Constantine Samuel Rafinesque
Constantine Samuel Rafinesque-Schmalz (født 22. oktober 1783 i Galata (Tyrkia), død 18. september 1840) var en naturforsker fra USA. Rafinesques far var fransk og moren tysk. Han ble spesielt kjent for forskningen angående mayaenes skrift.
| Constantine Samuel Rafinesque | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. okt. 1783[1][2][3] Konstantinopel | ||
| Død | 18. sep. 1840[1][2][3] (56 år) Philadelphia | ||
| Beskjeftigelse | 14 oppføringer
Botaniker, karsporeplanteekspert, bryolog, entomolog, zoolog, biolog, arkeolog, malakolog, karcinolog, mykolog, iktyolog, oppdagelsesreisende, meteorolog, naturviter
|
||
| Nasjonalitet | USA |
||
| Medlem av | Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina (1820–), American Academy of Arts and Sciences, American Antiquarian Society |
||
| Utmerkelser | Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow |
||
Liv og virkeRediger
BakgrunnRediger
Han vokste opp i Marseille og var overveiende autodidakt: Han lærte seg selv latin og gresk i tenårene, og samlet på planter.
ForretningsmannRediger
Da den franske revolusjonen brøt ut, forlot han Frankrike. Fra 1802 til 1805 reiste han til USA, og i Philadelphia gikk han i kjøpmannslære og pleide kontakter med naturforskere. Deretter slo han seg ned i Palermo som fremgangsrik kjøpmann. Det gikk så bra at han kunne trekke seg tilbake fra yrket i 1809, og siden da viet han seg helt til forskningen. I 1808 ble han innvalgt i American Academy of Arts and Sciences.
Det var på Sicilia at han endret navn til Rafinesque-Schmaltz, ved å henge morens pikenavn på etternavnet. Han ville helst ikke bli tatt for franskmann nå under Napoleonskrigene; han pleide meget kontakt med engelskmennene og ville ikke sette de forbindelsene i fare. I en tid at han var sekretær for den amerikanske konsul på Sicilia.
ForskerRediger
Etter at hans sønn døde, vendte han i 1815 tilbake til USA. Under reisen led han skipbrudd og mistet da storparten av sitt omfangsrike bibliotek og sin malakologiske samling. Han slo seg ned i New Tork og bygde opp sin ny naturaliesamling.
Rafinesque syslet med botanikk og zoologi og beskrev mange europeiske og nordamerikanske arter av planter, fisk og bløtdyr.[4] Planteslekten Rafinesquia er oppkalt etter ham. Hans renomme som botaniker led under heftig motbør på grunn av ting han skrev i sitt verk Florula Ludoviciana i 1817. Men i 1819 ble han professor for botanikk ved Transylvania University i Lexington. Han forlot imidlertid universitetet i 1826 etter en strid med rektor der. Han trakk seg tilbake til Philadelphia og forsøkte seg, med liten fremgang, å grunnlegge vitenskapelige tidsskrifter. Han publiserte mange bøker og artikler, handlet med innsamleder naturalier og holdt offentlige foredrag.
Rafinesque-Schmaltz prøvde seg også som antropolog.
Rafinesque oppdaget rundt 1830 at mayaindianernes tallsystem var basert på en punkt-linje-skrift. Han antok også at de funne hieroglyfene motsvarte et språk som fortsatt snakkes av mayafolket.
Et grunnleggende verk i iktyologien er Indice d'ittiologia siciliana; ossia, catalogo metodico dei nomi latini, italiani, e siciliani dei pesci, che si rinvengono in Sicilia disposti secondo un metodo naturale e seguito da un appendice che contiene la descrizione de alcuni nuovi pesci siciliani som Rafinesque publiserte i 1810 mens han bodde på Sicilia. Dette verket inneholder de eldste gyldige beskrivelsene av familier av fisk.[5]
ReferanserRediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Constantine-Samuel-Rafinesque, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6r211c2, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ A.C. Wheeler (1988). «An appraisal of the zoology of C. S. Rafinesque». Bulletin of Zoological Nomenclature. 45: 6–12. ISSN 0007-5167.
- ^ R. van der Laan, R. Fricke og W. N. Eschmeyer (2013). «Catalog of Fishes, Family Group Names, elektronisk utgave». California Academy of Sciences. Arkivert fra originalen 10. oktober 2014. Besøkt 22. februar 2013.