Conrad Gesner
Conrad Gesner (også som Konrad Gessner, Conrad von Gesner, Conradus Gesnerus; født 26. mars 1516, død 13. desember 1565) var en sveitsisk naturforsker, bibliograf og generelt en polyhistor. Han var velkjent som botaniker, lege, zoolog, og som lingvist. Hans fembindsverk Historia Animalium (1551–1558) er betraktet som et tidlig standardverk i moderne zoologi, og med De Rerum Fossilium (1565) grunnla han faget paleontologi. Plantefamilien Gesneriaceae er oppkalt etter Gesner. Han er betegnes ved forfatterforkortelsen Gesner når botaniske navn siteres.[5]
| Conrad Gesner | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. mars 1516[1] Zürich (Old Swiss Confederacy)[2][3] | ||
| Død | 13. des. 1565[1] (49 år) Zürich (Old Swiss Confederacy)[4][3] | ||
| Beskjeftigelse | Lingvist, zoolog, fjellklatrer, lege, bibliograf, universitetslærer, biolog, botaniker, ornitolog, birøkter, naturviter | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Université de Strasbourg University of Bourges Université de Montpellier | ||
| Nasjonalitet |  Sveitsisk | ||
| Gravlagt | Grossmünster | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn og utdannelse rediger
Conrad Gesner ble født i Zürich i 1516 som sønn av Ursus Gesner, en buntmaker.[6] Faren innså at sønn var intelligent og flink, og fikk sendte ham til en grandonkel som dyrket og samlet medisinske urter. Her ble den unge Conrad kjent med mange planter og deres medisinske bruk. Det førte ham til en livslang interesse i naturhistorie.
Gesner begynte med høyere studier ved Carolinum i Zürich[7] hvor han han begynte på Fraumünsterkirkens seminar og studerte latinske klassiskere. Han imponerte sine lærere i såpass stor grad at noen av dem, blant annet Oswald Myconius og Heinrich Bullinger, hjalp ham med midler for å fortsette sin utdannelse ved universiteter som Strasbourg og Bourges (1532–1533). En av lærerne fungerte faktisk som en fosterfar for ham etter hans egentlige far ble drept i slaget ved Kappel i 1531, en væpnet konflikt mellom protestanter og katolikker. Etter farens død forlot han Zürich og reiste til Strasbourg. Her utvidet Gesner sin kunnskap i gamle språk ved å studere hebraisk ved universitetet. I 1535 fordrev religiøse uroligheter ham tilbake til Zürich hvor han kom til å inngå et forhastet og uklokt ekteskap. Hans venner kom han igjen til hjelp og gjorde det mulig for ham i 1536 å studere ved Basel.[8]
Gjennom hele sitt liv var Gesner opptatt og interessert i naturhistorie, og samlet prøver og beskrivelser av dyreliv gjennom reiser og omfattende brevveksling med venner og andre lærde. Hans tilnærmelse til forskning og vitenskap besto av fire hovedkomponenter: observasjon, disseksjon, reiser til fjerne land, og nøyaktig beskrivelse. Framveksten av nøyaktig observasjon var nye for renessansens lærde ettersom det var vanlig å støtte seg fullstendig på antikkens forfattere for sin forskning, uten i større grad å etterprøve om den gamle kunnskapen var riktig eller udatert.[9]
Gesner døde av pest året etter at han ble adlet den 13. desember 1565.
Karriere rediger
I 1537 sørget hans venner og støttespillere for å skaffe ham et professorat i gresk ved det nyopprettede akademi i Lausanne (som da tilhørte Bern). Her hadde han friheten til å hengi seg til vitenskapelige undersøkelser, særlig innen botanikk.
Etter tre år med undervisning kunne Gesner reise til det berømte medisinske Universitetet i Montpellier hvor han mottok sin doktorgrad i 1541 fra Basel. Han bosatte seg deretter for å praktisere medisin i Zürich hvor han også hadde posisjonen som foreleser i aristotelisk fysikk ved Carolinum, forløperen til Universitetet i Zürich.
