Hval kirke
Hval kirke er en enskipet oktogonal sentralkirke fra 1862, reist av laftet tømmer. Kirken ligger på Hasalhaugen, ved tettstedet Hallingby i Ytre Ådal,[1] som nå inngår i Ringerike kommune i Buskerud. Hval kirke tok i 1864 over som sognekirke i tidligere Ådal prestegjeld, men prestegjeldene ble faset ut i Norge fra 2004. Kirken inngår nå i Hval, Viker og Nes sogn i Ringerike prosti.
| Hval kirke | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område | Ringerike i Buskerud | ||
| Plassering | Hallingby i Ytre Ådal | ||
| Bispedømme | Tunsberg | ||
| Prosti | Ringerike | ||
| Fellesråd | Ringerike | ||
| Sogn | Hval, Viker og Nes | ||
| Byggeår | 1862[1] | ||
| Endringer | 1902, 1924, 1962 | ||
| Kirkegård | Ja, med leggplass | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | Empire[2] | ||
| Arkitekt | Christian Heinrich Grosch | ||
| Teknikk | Lafteverk | ||
| Byggemateriale | Furutømmer | ||
| Takrytter | Ja, kvadratisk med hjelm | ||
| Portal | Vestportal | ||
| Kor | Ja, smalere enn skipet | ||
| Skip | Enskipet oktogonal sentralkirke | ||
| Kirkerommet | |||
| Prekestol | Med 6 fag med enkel fylling i hvert fag | ||
| Døpefont | Formet som dreiet søyle med 8-kantet fot og rund, profilert skål | ||
| Alter | Altertavlen er en kopi av Adolph Tidemands «Oppstandelsen» | ||
| Diverse | Kirken ble innviet 1. oktober 1862 og har ca. 250 sitteplasser | ||
| Beliggenhet | |||
 Hval kirke 60°16′04″N 10°10′28″Ø | |||
| Hval kirke på Commons | |||
Hval kirke har 250 plasser og ble innviet av prost Bugge 1. oktober 1862.[3] Prestene P. F. Broch og Nikolai Friis medvirket under innvielsen.[4]
Kirkestedet
redigerHval kirke bærer navn etter matrikkelgården Hval (gnr. 275 i Ringerike, tidl. matr.nr. 4), omkring 1,5 km nord for den nåværende kirken. På Hval skal det ha stått ei gammel kirke,[5] trolig ei lita stavkirke fra middelalderen, men det er få spor etter den. En gammel dørring av smijern, prydet med dragehoder, skal fortsatt finnes på Hval og kan tenkes en gang i tiden å ha prydet stavkirkedøra.[5] «Gamle Hval kirke» omtales såvidt i sorenskriver (i Ringerike og Hallingdal) Christian Palludans beretning av 1744,[6] men stavkirken må åpenbart alt ha vært borte da, for i 1740 skriver fogden i Ringerike og Hallingdal følgende:[6]
Oppe paa det flade av Haugen siges en Kirke at have staaet hvor han endu ser Tomtestedet og paa gaarden sees endu den Ring som have siddet i Kirkedøren og er en skjøn klingende Malm ligesom de Ringe, der endu findes paa gamle Kirkedøre. I de smaa Houger er det troligt har været Begravelses steder, og er der rimligt, at i førstningen, de begynde at begraves i Kirkegaarder, have de gjort deres Graver runde efter den forrige Maade.
