Jotun
Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. Se mal:referanseløs for mer informasjon. |
En jotun eller jotne (flertall jotner), også kalt turse, rimturse, jutul, jøtul og gyger (kvinnelig jotne), er en kjempemessig skapning i norrøn mytologi som holder til i Jotunheim, der borgen eller stedet Utgard ligger. Jotnene er i noen sammenhenger æsenes fiender, i andre sammenhenger æsenes seksualpartnere. Mange jotner er i besittelse av stor visdom, det gjelder for eksempel Vavtrudne, som kappes med selve hovedguden Odin i kløkt. Kampen mellom jotnene og Tor, jotnenes farligste motstander blant æsene, er et hovedmotiv i de norrøne myter.
_by_M%C3%A5rten_Eskil_Winge.jpg)
Overnaturlige vesener som jotner, riser, tusser og gyger, og siden også troll, har lange tradisjoner i seinere tiders nordiske folketro. Der beskrives de gjerne som kjempestore, onde og gjerne dumme skapninger som lever i fjell og er fiendtlig innstilt mot menneskene.
Betegnelser i norrøn tid og i seinere folkeminneRediger
_-_cropped.png) «Tor hos Trym», fargelitografi av Louis Moe 1898 til skoleplansje. På norrønt ble jotnene omtalt som jǫtunn (flertall jǫtnar), risi eller bergrisi (rise, flertall risar eller bergriser) og þurs eller rimþurs (tusse, flertall þursar, turser, rimturser eller tusser). Kvinnelige jotner ble også kalt gýgr eller gyger (entall og flertall), mens betegnelsen jotunkvinne er mer akdemisk. I Sverige og Danmark finner vi termen jätte og jætte i vanlig bruk. I norske folkeminne lever forestillingene om jotner videre under dialektiske betegnelsene som jutul eller jøtul, ord som er direkte avledet fra jǫtunn. Det engelske ordet ent er i slekt med det norske jotun. Betegnelsen jotun har ellers gitt navn til blant annet Jotunheimen, et høyfjellparti i Sør-Norge som første gang ble kalt dette av Åsmund Olavson Vinje i 1862 etter tidligere også å ha blitt omtalt som Jotunfjeldene. |
Rediger
Det er mange navngitte jotner og kjemper, såvel som kvinnelige gygrer, i den norrøne mytologien. Noen av disse er:
- Fornjot (Fornjótr), urjotne som har gitt opphav til de vestnordiske kongeslektene
- Geirrød
- Gyme
- Hymir
- Loke (Loki), opprinnelig jotne som blandet blod med Odin og ble en slags halvgud
- Menglød (Menglöð)
- Mime (Mímir), den klokeste av alle jotner, vokter kunnskapens brønn under Yggdrasiltreet
- Mokkurkalve, en kunstig jotne av leire
- Natt, gyger, datter av Norve
- Rungne (Hrungne), den sterkeste av jotnene
- Surt (Surtr), ildjotne som vokter Muspelheim
- Suttung (Suttungr), jotne som eide inspirasjonens mjød
- Tjatse (Þjazi), Skades far
- Torre (Þorri Snæsson), jotne og konge over Kvenland (Finland).
- Trym (Þrym), Jotnenes konge, «tussekongen» i Jotunheim.
- Utgards-Loke (Útgarða-Loki) eller Skryme (Skrymir)
- Vavtrudne (Vafþrúðnir), den viseste jotnen i norrøn mytologi
- Yme (Ymir), urjotnen som er opphavet til alle rimtussene
- Æge (Ægir), jotne som rår over havet
