Geitramsslekta

planteslekt

Geitramsslekta (Chamaenerion) er ei slekt i mjølkefamilien.

Geitramsslekta
Chamaenerion fleischeri
Nomenklatur
Chamaenerion
Ség.
Populærnavn
geitramsslekta
Klassifikasjon
Rikeplanter
Gruppekarplanter
Gruppeblomsterplanter
Gruppeegentlige tofrøbladete planter
Ordenmyrteordenen
Familiemjølkefamilien
TribusEpilobieae
Økologi
Antall arter: 8
Habitat: som regel steinete og fuktige steder
Utbredelse: arktiske og tempererte strøk på den nordlige halvkule
Inndelt i

se egen seksjon

Beskrivelse rediger

 
Formeringsrøtter hos geitrams

Disse plantene er opprette, flerårige urter som vokser i tette bestander og sprer seg med krypende formeringsrøtter. Bladene er som regel spredte; de er sittende ved basis av stengelen og har bladstilk lenger opp. Blomsterstanden er en klase eller et aks. Blomsten er firetallig og skiller seg Epilobium i snever betydning ved å ha en antydning til tosidig symmetri (zygomorfi). Kronrør mangler. Kronbladene er rosa til rosa-purpur, men kan sjeldent være hvite. Det er åtte pollenbærere som er omtrent like lange. Griffelen er først tilbakebøyd, men retter seg opp når pollenbærerne bøyer seg tilbake. Arret har alltid fire fliker. Plantene produserer mange frø med hvite hår som spres med vinden.[1][2][3]

Slekta er utbredt i arktiske og tempererte strøk på den nordlige halvkule. De fleste artene vokser i Eurasia, noe som er uvanlig i mjølkefamilien som ellers har et tyngdepunkt på den vestlige halvkule. Artene i slekta vokser på fuktige, steinete steder i høyfjellet eller langt mot nord. Geitrams er et unntak og vokser på ulike forstyrrete voksesteder i temperert klima.[3][2]

Systematikk rediger

Taksonomien til disse plantene er komplisert. Noen botanikere mener at de er en spesialisert delgruppe innenfor mjølkeslekta (Epilobium) der de skal regnes til seksjon Chamaenerion. En fylogenetisk studie fra 1994 basert på DNA-sekvensering viste at geitramsslekta er søstergruppen til mjølkeslekta i snever betydning, og i de fleste moderne oversikter er geitramsslekta ei selvstendig slekt. Chamaenerion og Epilobium utgjør stammen Epilobieae i mjølkefamilien (Onagraceae).[4][3]

Det korrekte vitenskapelige navnet er svært omstridt. Chamaenerion kommer fra gresk chamai (χαμαί), «lav», «nær bakken» og nerion (νήριον), «oleander». Navnet ble brukt før Linnés tid av blant annet Gesner (1561) og Tournefort (1700). Den første formelt gyldige beskrivelsen var ved Jean-François Séguier i 1754. Linné selv regnet disse plantene til Epilobium, men han var kjent med forskjellene mellom de to gruppene.[5]

Constantine Samuel Rafinesque forkortet det vitenskapelige navnet til Chamerion i publikasjoner fra 1818 og 1833. En gyldig beskrivelse av Chamerion kom likevel ikke før ved Josef Holub i 1972. Alexander N. Sennikov argumenterer i en artikkel fra 2011 for at Chamaenerion er riktig, og denne formen brukes nå av de fleste autoriteter unntatt Flora of China.[6][5]

Delgrupper rediger

Slekta omfatter åtte arter som fordeles på to seksjoner.[3][6][7]

Referanser rediger

  1. ^ C. Grey-Wilson og M. Blamey (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding. Teknologisk Forlag. s. 262–263. ISBN 82-512-0355-4. 
  2. ^ a b «Chamerion». Flora of China. Besøkt 9. oktober 2015. 
  3. ^ a b c d W.L. Wagner, P.C. Hoch og P.H. Raven (2007). Revised classification of the Onagraceae (PDF). Systematic botany monographs. The American Society of Plant Taxonomists. s. 77–81. ISBN 978-0-912861-83-8. 
  4. ^ D.A. Baum, K.J. Sytsma og P.C. Hoch (1994). «A phylogenetic analysis of Epilobium (Onagraceae) based on nuclear ribosomal DNA sequences». Systematic Botany. 19 (3): 363–388. ISSN 1548-2324. JSTOR 2419763. doi:10.2307/2419763. 
  5. ^ a b A.N. Sennikov (2011). «Chamerion or Chamaenerion (Onagraceae)? The old story in new words». Taxon. 60 (5): 1485–1488. ISSN 0040-0262. JSTOR 41317556. 
  6. ^ a b J. Holub (1972). «Taxonomic and nomenclatural remarks on Chamaenerion auct». Folia geobotanica & phytotaxonomica. 7: 81–90. ISSN 1211-9520. doi:10.1007/BF02856384. 
  7. ^ «Epilobium [sic!]». Plants of the World Online. Kew Science. Besøkt 13. august 2023. 

Eksterne lenker rediger