Etter 1554 ble han bylege i Zürich og der, bortsett fra noen få reiser til fremmede land, og årlige botaniske reiser i sommermånedene i sitt eget land, ble resten han resten av livet. Han henga seg til å forberede utgivelser av mange emner innen ulike akademiske fag, men til tross for dette var han også aktiv som lingvist. I 1555 utga han en bok ved tittelen Mithridates de differentis linguis, en redegjørelse av 130 kjente språk og med Fader vår gjengitt i 22 ulike språk.
Historiae animalium rediger
Gesner store zoologiske verk, Historiae animalium, var et leksikalsk verk på rundt 4 500 sider i fire bind om dyrelivet. Det utkom i Zürich mellom 1551 og 1558 med beskrivelser av quadrupedie (eller tetrapoder, firefotede dyr), amfibier, fugler, og fisk. Et femte bind om slanger ble utgitt i 1587. En tysk oversettelse av de fire første bindene titulert Thierbuch ble utgitt i Zürich i 1563. Dette bokverket er betraktet som det første zoologiske verk, og bygget en bro var antikken og middelalderens vitenskap og til den moderne.
I Historiae animalium kombinerte Gesner data fra gamle kilder, som Det gamle testamente, Aristoteles, Plinius den eldre, folkeminne, og middelalderens bestiarier, og la til sine egne observasjoner. Han opprettet en ny, omfattende beskrivelse av dyreriket. Dette var det første forsøket fra noen å beskrive mange dyr nøyaktig. Bokverket var i motsetningen til mange andre verk på denne tiden illustrert med håndkolorerte tresnitt tegnet fra personlige observasjoner av ham selv og sine kollegaer.[9] Gesner var den første til å beskrive brunrotte og marsvin i Europa.[10]
Selv om han forsøkte å skille observerte fakta fra myter og folkelige misforståelser og var kjent for sin nøyaktige beskrivelser av mange dyr i Historiae animalium, inkluderte han også fiktive dyr som han nødvendigvis ikke med selvsyn hadde studert, som enhjørning og basilisk (som drager), men som han plukket opp fra middelalderens bestiarier. Likevel tvilte han på presisjonen på de meninger og oppfatninger som han støttet seg på, eller på gyldigheten av mange av de illustrasjoner han inkluderte, noe han uttrykte klart. Foruten planter og dyrs mulige nytte for folk, var Gesner interessert i lære om dem grunnet de moralske lærdommer de kunne gi og den guddommelige sannhet de kunne fortelle. Han gikk like detaljert om en del uvirkelige dyr som med virkelige.[11] Senere i 1556 kombinerte han sin kunnskap om faktiske (og fiktive dyr) i sin utgave av verkene til Claudius Aelianus (død 235).
Historiae animalium består blant av skisser av mange velkjente dyr, inkludert enhjørninger og havfruer. Han kunne virkeliggjøre mange av sine verker grunnet det store nettverk han etablerte med andre naturforskere over hele Europa, blant annet John Caius, engelsk hofflege hos tudorene, og med på å grunnlegge Gonville and Caius College ved University of Cambridge.[12] Ikke bare sendte de ham sin ideer, men også planter, dyr og steiner. Han gjengjeldte tjenestene, og fikk nye prøver, blant annet ved at han velvillig ga navn til planter etter venner og de han brevvekslet med.[11]
Religion rediger
Det var meget stor religiøs spenning på den tiden hvor Historiae animalium ble utgitt. Under pave Paul IV, kjent som il terribile grunnet sitt skrekkregime, mente at de religiøse meningene til en forfatter forurenset hele hans forfatterskap.[13] Ettersom Gesner var protestant ble hans verker inkludert på den katolske kirkes liste over forbudte bøker, Index Librorum Prohibitorum. Selv om de religiøse spenningene var store greide Gesner selv å opprettholde vennskap på begge sider av de kristne motsetningene. Faktisk protesterte katolsk bokhandlere i Venezia mot inkvisisjonens totalforbud mot Gesners bøker, og en del av hans verker ble til sist tillatt etter at de hadde blitt «renset» for sine doktrinære feil.[11]
Andre verker rediger
I 1565 kom verket De Rerum Fosilium («Om ting som graves opp av jorda»), som markerer starten på paleontologifaget. Gesner var opptatt av presis beskrivelse, klassifisering og navngiving av objektene, og sjøl om han tok feil i mangt, er mange av beskrivelsene hans overraskende korrekte. I alle sine zoologiske og paleontologiske verk brukte han dessuten illustrasjoner, som han mente kunne beskrive arter bedre enn mange ord. Illustrasjonene er temmelig enkle tresnitt, men gir interessante blikk inn i de tidlig moderne naturvitenskapenes univers.
