oralt 0,70 µg, og ved injeksjon 0,09–0,15 µg. Dosen som anvendes til medisinsk injeksjon ligger normalt rundt 0,00073 µg og regnes som trygg; og det få bivirkninger knyttet til medisinsk injeksjonsbehandling med botulinum, selv om det kan medføre noe ubehag.

Medisinsk utnyttelse av BotoxRediger

Benyttelse av botulinum i medisinsk behandling ble først gjennomført av dr. Alan B. Scott i 1980-årene, for behandling av skjeling.[6] Han injiserte Botox i øyemuskulaturen for å korrigere skjeling eller behandle spasmer i øyelokksmuskulaturen. Senere, i 1989, begynte man å benytte Botox-injeksjoner i behandlingen av rynker. Botox er nå godkjent til bruk for en rekke forskjellige tilstander, blant annet mot kronisk migrene hos voksne (PREMT-regimet) og til behandling av vedvarende muskelspasmer i føtter, ankler, håndledd, hender, øyelokk, ansikt, nakke og skuldre hos voksne (for barn kun føtter og ankler). Det brukes dessuten til å behandle overaktiv blære med urinlekkasje (injiseres i blæreveggen) og kraftig svetting i armhulene.

Nevrolog Kristina Devik (Sykehuset Namsos) tror bruk av Botox i behandling kan hjelpe flere som sliter med tensjonshodepine. Hun fikk forskningsmidler fra Helse Nord-Trøndelag for 2019, for å starte en klinisk studie av kronisk tensjonstype-hodepine, noe hun gjør i samarbeid med Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine (St. Olavs hospital i Trondheim). Studieoppstart ble beregnet til rundt Påske i 2019.[7]

Botox mot migreneRediger

 
Alevolære forgreninger av den superiøre gren av nervus maxillaris og sphenopalatinum ganglion

For personer som ikke har god effekt av tradisjonelle forebyggende medikamenter kan onabotulinumtoxinA brukes som profylakse. Norge følger i så måte de europeiske retningslinjene for behandling av migrene med denne nervegiften, som publisert på NevroNEL i 2014.[8] Nevrologer kan gi behandlingen på blå resept. Dette forutsetter imidlertid at mist 2–3 forebyggende medikamenter (se over) har blitt forsøkt uten akseptabelt resultat forut for behandlingen, samt at hodepinefrekvensen reduseres med minimum 30 % for fortsatt behandling på blå resept.[8] Alminnelige leger kan skrive ut onabotulinumtoxinA på vanlig hvit resept, men pasienten må da betale selv.

Ved tradisjonell behandling med botulismetoksinA mot migrene administreres nervegiften til 31–39 ulike innstikk-steder i hode- og nakkeregionen på pasienten, etter en standard kalt PREMT-regimet (egentlig 31 stikk). Det er vanlig å administrere omkring 155–195 IE (internasjonale enheter), men dosen kan variere litt fra pasient til pasient. Alternativt kan man sette ekstra doser på spesielt ømme punkter. Prosedyren er vanligvis moderat smertefull, men den kan medføre små punktblødninger på innstikkstedene. Effekten på hodepinen og bivirkning i form av lammelser i pannemuskelen følger gjerne i løpet av en ukes tid. Hvor godt behandlingen virker er avhengig av flere ting, blant annet hvor responsiv pasienten er og hvor nøye toksinet blir administrert. Unøyaktighet kan gi dårligere resultat og i noen tilfeller også virke mot sin hensikt, altså øke hodepinen.

Botox som nerveblokadeRediger

Ved Nevroklinikken (Nevro øst) på St. Olavs hospital i Trondheim tester man ut botulinumtoksinA som nerveblokade av sphenopalatinum ganglion, en parasympatisk ganglion som fysisk befinner seg i fossa pterygopalatina (mellomansiktet). Testene har gitt svært lovende effekt så langt, både mot migrene og klasehodepine.[9] BotulismetoksinA blir administrert til nerveknuten via øvre del av kinnet med hjelp av et avansert kirurgisk spesialinstrument, kalt MultiGuide, laserteknologi og billeddiagnostikk. Dosen som administreres utgjør typisk 25 IE og må gjentas hver tredje måned.

MultiGuide er utviklet av en gruppe spesialister ved St. Olavs hospital og NTNU. Denne typen behandling er fortsatt på prøvestadiet, selv om et fåtall pasienter med spesielt alvorlige tilstander av hodepine får slik behandling, i mangel av andre effektive behandlingsformer. Behandlingen utføres av et spesialteam ved Nevroklinikken på St. Olavs hospital.

Ved St. Olavs hospital/NTNU skal det også undersøkes om effekten av toksinet kan hjelpe mot magekreft.[10]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Divakara Kedlaya (2018) Botulinum Toxin. Medscape, Jul 13, 2018. Besøkt 2018-12-27.
  2. ^ OnabotulinumtoxinA. Drugs.com, Jul 3, 2018. Besøkt 2018-10-24.
  3. ^ Botox-barna Bergens Tidende
  4. ^ Erbguth, F. J., & Naumann, M. (1999). Historical aspects of botulinum toxin Justinus Kerner (1786–1862) and the “sausage poison”. Neurology, 53(8), 1850-1850. DOI:10.1212/WNL.53.8.1850
  5. ^ Arnon SS, Schechter R, Inglesby TV, et al. Botulinum Toxin as a Biological WeaponMedical and Public Health Management. JAMA. 2001;285(8):1059–1070. doi:10.1001/jama.285.8.1059
  6. ^ Amy Young (2010) Botox or Bust Arkivert 16. desember 2018 hos Wayback Machine.. Departures, March 30, 2010. Besøkt 2018-12-16.
  7. ^ Helse Nord-Trøndelag (2018) Vil lindre hodepine med Botox. Helse Nord-Trøndelag, 26.10.2018. https://hnt.no/nyheter/2018/vil-lindre-hodepine-med-botox
  8. ^ a b Bendtsen, L., Sacco, S., Ashina, M., Mitsikostas, D., Ahmed, F., Pozo-Rosich, P., & Martelletti, P. (2018). Guideline on the use of onabotulinumtoxinA in chronic migraine: A consensus statement from the European Headache Federation. The journal of headache and pain, 19(1), 91.
  9. ^ Ella Berit Mathisen, Christine Ferner Apalnes, Maria Pettersen (2013) Helene fikk sprøytet Botox inn i hjernen. NRK Trøndelag, 5. nov. 2013. Besøkt 2018-12-16.
  10. ^ Gøran T. Andersen (2014) Botox – fra sterk nervegift til potensiell ny kreftmedisin. NTNUmedicine - En fagblogg om medisin og helse ved NTNU, 12. mai 2014. Besøkt 2018-12-16.

Eksterne lenkerRediger

 Denne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.