– fogd Ivar Madsen Wiel, 1740
Det gamle kirkestedet kalles i dag Hvalshaugen og omfatter også en flere gravhauger fra jernalderen.[7] Stavkirken på Hval må ha vært anneks under Norderhov kirke, som på den tiden var sognekirke for befolkningen Ytre Ådal. I tiden uten egen kirke må folk i der derfor ha reist den lange veien sør til Norderhov for å gå i kirken. Av prestens manntall for 1664 kan man se at det kun var 47 eller 48 gårdsbruk i hele Ådal, hvorav 72 voksne menn nevnes. Selv om manntallet ikke var nøyaktig, var befolkningen altså svært sparsom i dalen på denne tiden. Man må derfor gå ut ifra at det ikke var befolkningsgrunnlag stort nok til å ha ei egen kirke i Ytre Ådal, siden de fleste gårdene på den tiden nok lå på motsatt side av Ådalselva. Fra Bergsund og nordover var dessuten Viker kirke sognekirke i dalen. Avfolkningen skyldes trolig svartedauden i 1349–1350. Det er imidlertid usikkert om stavkirken på Hval ble stående tom etter denne hendelsen eller om det var omveltningene under reformasjonen i 1536 som førte til at den endelig ble forlatt. Utover på siste halvdel av 1700-tallet og første halvdel av 1800-tallet voks imidlertid befolkningen i Ytre Ådal. Dette førte etter hvert til planer om å føre opp ei ny kirke i bygda.
Da Ådal ble eget prestegjeld ved kongelig resolusjon av 2. februar 1857 ble Viker kirke sognekirke,[4] siden Ytre Ådal ikke opprinnelig inngikk i prestegjeldet. Ved kongelig resolusjon av 25. juli 1860 ble imidlertid Ytre Ådal anneks lagt til Ådal prestegjeld,[4] der altså Viker kirke var sognekirke. Nye Hval kirke ble reist på Hasalhaugen,[4] mellom gårdene Hval og Hallingby, og innviet 1. oktober 1862.[4] Det hevdes at Hasalhaugen skal ha vært et gammelt kirkested, men man vet ikke mer om dette enn hva sagnet hentyder. Sagnet åpner imidlertid for at det kan ha stått enda ei stavkirke i denne delen av bygda. Nye Hval kirke overtok i 1864 som sognekirke i Ådal prestegjeld, og det var den fram til prestegjeldene ble faset ut fra 2004.
Under 100-årsjubileet den 23. september i 1962 uttalte biskopen følgende om kirken:
– biskop Dagfinn Hauge, 1962[4]
Kirkebygget
redigerEksteriør
redigerHval kirke er reist etter de samme tegningene som Begnadalen kirke (brant ned i 1957) i Sør-Aurdal og Nes kirke i Nes i Ådal De opprinnelige tegningene ble gjort av arkitekt Christian Heinrich Grosch i 1854 for Begnadalen kirke, som sto ferdig i 1859. Tegningene ble siden tilpasset kirkene på Nes i Ådal og Hallingby.[7]
Hval kirke er oppført som en enskipet oktogonal sentralkirke, hvor skipet forlenges av et våpenhus, kor og sakristi. Konstruksjonen er reist av laftet tømmer. Skipet har oktogonalt telttak og bærer en takrytter, som understøttes av fire stolper fra gulvet i skipet. Klokkestua er betydelig lavere enn ved Nes kirke og har doble lydglugger i fire himmelretninger. Over klokkestua har takrytteren en middels høy åttekantet hjelm med et kort spir over. Hjelmen er kledd med sink og spiret har kule og vindfløy med årstallet 1862. I øst har skipet et smalere kortilbygg med samme vegghøyde, og i vest et våpenhus som også har samme vegghøyde. Både koret og våpenhuset har sadeltak. Inntil korets østside står et lavt sakristi med brutte østhjørner og telttak. Takene er tekket med røde tegl.
