Gregers Gram (1846–1929)
- For sønnesønnen, motstandsmannen med samme navn, se Gregers Gram (1917–1944)
| Gregers Gram | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Gregers Winther Wulfsberg Gram 10. desember 1846[1][2]  Moss | ||
| Død | 1. august 1929[3][2] (82 år) Bydel Vestre Aker | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund |
||
| Barn | Harald Gram |
||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo |
||
| Beskjeftigelse | Politiker, dommer |
||
| Parti | Høyre |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
| Utmerkelser | Serafimerordenen |
||
Gregers Winther Wulfsberg Gram (født 10. desember 1846 i Moss, død 1. august 1929 i Vestre Aker) var en norsk jurist og politiker (H).
Gram var utdannet cand.jur. fra Det Kongelige Frederiks Universitet. Han ble ansatt i Justisdepartementet i 1873. Fra 1875 var han tilsatt ved De blandede domstoler i Egypt, der europeiske jurister virket sammen med egyptiske dommere. Han var først medlem av retten, senere rettsformann, i Ismailia. Deretter arbeidet han ved retten i Kairo, i Mansourah, og til slutt i Alexandria fra 1879 til 1882. Etter å ha vendt tilbake til Norge ble han konstituert amtmann i Nordland i 1883 og deretter ekstraordinær assessor (dommer) i Høyesterett i 1884.
I Emil Stangs første regjering var Gram Norges statsminister i Stockholm 1889–91. Her knyttet han sterke bånd både til kongen og viktige politiske kretser i Sverige, og er i ettertid blitt nevnt som den kanskje beste talsmann for Norges sak blant de som innehadde dette embedet. Etter et mellomspill som dommer i Høyesterett ble han igjen Norges statsminister i Stockholm i Francis Hagerups første regjering 1895–98.
Gram var 1898–1915 stiftsamtmann i Hamar stiftsamt og amtmann i Hedemarkens amt. Her fikk han et godt ettermæle for sin store innsats for jordbruk, skogbruk og kommunikasjoner.
Ved opprettelsen av Den faste voldgiftsdomstol i Haag i 1899, ble Gram oppnevnt som norsk medlem. Oppnevnelsen var for seks år, men ble fornyet så lenge han levde. Han ble en av domstolens mest benyttede dommere, og tjente som voldgiftsdommer i flere høyt profilerte saker. Han vant et internasjonalt ry, og fikk flere smigrende tilbud om stillinger i diplomatiet som han takket nei til. Dette omfattet blant annet posisjoner som svensk-norsk ambassadør i flere europeiske hovedsteder, og et tilbud fra prins Georg av Hellas om å bli gresk høykommissær på Kreta.
Gram ble i 1889 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden. I 1893 ble han forfremmet til storkorset av St. Olavs orden «for fortjenstfuld Udførsel af ham overdraget internationalt Hverv». I 1898 ble han utnevnt til ridder av Serafimerordenen..[4]
Gregers Gram var far til byfogd i Oslo Harald Gram og farfar til motstandsmannen Gregers Gram.
ReferanserRediger
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, 985
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, 9. okt. 2017, Gregers Winther Wulfsberg Gram, Gregers_Gram_-_1
- ^ Stortinget og statsrådet : 1915-1945. B. 1 : Biografier : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914, 58
- ^ Per Nordenvall: Kungliga Serafimerorden 1748-1998, Stockholm 1998, side 400-401, med fargefoto av hans ridderplate med slektsvåpenet som henger i Riddarholmskyrkan i Stockholm. Omtale også i artikkel av Hans Cappelen: «Norske Serafimerridderes våpenskjold», Heraldisk Tidsskrift, bind 2, side 233-242, København 1965-1969