Utgard

For tettstedet i Hvaler kommune i Østfold, se Utgård.

Utgard (norrønt Útgarðar) var i norrøn mytologi det stedet hvor jotnene holdt til. Tidvis ble Utgard framstilt som en borg som lå i Jotunheim, men det er også vanlig å oppfatte det som en verden utenfor Midgard. Den norrøne verden i tidlig middelalder hadde en vag forestilling om jotunheimene som lå et sted hinsides folk. Navnet Jotunheimen som et spesifikt område i den norske fjellheimen er av nyere opprinnelse og kan føres tilbake til 1860-årene og Aasmund Olavsson Vinje, og i en tidligere form også til Jotunfjeldene som ble brukt av Christian Peder Bianco Boeck og Baltazar Mathias Keilhau på området i 1820.

Utgård lå utenfor allfarveg, langt bort og vanskelig til, der hvor jotnene bor. Her fra Dyrhaugstindane i Jotunheimen.

I en versjon av mytologien er Utgard antatt å være den siste av tre verdener som er forbundet til Yggdrasil. De andre to var Åsgard (gudenes bolig) og Midgard (menneskenes bolig). Om Åsgard ligger innerst, ligger Midgard utenfor Åsgard, og ytterst ligger fjell og ødemark, vann og sjøer og til sist ishavet hvor det rår kulde og mørke – og her ligger Utgard. Dette området er farlig for æsene (gudene) og her bor mektige og rike krefter; jotner, gygrer, riser og andre arter som ble til i urtiden og som truer orden i kosmos. Jotnene er farlige for æsene, skjønt de er ikke onde i seg selv, men er farlige ved at når de går utover sine grenser truer de maktbalansen. Å reise til Utgard var like farlig for æsene som det var for jotnene å reise til Åsgard.

I Gylfaginning gjenfortalte Snorre Sturlason om et av eventyrene til Tor og Loke da de besøkte Utgards-Loke i borgen Utgard. Tidvis rådet det øyensynlig fred mellom de ulike kreftene og da kunne jotner og æser samles til drikkelag.

Eksterne lenker

• Danielsen, Therese (2004): Glimt av et fortidig kystlandskap — En landskapsarkeologisk analyse av jernaldergårdsanlegget på Tussøya i Troms (PDF), Masteroppgave i arkeologi