Byggkostnadene var opprinnelig 3 000 daler.[3][4]
Opprinnelig hadde kirken synlige tømmervegger utvendig. I 1902 ble imidlertid veggene avstivet med strekkfisker og utvendig kledt med hvilmalt stående panel. Kirken ble restaurert i 1924.[4] Under restaureringen ble de innvendige malte tømmerveggene kledt med rupanel over et brystpanel med slanke, stående fyllinger. Rupanelen ble deretter tapetsert og malt. Under restaureringen i forbindelse med 100-årsjubileet i 1962 ble kirka pusset opp innvendig og tilført et nytt sakristi.[4]
Interiør og inventar
redigerAltertavlen er en kopi av «Oppstandelsen», malt av Christen Brun i 1879 etter Adolph Tidemands original,[7] som befinner seg i Bragernes kirke i Drammen. Altertavlen ble donert som gave av stortingsmann David Swensen (1826–1904),[7] som drev landbruksskole på gården Skollerud i Ådal i perioden 1857–1874. Kirken er utstyrt med to kirkeklokker, begge støpt av J. Warner & Sons i London, henholdsvis i 1857 og 1861. Orgelet ble bygget av orgelbygger Jørgen Filtvedt i Kristiania og installert i 1890.[6][8][7] Det kostet 2 000 kroner[6] og hadde 9 stemmer.[7] Orgelet har siden får elektrisk belg.[7] Elektrisk lys ble installert i 1934/1935 og elektrisk oppvarming i 1956.[7] Korets vinduer fikk gult glass med malte, innfelte kristne symboler tidlig i 1980-årene.[7] Glassmaleriene ble utført av Veslemøy Stoltenberg og innviet i 1984.[7]
-
Hval kirke 1925 -
Døpefont, alter og altertavle -
Hval kirkestue
Kirkegården
redigerKirken har kirkegård med egen leggplass. Et nytt gravkapell i bindingsverk ble oppført der og innviet den 29. november 1925.[4][7] Til 70-årsjubileet i 1932 fikk kirkegården eget vanningsanlegg.[4] Leggplassen ble utvidet mot vest og sør i 1939 og mot øst og nordøst i 1950.[7]
Hval kirkestue
redigerDirekte på utsiden av kirkegården ligger Hval kirkestue, et relativt nytt og moderne anlegg omgitt av en romslig parkeringsplass. Kirkestua leies ut til møter, barnedåper, barnebursdager, konfirmasjoner og annet minnesamvær. Den er utrustet med moderne kjøkken og HC-toalett, og har plass for inntil 60 personer ved selskap og cirka 80 ved møter.
Referanser
rediger- ^ a b Brendalsmo, Jan; Eriksson, Jan-Erik G. (2015) Kildegjennomgang. Middelalderske kirkesteder i Buskerud fylke. NIKU, på oppdrag for Riksantikvaren, juni 2015. DOI: http://hdl.handle.net/11250/296664
- ^ Rasmussen s. 525.
- ^ a b Røste, Oddvar (1995). En varde i distriktet: Ringerikes blad 150 år. Hønefoss: Ringerikes blad.
- ^ a b c d e f g h i j k Gjerdi, Andreas (1973). Ringerikes kirker: «Hval kirke». Oslo: For Kristus og kirken. s. 23–24.
- ^ a b Borgen, Per Otto (2000). Ringerike. Drammen: Forlaget for by- og bygdehistorie. s. 82. ISBN 8291649065.
- ^ a b c d Hegna, Hans (1957). Ådal 1814–1914. Drammen: [s.n.] s. 145–146 og 191–192.
- ^ a b c d e f g h i j k l Sigrid Marie Christie, Håkon Christie (2012). «Hval kirke». Norges Kirker. Norsk institutt for kulturminneforskning. Besøkt 3. desember 2024.
- ^ Christie, Sigrid (1993). Norges kirker III. Oslo: Land og kirke. s. 155. ISBN 8205206678.
Kilder
rediger- Rasmussen, Alf Henry (1993). Våre kirker. Norsk kirkeleksikon. Kirkenær: Vanebo forlag. s. 553. ISBN 82-7527-022-7.
Eksterne lenker
rediger- (no) «Hval kirke». Kirkesøk. Den norske kirke.
- (no) «Hval kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- (no) «Hvalshaugen». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.