Utenfor vitenskapelige miljøer er Gesner best kjent for sin kjærlighet til fjellet og for sine mange fjellturer. I skriftet Libellus de lacte et operibus lactariis skildrer han de mange undrene en vandrer kan oppleve i fjellet. Han var fast besluttet på å klatre minst ett fjell hvert år – ikke bare for å samle planter, men også for å styrke kroppen. I 1555 utga Gessner Descriptio Montis Fracti sive Montis Pilati, som er en skildring av en tur til toppen Gnepfstein (1920 m) i Pilatuskjeden.
Gessner var avbilda på de sveitsiske 50-francsedlene som var i omløp mellom 1978 og 1994.
Verker rediger
- 1537 Gresk-latin ordbok
- 1541 Enchiridion historiae plantarum
- 1542 Catalogus plantarum (1542)
- 1545 Bibliotheca universalis (red. J. Simler 1574)
- 1545 Libellus de lacte et operibus lactariis
- 1548 Pandectarum sive partitionum universalium libri xxi
- 1551–1558 Historiae animalium
- #1551 Quadrupedes vivipares
- #1554 Quadrupedes ovipares
- #1555 Avium natura
- #1558 Piscium & aquatilium animantium natura
- 1552 Thesaurus Euonymi Philiatri
- 1553 Corpus Venetum de Balneis
- 1555 Mithridates de differentis linguis
- Historia Plantarum (red. 1750)
- Der ... Theil des köstlichen und theuren Schatzes Euonymi Philiatri. Bind 2. Geßner, Zürich / Straub, S. Gallen 1583 Digital utgave hos Universitetet og statsbiblioteket i Düsseldorf
Referanser rediger
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Геснер Конрад, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brummitt, R.K.; C.E. Powell (1992): Authors of Plant Names. Royal Botanic Gardens, Kew. ISBN 1-84246-085-4.
- ^ «Conrad Gesner» Arkivert 20. juni 2016 hos Wayback Machine.. eNotes.com.
- ^ Carolinum var en forløper til den teologiske fakultetet ved Universitetet i Zürich
- ^ Pettitt, George A.: «Conrad Gesner». Britannica.
- ^ a b North, Michael: «Conrad Gesner’s Historiae Animalium» Arkivert 18. august 2010 hos Wayback Machine.. US National Institute of Health
- ^ Freye, H.A.; Thenius, E. (1968): Die Nagetiere. Grzimeks Tierleben. (B. Grzimek, red.) Bind 11. Zürich: Kindler. s. 204–211.
- ^ a b c Scott, Michon: «Conrad Gesner». Strangescience.net
- ^ Leu, Urs; Keller, Raffael; Weidmann, Sandra (2008): Conrad Gessner's Private Library, BRILL, s. 33
- ^ Schmitt, Charles B.; et al. (1990): The Cambridge History of Renaissance Philosophy. Cambridge University Press. ISBN 0-521-39748-0., s. 46
Eksterne lenker rediger
- (en) Conrad Gesner – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Online versjon av Insectorvm Sive Minimorum Animalivm Theatrvm fra GDZ
- Conrad Gesners Thierbuch, Vogelbuch, Fischbuch, Schlangenbuch, De Scorpione, tyske reproduksjoner av Historiae animalium
- Urs B. Leu: Konrad Gessner på tysk, fransk og italiensk i onlineversjonen av Sveitsisk historieleksikon.
- The Natural History of Horses, with Memoir of Gesner av Charles Hamilton Smith
- Bilder fra Icones Animalium... 1560.
- Konrad Gessner av Urs B. Leu
- En digital kopi av Gessners Historiae Animalium